Europa blør

Nå ser alle mot Irland. Men i mange europeiske land opplever sykepleiere å få redusert lønna og mister goder på grunn av harde budskjettkutt.

Den 18. oktober skulle være en gledens dag i Dublin for en gruppe unge irer. Denne dagen fikk de vitnemålet som viser at fire års sykepleierutdanning er fullført.

I Irland består sykepleierutdanningen av tre år på høyskolenivå pluss et fjerde praksisår, en slags turnustjeneste, der studentene jobber i praksis og får studentlønn. Irland trenger unge og godt utdannete mennesker. Og irene er stolte av sin sykepleierutdanning. Sykepleierforbundet jobber for at flere skal gå videre på masternivå, og kanskje oppnå tittelen «advanced nurse practitioner».

Likevel har generalsekretær Liam Doran i det irske sykepleierforbundet (INMO) flere bekymrede rynker i pannen på tv-innslaget fra vitnemålsutdelingen. Den syv minutter lange videosnutten som ligger på forbundets hjemmeside, handler utelukkende om de håpløse fremtidsutsiktene de ferske sykepleierne nå møter. Faktum er at de fleste av dem kommer til å forlate landet. De blir rekruttert til jobber i London og andre engelske byer, og får betalt flyreisen over, boutgifter den første måneden og introduksjonskurs.

Noen drar også til Canada og Australia. Doran forteller at ingen av de uteksaminerte har fått tilbud om en fast stilling i Irland, bare noen få har fått korte, midlertidige engasjementer.

– At så mange nyutdannete sykepleiere og jordmødre forlater dette landet er en forferdelig dom over vår evne til å planlegge fremtiden, lære av våre feil fra fortiden og sikre at vi har nok sykepleiere og jordmødre i helsevesenet i fremtiden. Vi vet at dette er dumt, vi har erfart det før. La oss ikke gjøre den samme dumheten igjen, ber Doran.

Lønnskutt

Dorans bønner er rettet mot myndighetene. Men nå er det bare penger og politiske liv som tar oppmerksomheten. Irland har dette året gått inn i en tung økonomisk krise etter mange år med optimisme og økende levestandard. Landet har, etter hva ekspertene mener, levd over evne.

Finanskrisen tvang mange land i Europa til å ta opp lån for å redde bankene fra konkurs. Dette har gått hardest ut over landene med mest sårbare økonomier. Lånene fra EUs krisefond har som betingelse at landene må spare milliarder på sine offentlige budsjetter. Dermed har helsevesenet blitt sterkt rammet i mange land. Sykepleiere over hele Europa har måttet gå ned i lønn, ikke fått betalt for overtid, fått høyere skatt eller mistet jobben. I Irland innførte myndighetene et såkalt moratorium da finanskrisen satte inn i 2008. For sykepleierne var konsekvensen 14 prosent lønnskutt og total ansettelsesstopp, forteller Annette Kennedy i det irske sykepleierforbundet til Sykepleien.

– Vi har mistet minst 2500 stillinger, når folk har gått av med pensjon eller sluttet av andre grunner. Dette merkes nå veldig godt i helsevesenet. I tillegg er det innført en frivillig førtidspensjonering. Vi regner med at en del helsepersonell vil slå til på det, og da forsvinner de allerede nå i desember.

Redd nedleggelser

Kennedy har mye å gjøre om dagen. 7. desember legges statsbudsjettet for neste år frem. Sparepakken for de neste fire årene har nylig blitt kjent: 15 milliarder euro (ca. 121 mrd. kr.) skal spares på fire år. I begynnelsen av desember blir det klart om parlamentet godtar sparepakken. Kennedy og hennes kolleger jobber på spreng for å påvirke politikerne til ikke å vedta flere kutt i helsevesenet. Forslaget til spareplan innebærer blant annet at: ››746 millioner euro (ca. 6 mrd. kr.) skal spares i helsevesenet på statsbudsjettet i 2011. 1,4 milliarder euro (ca. 11,3 mrd. kr.) før 2014. ››Reduksjon av helsepersonell på 6000 personer, ved naturlig avgang. ››Lønnskutt for alle nyansatte i helsevesenet, inkludert sykepleiere og jordmødre (10 prosent). Begynnerlønnen for en nyutdannet er nå 244 000 kroner per år, og rundt 40 prosent går bort i skatt, pluss at rundt halvparten velger å kjøpe ekstra helseforsikring.

– Vi har fått en avtale med myndighetene om at sykepleierlønningene ikke skal røres denne gangen. Men vi aner jo ikke i disse tider. Avtalen kan bli satt til side, sier Kennedy oppgitt.

– Vi jobber nå for å opprettholde aktiviteten og sørge for en forsvarlig pasientbehandling, spesielt i førstelinjetjenesten. For å få dette til må ansettelsesstoppen oppheves. Det er hovedmålet nå. Men hun er redd spareplanen vil gi høyere skatter og at en del mindre sykehus og helsetilbud blir lagt ned. Det er ikke lett. Kennedy konstater at folk virkelig er deprimert av denne situasjonen. Og veldig oppgitt over politikerne.

– Uforsvarlig pengepolitikk har ført oss opp i dette uføret. Men folk føler også litt skyld selv. Mange har tatt opp store boliglån i den tro at de gode tidene vil fortsette. Nå er verdien på husene halvert og rentene stiger. Folk er fortvilet.

– Kjære landsmenn

24. juni sendte den britiske statsministeren David Cameron og hans visestatsminister Nick Clegg et brev til alle de statlig ansatte i Storbritannia. På høflig, engelsk vis ble de rost opp i skyene, for hvilken strålende og viktig innsats de gjør for at hjulene skal gå rundt i samfunnet. Det går mange linjer før statsministeren kommer til sitt «men»: For landet skal nå, dessverre, og tvingende nødvendig, spare inn 20 milliarder pund (ca. 193 mrd.kr.).

Ja, ikke lite, så derfor: Er det noen som har gode ideer til hvordan vi kan spare? Anyone? Og meld det inn på nettsiden regjeringen har opprettet! Det engelske sykepleierforbundet RCN svarte med å oppfordre medlemmene til å fortelle sine historier. For det kunne ikke stemme at myndighetene virkelig trodde at man kunne spare litt her og litt der, og så var de 20 milliardene i boks? Helseministeren hadde lovet at sykepleierstillingene ikke skulle røres, men det hadde allerede kommet signaler fra medlemmene om at stillinger forsvant. Dessuten var det etablert en praksis at man ikke lenger skulle bruke vikarbyråer til å fylle opp ved sykefravær.

Gjennom kampanjen Frontline First rant historiene fra det ganske Britannia inn. Forbundet ønsket også å få vite om konkrete eksempler på sløsing, og forslag til innsparinger. I november ble kampanjen avsluttet. Rapporten har samlet inn tall fra regionene og sammenstilt dem med historiene. Resultatet var svært avslørende: 26 000 jobber er øremerket til å forsvinne fra det engelske helsevesenet. Rapporten peker på at konsekvensene blir lavere sykepleierdekning, lavere pasientsikkerhet, at opprinnelige sykepleierstillinger ikke blir fylt med sykepleiere og at teamene blir «vannet ut» med flere ufaglærte. I høst har det litt etter litt lekket ut informasjon om hvordan sparetiltakene skal gjennomføres i det britiske samfunnet. De sinteste akkurat nå er kanskje studentene, som får over dobbelt så høy studieavgift.

Vil vite hva som skjer

I oktober inviterte den europeiske sykepleiersammenslutningen EFN til en konferanse der representanter fra medlemslandene fortalte hvordan finanskrisen hadde rammet deres sykepleiere. I EFN er alle sykepleierorganisasjonene fra EU-landene med, pluss den norske, den kroatiske, den sveitsiske og den islandske.

– Vi ønsket å få oversikt over situasjonen. Så kan vi vurdere om EFN skal ta kontakt med helsemyndighetene i landene som er hardest rammet, sier Unni Hembre, nyvalgt president for EFN.

– EFN er en lobbyorganisasjon og vil gjerne bli oppfattet som sykepleiernes stemme inn til EU-systemet. Det er en stemme vi ønsker EUs politikere skal lytte til når spørsmål som angår europeernes helse diskuteres. Og vi blir ofte invitert med på møter. – Det er mest snakk om penger i EU nå. Er EUs helsepolitikere bekymret for at helsevesen «ofres» for å redde bankene?

– Det er merkelig stille om dette i EUs helsedepartement. Jeg har ikke fanget opp at dette diskuteres. Og det ville jo vært veldig interessant om noen nå undersøkte hvordan disse kuttene vil påvirke folks helse i de forskjellige landene. Hvordan går det for eksempel med pasientdødeligheten?

Lav profil

På konferansen til EFN hadde ikke de nordiske landene, Sveits og Østerrike så mye å rapportere. Franz Wagner fra det tyske sykepleierforbundet holdt også en lav profil. Tyskland har kommet seg ganske bra etter finanskrisen. Landet hadde store reformer og kutt i velferdsordninger for noen år siden, og var på en måte bedre forberedt på finanskrisen. I Tyskland tjener en sykepleier rundt 210 000 kroner i året. Halvparten går bort i skatter og forsikringer. Johanna Knüppel i det tyske sykepleierforbundet forteller at sykepleierne ikke merket finanskrisen så godt, men at helsevesenet er veldig preget av tidligere kutt. Det største problemet er at ingen vil jobbe der. De unge blir ikke sykepleiere. Hvis de blir det, vil de jobbe i andre land med bedre lønn og arbeidsvilkår. Tyskland har dermed stor sykepleiermangel, særlig på spesialistutdannete sykepleiere.

– De som jobber, orker ikke stå i fulltidsstillinger fordi arbeidspresset er så stort. Mange jobber 75 prosent. De trenger noen fridager for å komme seg etter de hektiske vaktene, sier Johanna Knüppel. Hun forteller at et sykehus i München nylig averterte etter spesialsykepleiere i en berlineravis: 8000 euro til den som vil ta jobb hos dem. Knüppel er bekymret for kvaliteten på de offentlige helsetjenestene. Forbundet har kjørt i gang en såkalt «Gult kort-kampanje» der folk oppfordres til å klage til forbundskansler Angela Merkel på dårlige arbeidsforhold i helsevesenet. Aksjonen har ført til at departementet nå har lovet å se nøyere på problemet, forteller Knüppel fornøyd.

– Tenk mer på faget!

Tyskland skal dessuten gjennomføre en reform av sykepleierutdanningen, som til nå har vært delt opp i sykehus-, barne- og eldresykepleierutdanning. Forbundet er fornøyd med at det blir en enhetlig utdanning med høyere faglig kvalitet. Å høyne kvaliteten på utdanningen er et arbeid som også foregår i EU-regi (se egen sak s. 28) På EFN-konferansen var også Spania opptatt av å rette fokuset mot kvalitet og utdanning. «Denne situasjonen kan bli en mulighet til å utvikle nye strategier for personellressurser, en perfekt anledning til å jobbe for at det blir et jevnt forhold mellom antall leger og sykepleiere i Europa» oppsummerer det spanske sykepleierforbundet. Direktør for sykepleier- og jordmortjenesten i det irske helsedirektoratet, professor Siobhan O’Halloran, er av samme oppfatning.

– Å utvide sykepleiernes rolle, og gi dem mer faglig ansvar og utvikle flere masterprogrammer, er veien å gå i disse tider.

– Men de får jo ikke jobber der de får brukt kunnskapen?

– Det vil være bruk for denne kunnskapen i fremtiden.

– Så du deler ikke Liam Dorans bekymring for at de nyutdannede reiser ut?

– Det er hans jobb å være bekymret. Han er jo fagforeningslederen. Irske sykepleiere har alltid reist ut. I fjor fikk nesten hele kullet jobb, så det vil variere fra år til år. Vi må prøve å holde antallet vi utdanner oppe. Nå reiser de utenlandske sykepleierne hjem. Dette er sårbart og det varierer. Plutselig kan det bli mangel igjen. Mer bråk i vente Nå venter Europa på at Portugal og Spania skal få trøbbel med å innfri lånevilkårene til EUs krisefond. Demonstrasjonene mot budsjettkuttene er ikke over.

– Vi venter virkelig på at flomlyset skal vende en annen vei enn mot oss, sier Annette Kennedy i Irland.

Les også: Fri flyt med bedre utdanning

FAKTA

Irland: Sykepleierlønningene i Irland er senket 14 prosent i 2009 og det er full ansettelsesstopp. I november ble en ny fireårig sparepakke presentert som kan senke sykepleiernes begynnerlønn med 10 prosent hvis den blir vedtatt. Budsjettet vil redusere arbeidsstokken i helsevesenet med 6000 ved naturlig avgang.

Storbritannia: De rundt 665 000 sykepleierne har fått en viss lønnsøkning de siste årene, og 2,5 prosent i 2010–2011. Men regjeringen varsler at neste år fryses lønnsnivået i to år for ansatte i offentlig sektor som tjener mer enn 201 000 kroner i året, som tilsvarer minimum begynnerlønn for sykepleiere. Gjennomsnittslønn for sykepleiere er cirka 278 000 kroner per år. I høst har regjeringen varslet at offentlige budsjetter skal kuttes minst 20 prosent. Regjeringens egne tall sier at dette betyr nesten 500 000 færre jobber i offentlig sektor. I tillegg kuttes sosiale stønader og barnetrygden gjøres behovsprøvet. Offentlige innkjøp kuttes også, noe som rammer privat sektor. Dette vil ramme de med lave og middels høye inntekter hardest.

Norden: Landene i Norden har sammen med Benelux-landene og Sveits, Østerrike og Tyskland og noen land i Øst-Europa klart seg ganske bra gjennom finanskrisen. I Danmark er det foreslått å kutte i førtidspensjonen. Arbeidsledigheten er 6,9 prosent, nesten en fordobling på noen få år. De offentlige nedskjæringene kan ifølge Arbejderbevægelsens erhvervsråd koste opp til 20 000 jobber. Finland har en arbeidsledighet på 8,5 prosent, Sverige 8,2 og Norge 3,5 prosent.

Romania og Bulgaria: I sommer ble det kjent at Romania må gjennomføre omfattende budsjettkutt. Alle offentlig ansatte går ned 25 prosent i lønn, også de med minstelønn. Statlig pensjon og arbeidsledighetstrygd senkes med 15 prosent. Snittlønnen i Romania ligger i dag på omtrent 2 800 kroner i måneden. Sykepleierforbundet rapporterer at prisene har steget. Det hender pasientene selv må betale for medisiner som trengs til egen behandling på sykehusene. Romania opplever samtidig mangel på sykepleiere. Men det opprettes ingen nye stillinger. Bare en av sju stillinger der folk slutter blir fylt. Bulgaria, er visstnok enda verre stilt økonomisk, ifølge LO, og det har vært demonstrasjoner mot økt pensjonsalder.

Les også: Senker grensene

Andre land i Øst-Europa: Landene i Øst-Europa har opplevd kutt i helsebudsjettene etter finanskrisen. Grunnen er at lånene landene (Latvia, Romania, Serbia og Ungarn) har hos EU og IMF krever at budsjettene kuttes og lønningene fryses. Landene har lave lønninger, og hadde inntil krisen en svak vekst som har stoppet opp. I Ungarn blir den 13. lønningen kuttet ut, som er en slags bonus. Slovakia er vanskel ig st i lt og har hat t store demonstrasjoner mot offentlige budsjettkutt. Tsjekkia og Slovenia er ikke sterkt rammet av finanskrisen, men veksten har stoppet opp. I Tsjekkia skal offentlige lønnskostnader ned med 10 prosent. Polen har klart seg ganske bra gjennom finanskrisen og har lavere arbeidsledighet generelt enn gjennomsnittet i EU, 8,8 prosent.

Latvia, Litauen og Estland: Latvia er svært kraftig rammet av finanskrisen. Sykepleiernes lønninger er senket 20–40 prosent og er nå rundt 3200 kroner per måned. Det er 5–6 prosent arbeidsledighet for sykepleiere, altså mye lavere enn for landet totalt (14 prosent). Det er vanskelig å rekruttere sykepleiere på grunn av lav lønn, aggressiv rekruttering fra andre land som Storbritannia og Tyskland og restriksjoner i ansettelsesforholdene. Sykepleiere som jobber i utlandet, får ofte jobb som hjelpepleiere. Latvierne ønsker å styrke sykepleierutdanningen for å motvirke dette. Litauen og Estland er ikke like ille ute som Latvia, men har opplevd sterk øking i arbeidsledighet i 2009. For ansatte i helse- og sosialsektoren falt lønningene i gjennomsnitt med 9,8 prosent i 2009. Estland har vært i god vekst, men fikk problemer i 2009 og arbeidsledigheten spratt opp i 15 prosent. For ansatte i helse- og sosialsektoren falt lønningene i gjennomsnitt med 6, 3 prosent i 2009.

Spania: Offentlig gjeld har ført til at de 250 000 sykepleierne i landet har måttet gå 5 prosent ned i lønn. En undersøkelse viste at 90 prosent av sykepleierne synes dette er greit hvis det kunne hjelpe på økonomien landet var i etter finanskrisen. Det er stor arbeidsledighet i Spania, 20,5 prosent, men ikke blant sykepleiere. Helsemyndighetene og sykepleierforbundet har nylig blitt enige om en kompetansereform som gir sykepleiere mulighet til å etterutdanne seg til å få mer ansvar på områder som kroniske sykdommer, forskriving av medikamenter og å stille diagnose. Krisen leder til forandring. Den er en mulighet for å utvikle nye personalressurser og det kunne være perfekt timing for å prøve og nå den samme balansen i helsepersonell i hele Europa, mener sykepleierforbundet. Ifølge LO er det også store endringer i ansettelsesbeskyttelsen og mer bruk av deltid og vikarer i offentlig sektor.

Portugal: Har bestemt å ikke øke lønninger i offentlig sektor i fire år. Landet gjennomfører nå en ekstra sparepakke, som gir nedskjæring på 5 prosent i offentlige lønninger, økt moms, ingen økning i pensjonene og nedskjæringer på opptil 25 prosent i velferdsytelser.

Frankrike: Økt pensjonsalder og innstramminger på velferdsgoder førte til store demonstrasjoner frem til oktober, da planen ble vedtatt. Regjeringen legger opp til kutt på 40 milliarder euro ved å droppe en planlagt stimulanspakke og kutte i offentlige budsjetter.

Hellas: Begynnerlønn for sykepleier med treårig bachelor i Hellas er omtrent 8000 kroner per måned pluss overtid/tillegg. Fra mai gikk den ned 10 prosent. Skattene er samtidig økt med 10 prosent. På årsbasis er også lønnen redusert da bonuser/feriepenger har blitt kuttet ned på. Dette har også konsekvenser for pensjonistene som kutt I pensjonen. Det blir også kutt I overtidsbetaling og andre tillegg. Lønningene vil ikke økes på tre år. Pensjonsalderen går opp og blir 67 år for både kvinner og menn, med mulighet for førtidspensjonering etter 60 år. Lønnen for sykepleiere i offentlig sektor, der de fleste sykepleiere jobber, har stått stille i ti år. Privat ansatte har litt bedre lønn. Ingen flere stillinger blir opprettet, selv om sykepleiermangelen er stor. Det er omtrent 30 000 sykepleiere på en befolkning på 12 millioner. Regjeringen har meldt at bare for hver femte sykepleier som går av med pensjon vil stillingen fylles. Sykepleierforbundet mener det trengs 85 000 nye sykepleiere, og det er et moderat anslag.

Kroatia: Nedgangstidene er merkbare med stram økonomi og omorganisering av helsevesenet, som har resultert i at gjennomsnittslønnen har gått ned. Kroatiske myndigheter innførte en ekstra skatt på 4 prosent i ett år, fra 2009 til 2010, som nå er opphørt. Begynnerlønn for sykepleiere er 4–5000 kroner per måned. Etter fem år inkludert turnustillegg kan den komme opp i 8000.

Italia: Regjeringen har annonsert at offentlige lønninger skal fryses i tre år. En sykepleier tjener omtrent 12 000 kroner per måned. Det har vært kutt i antall stillinger. Ingen erstatning av pensjonister. Ingen nye stillinger er opprettet. Eldreomsorgen er preget av private ufaglærte immigranter. Det er svært vanskelig å få jobb som nyutdannet. Sykepleierforbundet ønsker seg en lov som sikrer rekruttering av helsepersonell.

Benelux-landene: Nederland, Belgia og Luxembourg har klart seg bedre gjennom finanskrisen enn mange av sine naboer. Nederlandske sykepleiere kan vente seg en 2–3 prosent i lønnsøkning i år. Den nye koalisjonsregjeringen mellom konservative og kristendemokratene gjennomfører en rekke kutt i de offentlige utgiftene neste år. Dette er ettervirkningene etter finanskrisen. Men det høyreekstreme støt tepar tiet til Gerd Wilders tvang gjennomen ekstrabevilgning på 7 milliarder til eldreomsorgen for å høyne kvaliteten. Det skal ansettes 12 000 nye personer i denne sektoren. Det er foreløpig uklart hvor disse skal rekrutteres fra. Nederland vil på sikt øke pensjonsalderen fra 65 til 66 år. Helsepersonell vil allerede fra neste år måtte jobbe fire måneder lenger for å opparbeide full tjenestepensjon. De som starter i arbeidslivet vil måtte jobbe 7 måneder lenger. Utsatt pensjonsalder er resultat av justert levealder, men vil også bidra til å fylle personalgapet i helsesektoren. Det er for øvrig lite arbeidsledighet blant sykepleierne i Nederland o g d e t me l d e s i k k e om omfattende oppsigelser. En gjennomsnittssykepleier tjener cirka 22 000 kroner i måneden.