Senker grensene

Grensene mellom helsevesenet i europeiske land blir bygget ned, i tråd med EUs grunnidé, EU-traktaten. EU-skeptikerne er opptatt av at prinsippet går på bekostning av landenes suverenitet. Man mister kontrollen over hvordan man vil ha det i sitt eget land, til et system mange oppfatter som litt ullent, der de største landene har mest å si.

La gå med tollbarrierer og vareflyt. Men når vi kommer til tjenester er ikke ideen om fri flyt like lett å svelge. For noen år siden ble tjenestedirektivet lansert, som ble godkjent av Norge i 2009, etter lang tids heftig diskusjon.

Skepsis

Fagbevegelsen har vært særs skeptisk til å se på tjenester som en vare. Direktivet innebærer konkurranseutsetting av tjenester i langt høyere grad enn det vi er vant til. Resultatet kan bli sosial dumping og at goder forhandlet frem over mange år går tapt. Det ble kjempet en innbitt kamp for å ta helsetjenester ut av tjenestedirektivet. Nå er et eget direktiv for helsetjenester i ferd med å bli ferdig behandlet i EU-systemet. Direktivet vil også gjelde for EØS-landene.

Kamp om tekst

Direktivet kalles pasientrettighetsdirektivet. Det vil gi en person mulighet for å søke om behandling, som for eksempel en operasjon, i et annet land. Kostnaden skal dekkes av pasientens hjemland, tilsvarende hva behandlingen ville kostet hjemme. Og retten til refusjon gjelder bare helsetjenester som tilbys i hjemlandet. Direktivet gjelder planlagte behandlinger. Gjennom den europeiske helsetrygdeordningen har man fra før rett til nødvendig helsehjelp som oppstår mens man er på reise. Det nye direktivet er ment å supplere den ordningen.

Det har tatt tid å bli enige om ordlyden i direktivet, og for ett år siden måtte det danske formannskapet gi opp å få til en avtale. Fremdeles var mange detaljer uklare. For eksempel godtok ikke Spania avtalen. Det var ikke klart nok om alle de utenlandske pensjonister bosatt i Spania skulle kunne få behandling der på lik linje med spanjolene. Opprinnelseslandene måtte få et tydeligere ansvar for refusjonene, og nå har spanjolene fått det som de ønsker.

Andre land var skeptiske fordi forslaget også var ment å gjelde private klinikker som har avtaler med det offentlige. De var trolig redd for en utvanning av sitt offentlige helsevesen.

Et tredje stridsspørsmål var kravet om forhåndsgodkjenning. Dette klinger ikke godt med EU-idealet om fri bevegelse. Men det har nå kommet inn i direktivteksten at et land må godkjenne behandlingen for å gi refusjon i etterkant når det gjelder behandlinger på sykehus. Hjemlandet kan avslå forhåndsgodkjenning hvis pasienten kan få hjelp med det aktuelle problemet hjemme uten unødig ventetid.

Fri bakterieflyt

Det er myndighetene i de enkelte land som har ansvaret for klage på pasientbehandlingen og søke erstatning. En bekymring er at fri flyt av pasienter også inkluderer fri flyt av sykehusbakterier. Smittevernlege Bjørg Marit Andersen ved Oslo universitetssykehus ble intervjuet om dette i Klassekampen i oktober:

– I Europa har en begynt å snakke om de MRSAsmittede som det 21. århundres spedalske. Særlig sør i Europa er spredningen av de resistente bakteriene et stort problem, med alvorlige infeksjoner og sykdom som følge, påpeker hun.

Faren vil også bli større for spredning av andre og nye typer antibiotikaresistente bakterier, mener hun.

Les også: Fri flyt med bedre utdanning

NSF positive

Norsk Sykepleierforbund (NSF) er positive til direktivet, men har påpekt svakhetene. Blant annet at ordningen med refusjon gjør at rettigheten vil favorisere de mer velstående da kostnadene er noe pasienten må legge ut for selv, og så få refusjon i ettertid. Hvis behandlingen er dyr, er det mange som ikke vil ha anledning til det.

Det er ikke forventet at direktivet vil utløse strømmer av pasienter på kryss og tvers av Europa. Nå utgjør pasienter som får utført behandlinger på sykehus i andre land bare 1 prosent av de totale helseutgiftene i EU. I første omgang tror man direktivet vil få størst betydning for folk som bor i grenseområder og pensjonister bosatt i utlandet. Pasienter flest ønsker å få behandling nær hjemmet.

Men dette kan forandre seg. Det at pasientene får mulighet til å bli mer mobile, vil etter hvert kunne åpne for ny tenkning. Da vil også helsepersonell kunne bli mer mobile. Dette kan gjøre noe med sykehusstrukturen i Norge, påpeker EFN-president og nestleder i NSF, Unni Hembre, i intervjuet med Sykepleien (se annen temasak). Ekspertise på enkelte sykdommer kan bli noe man må ut av landet for å finne, tror hun.

EU-parlamentet skal stemme over direktivet 27. januar, og det blir trolig vedtatt.

Helsepersonell flyter med

Et enda nytt direktiv, for friere mobilitet av personell, åpner for en slik utvikling. Forslaget til direktivet, en utredning (grønnbok) om helsepersonellsituasjonen i Europa, ble presentert i 2008. Utgangspunktet er at Europas befolkning blir eldre og trenger mer helsepersonell. Man regner med at den delen av Europas befolkning som er over 65 år vil stige med 66,9 millioner frem til 2060 (i de 27 EU-landene). Samtidig ser man for seg at nye sykdommer kan oppstå. Å innføre ny teknologi vil løse noen av oppgavene, men helsepersonell vil da trenge mer utdanning og opplæring. Dette vil gi høye kostnader, som man ikke vet om alle landene vil kunne bære.

EU-kommisjonen ønsker at medlemslandene skal samarbeide om å løse disse problemene. Og det bør gjøres uten å tappe land utenfor EU- og EØS-området for helsepersonell. WHO har satt opp standarder for etisk rekruttering av helsepersonell fra ikke-vestlige land. Dette er ikke minst aktuelt for Norge, som er et av landene som rekrutterer helsepersonell fra land som Latvia, Polen og Filippinene.

Krever mer konkrete ideer

NSF synes ikke EUs grønnbok er konkret nok og etterlyser i sitt høringssvar planer og tidsrammer for mange områder som gjelder fremtidens arbeidskraft i helsesektoren. Det gjelder på områder som likestilling, fødselspermisjon og lønn. Å bedre organisere helsepersonells arbeidsområder vil gi gevinst i mer effektive arbeidsdager. NSF etterlyser også mer konkrete planer for videre- og etterutdanninger. Og mener systemer for datainnsamling må gjøres mer moderne.

NSF påpeker også at grønnboken bør gi retningslinjer om språkkrav. EU-regelen som forbyr språktesting av helsepersonell fra EU-land bør revurderes. Spekter peker i sitt høringssvar blant annet på den arbeidskraftreserven kvinner utgjør i mange europeiske land. Organisasjonen vil også ha EU til å se på deltidsarbeid innen helsesektoren og i hvilken grad sosiale ytelser er med å opprettholde kvinners deltidsdeltakelse i yrkeslivet.

Les også her hvordan sykepleiere i Europa har opplevd finanskrisen