– Vanskelig å si at vond rygg skyldes yrkesskade

Muskel- og skjelettplager er helt normalt, sier Dag Bruusgaard.

Stikkord

Å ha vondt i ryggen er så vanlig at det er svært vanskelig å si når det skyldes jobben.  Derfor synes ikke Dag Bruusgaard at belastningslidelser bør regnes som yrkesskade.

Dag Bruusgaard er professor emeritus ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo og nylig pensjonert fra deltidsstilling som fastlege ved Frogner helsesenter.

Brusgaard er altså ikke enig med sykepleierne som ønsker at belastningslidelser skal kunne godkjennes som yrkesskade.

– Jeg er redd jeg støtter dagens praksis, sier han til Sykepleien.

Bruusgaard deltok i dag på et presseseminar om muskel- og skjelettlidelser, arrangert av Legeforeningens tidsskrift.

Tidsskriftet gir nå ut en temaserie om disse lidelsene.

Muskel- og skjelettlidelser er hyppigste årsak til sykefravær og uføretrygd i Norge.

 

– Vanskelig å forebygge
Hva som skal til for å redusere disse lidelsene, er det ingen enkle svar på.

– Hvis målet på et sykehjem er at ingen av de ansatte skal ha vonde rygger, får de det ikke lett, påpeker Bruusgaard overfor Sykepleien.

Å forebygge slike plager har han liten tro på.

– Målet må heller være at hvis de ansatte får vondt, må sykehjemmet gjøre noe med arbeidsplassen så de kan jobbe.

– Har du noen ryggtips?

– Absolutt ikke. Fysisk aktivitet er bra. Men enkle råd for å takle ryggen tror jeg ikke på. Alle har vondt i ryggen nå og da.

Selv har han hatt vondt i ryggen i et år, men uten å være sykmeldt. Ryggen har ikke plaget ham i jobben.

–  Men står du i en jobb som krever god rygg, så kjenner du det. På et sykehjem, for eksempel. For de fleste er normal aktivitet tilrådelig. Det er ikke farlig.

 

Mange symptomer
Bruusgaard er usikker på hva helsepersonell skal si når de møter multisymptommenneskene.

– For noen er det litt tilfeldig hvilken diagnose de får: Ryggdiagnose, skulderdiagnose eller depresjon.

Han forteller at han ofte har hatt lyst å si: “Du er vel klar over at ryggplager er veldig vanlig? Du rapporterer ikke om dramatiske ting. Du er voksen og må regne med slike plager. Vær i fysisk aktivitet, det er ingen grunn til røntgen.”

– Men jeg har ikke gjort det, bedyrer han.

Det kommer han heller ikke til å gjøre: Han er blitt 70 år og har ikke lenger pasienter.

 

Nøtt for legen
Rygglidelser fører til to millioner konsultasjoner hos fastlegen årlig.

– En nøtt for legen, sa Even Lærum, lege og leder Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser ved Oslo universitetssykehus (OUS), på dagens seminar.

– Dette er enkeltlidelsene som plager flest og koster mest.

 60-80 prosent av oss rammes en eller annen gang.

– Forløpet varierer mye. 90 prosent blir bra eller bedre etter tre uker.

Men 60 prosent får tilbakefall innen ett til to år.

 

- Potensial for forebygging
Lærum ser annerledes på det enn Bruusgaard:

– Det er et stort, stort potensial for forebygging, mente Lærum og trakk fram veiledning og den enkeltes innsats som viktige faktorer.

– God kommunikasjon med pasienten er kjerne i nøtten, sa han..

 

Lindrer og trøster
Jens Ivar Brox, overlege på ortopedisk avdeling ved OUS, viste til at man blir ikke bedre av rask MR.

– Men pasienten ønsker rask MR. Det er en utfordring.

Han viste også til at for akutte ryggsmerter har all behandling like god effekt som ingen behandling.

– Legens oppgave blir ofte å lindre og trøste.

Til Sykepleien sier Brox at det er en myte at løft er så farlig.

– I det vanlige skal man ikke tenke så mye på løfteteknikk. Men i ekstreme situasjoner, som når man må løfte en tung pasient, må man bruke hjelpemidler.

Skal man derimot løfte en kasse brus, er det best ikke å tenke for mye på løfteteknikk.

– Da blir man overforsiktig, sier Brox.

 

 

Enkle råd for å takle ryggen tror jeg ikke på.