fbpx Veiledning tar tid Hopp til hovedinnhold

Veiledning tar tid

Å ta imot telefonhenvendelser fra pasient er en krevende jobb

Kompetanseheving krever ressurser.

For ledere som er ansvarlig for kompetanseheving i legevaktsarbeid er dette en interessant artikkel. Den gir i stor grad «oppskriften» på hvordan faglig og kommunikasjonskompetanse kan evalueres hos sykepleiere og andre som jobber på legevaktsentral og personal som sitter i ytre ekspedisjon. Hvis man måler høy kompetanse hos personalgruppen, kan man kanskje si seg fornøyd med gjeldende rutiner for opplæring og fagutvikling. Finner man lave skår på en eller flere kriterier gjenstår det å vurdere om kollegabasert veiledning i grupper kan være en metode for å heve kompetansen til personalet. Kollegabasert veiledning synes på meg å være relativt ressurskrevende. Min erfaring er at ressurssene ved de kommunale legevaktene kan være knappe. Ved behov for kompetanseheving hos personalet bør fagledelsen etter min mening også vurdere andre og mer tidseffektive metoder. Fagdager og foredrag kan være aktuelt. Kvaliteten på den helsetjenesten vi er en del av bør evalueres til en hver tid. Å ta imot telefonhenvendelser fra pasient er en krevende jobb. Forventningene må være høye. Etter å ha lest artikkelen fester jeg meg først og fremst ved at den konkluderer med at kollegabasert veiledning i grupper synes å ha størst effekt på sykepleierens kommunikasjonsferdigheter, og liten eller ingen på de faglige ferdighetene. For meg er dette noe overraskende. Jeg ville tro at personalgruppen fant det lettere å diskutere faglige spørsmål, kanskje ved bruk av index eller andre oppslagsverk, enn kommunikasjonsferdigheter som synes å være av en mer personlig karakter. Personalets kompetanse og egenskaper beskrives som gode/ tilfredsstillende også før de gjennomgikk veiledningen i grupper. Jeg spør meg om hvor realistisk det er å forvente at ferdighetene skulle forbedres etter bare to veiledninger. Det går ikke frem av artikkelen hvor mye erfaring og kompetanse sykepleierne hadde fra før, men man kan gå ut ifra at dette er sykepleiere med lang erfaring fra yrket og legevaktarbeid. Man kunne kanskje sett flere forbedringer om personalgruppen gjennomgikk mer enn to sesjoner med kollegabasert veiledning. I fremtidig forskning på legevakter er det flere spørsmål som det kunne være interessant å få svar på. Kommer pasientene til rett omsorgsnivå som følge av telefonisk kontakt med legevaktsentral? Blir riktig ressurs tatt i bruk, som for eksempel sykepleierkonsultasjon, legebesøk i hjemmet, legevaktsbesøk, ambulanse til sykehus? Og blir AMK koblet inn? Dette ville selvfølgelig være mer ressurskrevende å undersøke, men vil etter min mening i stor grad si noe om kvaliteten i telefonkonsultasjonen.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.