fbpx Stortinget stadig viktigere lobbymål Hopp til hovedinnhold

Stortinget stadig viktigere lobbymål

Stortinget har de siste tjue årene tatt over helsedepartementets rolle som det viktigste lobbymålet for norske pasientorganisasjoner. Og de opplever å få gehør.

Hver tredje pasientorganisasjon i Norge mener det er svært eller nokså lett å få gehør for sine synspunkter i Stortinget. Halvparten svarer det samme i forhold til direktoratene.

- Det betyr sannsynlig at de føler de har en viss innflytelse på den politiske arena, kommenterer Hilmar Rommetvedt.

Forskningslederen ved IRIS i Stavanger har sammen med forskerkollega Ståle Opedal og Karsten Vrangbæk ved Københavns Universitet gjennomført en kartlegging av norske og danske pasientorganisasjoners strategier for å ivareta medlemmenes interesser og øve politisk innflytelse.

 

Positive politikere

- Pasientorganisasjoner er eksempler på en tradisjonell medlemsorientert velferdsorganisasjon som over tid har endret karakter og blitt mer profesjonelle spillere på den helsepolitiske arena, fastslår Rommetvedt.

At det i Norge drives mest lobbyvirksomhet mot det statlige nivået, skyldes ifølge Rommetvedt at ansvaret for de norske sykehusene i forbindelse med sykehusreformen i 2002 ble overført fra fylkeskommunene til staten.

Ifølge forskningslederen er politikerne i hovedsak positive til den lobbyvirksomheten ulike interesseorganisasjoner bedriver, og mener de får nyttig informasjon og nyttige innspill fra dem.

Slike innspill kan blant annet føre til at saker tas opp i Stortingets spørretime.

- I en egen undersøkelse av spørreaktiviteten i Stortinget som er gjennomført ved IRIS, har vi påvist en betydelig økning i antall sykehusrelaterte spørsmål etter at sykehusreformen ble iverksatt. Dette til tross for at politikerne uttalte at de skulle være tilbakeholdne og gi helseforetakene og deres styrer større autonomi, påpeker Rommetvedt.

 

Viktig kartlegging

Mens det få tiår tilbake var få pasientorganisasjoner i Norge, finnes det i dag egne organisasjoner for en rekke forskjellige diagnoser av alvorlige eller kroniske sykdommer, og ifølge Rommetvedt er nesten 40 prosent av dem etablert etter 1990.

68 prosent av i alt 123 norske pasientorganisasjoner og 70 prosent av i alt 173 danske organisasjoner deltok i undersøkelsen Frivillige organisasjoner og offentlig politikk

Organisasjonene er blitt mer profesjonelle spillere på den helsepolitiske arena,

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.