India, kontrastenes land på godt og vondt

Susende gjennom Mumbai’s gater i en auto-rickshaw på 3 hjul og i krappe svinger på knapt 2 hjul, får man sett byen på nært hold. Det er et virvar av farger, lukter, mennesker, geiter og hellige kyr. Noen lukter kan man godt være foruten, mens noen ganger kjører man forbi et lite gatekjøkken og duftene av fremmed mat og godt krydder får munnen til å renne over av vann.

Når jeg oppholder meg i en by og i et land over en viss tid, begynner jeg å lese de lokale avisene. Det gjør jeg også her i Mumbai. På denne tiden av året er det regntid eller monsoon som den også kalles. Det høljer ned med regn, noen ganger så mye at det kan se ut som om det er en vegg rett utenfor vinduet. Litervis på litervis. Timesvis på timesvis.

Med monsoonen hører også sykdommer til. Her i Mumbai florerer det meste av sykdommer akkurat nå. Avisen publiserte en ”topp 10” liste med de vanligste sykdommene:

1. Viral feber

2. Hoste og forkjølelser

3. Mageinfeksjoner

4. Tyfoidfeber

5. Hepatitt

6. Malaria

7. Leptospirose

8. Denguefeber

9. Astma og luftveisinfeksjoner

10. Øre infeksjoner

Som dere kan se, er det nok å velge i. I tillegg har byens 16 millioner innbyggere H1N1 viruset å bryne seg på som en ekstragevinst i år. Det sier seg selv, med så mange innbyggere og så mye sykdomstilfeller på engang, så kollapserer de fleste sykehus.

I avisene kan man daglig lese om de lokale sykehusene som ikke har nok utstyr og at folk dør på grunn av mangel på intensivbehandling. Noen ganger er det så « enkel » behandling som O2. Bildene som vi får servert er pasienter stuvet inn på sykehusrom, mange ligger på madrasser. Kaos. Hver eneste dag kommer det nye dødstall og tallet på nye innleggelser på grunn av de ovenfornevnte sykdommene i avisene.

Bloggen som jeg skriver nå er inspirert av dagens avis. På samme side som vi kunne lese om antallet døde av malaria og andre sykdommer den siste uken, kunne vi samtidig lese om en veterinær som stolt kunne informere om at han nå hadde kjøpt inn to dialysemaskiner. Han var nå klar til å tilby dialysebehandling til byens hunder. Vi snakker ikke om løshundene på gatene, men hundene til de rikeste her i byen.

Mens folk dør rundt på sykehusene på grunn av mangel på oksygen og annen behandling, kan de rike behandle puddelen sin for nyresvikt.

Jeg spiste ikke mer frokost denne morgenen, kaffen smakte vondt og de ferske rundstykkene som for noen minutter siden var ferske, hadde fått en besk smak.

India, kontrastenes land, på godt men også på vondt.