fbpx A wonderful world Hopp til hovedinnhold

A wonderful world

Forsikringsselskapet Kaiser Permanente inspirerer helsepolitikere i hele verden.

Kaiser Permanente har fått ord på seg for å være noe av det beste amerikansk helsevesen kan komme opp med. Særlig sett med europeiske øyne. Forsikringsselskapet som har bygget sine egne klinikker, befinner seg et skritt nærmere europeisk likhetstankegang.

Kaiser er et non profit-foretak, men har private eiere. De budsjetterer ikke med overskudd, tar ikke ut utbytte, men investerer mest mulig i moderne utstyr.

Kaisers eiere er også mot stykkpristankegangen, altså at hver behandling gis en pris. For eksempel blir legene lønnet ut fra arbeidstid i stedet for provisjon av antall behandlinger, i motsetning til hva andre forsikringsselskap praktiserer. Målet er å foreta færrest mulig unødvendige undersøkelser. En behandling skal ikke utløse noe som er lønnsomt for systemet eller enkeltansatte.

Dermed kan det faktisk lønne seg – altså økonomisk – å satse på forebyggende behandling. Nettopp dette er ett av Kaisers varemerker.

En sykehusinnleggelse som ikke skyldes en ulykke, blir nærmest sett på som en svikt i primærhelsetilbudet fordi man ikke har hindret at en sykdom utvikler seg. Målet er å holde kostnadene nede, til systemet og pasientens beste. Alt blir gjort for å gjøre pasienten frisk og utskrevet så fort som mulig. Metoden er kvalitet på tjenestene, god informasjonsflyt og effektivitet.

Kaiser er det største helseforsikringsfirmaet i USA. Det har 8,6 millioner medlemmer og 41 000 sykepleiere på lønningslisten. I en sammenlikning med det engelske helsevesenet, gjort av British Medical Journal, viser det seg at systemet har kortere sykehusopphold og lavere kostnader.

Når noe er for perfekt, og særlig hvis det kommer fra Amerika, er det lett å bli litt skeptisk. For innenfor de mest glattpolerte fasadene i USA kan bakgården være pill råtten. Det har vi sett i Michael Moore sine filmer. I filmen «Sicko» (2007) får helsevesenet unngjelde. Der er også Kaiser Permanente representert med en heller uheldig historie.

Dette har jeg i hodet mens drosjen suser nedover motorveien mot Santa Clara, om lag en times tur sørover fra San Francisco. Her ligger ett av de 22 sykehus og helsesentre til Kaiser Permanente i Nord-California.

– Helsevesenet i USA er helt bånn, slår drosjesjåføren fast.

– Alt handler bare om penger. Det er bygget opp for de rike. Men de vil aldri i verden fortelle deg sannheten om helsevesenet på Kaiser Permanente.
Nettopp.

Kaiser Perman ente er en forsikringsordning folk kan melde seg inn i. De eier selv helsetilbudet de tilbyr kundene. Tilbudet inneholder alt fra helse- og kostholdsråd i primærhelsetjeneste til høyspesialiserte sykehustjenester. Tanken er at ordningen skal følge kunden fra vugge til grav.

Grunnfjellet i helsetjenesten er helsesentrene. Kommer man hit, får man møte allmennleger, men også spesialister på forskjellige området. Ingen leger jobber alene i dette systemet. Det er tilgang på røntgen og laboratorium. Oppdages noe ekstra skal utredningen gå raskt. Pasienten kan enkelt kommunisere med legen sin på e-post og få ordnet ting som for eksempel fornye en resept.

Kaiser Permanente legger stor vekt på å lære opp folk til å ta vare på sin egen helse. Mange av helsesentrene i San Francisco-området har for eksempel frukt og grønt-marked en fast dag i uken.

Den som melder seg inn i forsikringsordningen, må betale forsikringspremie hver måned. Folk jeg møtte i San Francisco, for eksempel drosjesjåføren, klagde på at forsikringen koster flesk. For han, kona og de to barna koster den over 3000 kroner i måneden, en ordning de har gjennom konas jobb. Og da må de i tillegg betale for konsultasjonene når de trenger helsehjelp.

Kaiser Permanente forklarer at premien regnes ut etter en rekke kriterier som alder, kjønn, bosted, omfanget av avtalen og regler i den enkelte stat. En stor del av kundene har helseforsikring gjennom arbeidsgiver. Hvis man mister jobben, forsvinner også forsikringen og det blir gjerne for dyrt å skaffe seg en ny ordning på egen hånd.

Sykehuset i San ta Clara er en kombinasjon av helsesenter og sykehus. Det er nytt og moderne, det nyeste bygget er fra 2007. Her er det store vinduer som gir mye lys, et deilig sted å jobbe. Kaiser Permanente ønsker tydelig å vise meg det sykehuset de er aller mest stolt av.

To informasjonskonsulenter og sjefsykepleieren møter meg i vestibylen. De vil gjerne vise meg rundt. Og jo, jeg skal nok få hilse på en helt vanlig sykepleier også.

Dette er ett av de største sykehusene til Kaiser Permanente, med 327 senger. I delen for primærhelsetjenester jobbes det mye med forebyggende helse. Sykehuset har et avansert tilbud til gravide og svært syke barn. Det andre spesialområdet er hjertemedisin.

Bygningene er planlagt i ekte Kaiser-ånd: For effektivitet. Svangerskapskontroller foregår for eksempel i samme etasje som føden, gynekologisk avdeling og barneintensiv i nabobygningen, men med broforbindelse over. Så hvis noe oppdages på kontrollen, er veien kort til behandling.

På kardiologisk sengepost møter vi avdelingsleder Loretta Reagan, en blid og litt streng middelaldrende sykepleier. Følget vårt teller nå fem personer, tre av dem sjefer. Dette er tydeligvis et velsmurt helsemaskineri, der ingenting som har med informasjon å gjøre overlates til tilfeldighetene.

Avdelingen har pasienter som har vært gjennom hjerteoperasjoner eller transplantasjon. Transplantasjonene foregår ikke her, bare forberedelser og etterbehandling. Dette og ett annet Kaiser-sykehus i området har spesiell hjertekompetanse, så pasienter blir overført hit fra andre sykehus i systemet.

Å få pasientene til å føle seg godt ivaretatt er høyt oppe i bevisstheten til lederne ved sykehuset. Dette innprentes systematisk hos pleiepersonalet. En pasient bør ikke ligge mer enn en time før noen kommer inn og hører hvordan det står til. Dette er med på å gjøre pasienten fortere frisk og reduserer medisinbruken. Det koordineres med andre oppgaver, så ikke sykepleierne skal løpe frem og tilbake så mye, forklarer Reagan.


I prosedyrerommet henger lister over sykepleiere som har spesielt ansvar for dette denne uken. Reagan nikker fornøyd når hun ser navnene. På en plakat står det at man må huske å smile når man går inn til pasienten.

– Vi har en veldig høy kundetilfredshet på denne avdelingen, forteller Reagan stolt, og jeg merker meg at hun faktisk kaller pasientene kunder.

– Finner du en god sykepleier til oss? spør sjefsykepleieren i følget.

– Å ja, jeg har Jehna her, en av mine superstars. Lille Jehna Acedillo kommer nærmest løpende.

Plutselig står hun foran meg og begynner å snakke om jobben sin. Hun er opprinnelig fra Filippinene, og kom til USA i 1997. Hun er det man kaller en «staff nurse», en autorisert sykepleier uten ekstrautdanning. Dette er hennes første jobb etter at hun fullførte en bachelor i sykepleie for to og et halvt år siden.

Da hun ble ansatt, fikk hun opplæring i kardiologi av sykehuset og sertifikatet hun trenger for å kunne jobbe.

Hver annen torsdag i måneden samles sykepleierne på avdelingen for faglig oppdatering. Acedillo forteller om sykepleiernes vaktskifte, som foregår ved pasientens seng. Dette er en egen Kaiser-oppfinnelse som kalles «sykepleiernes kunnskapsutveksling». De mobile datamaskinene blir med inn til pasienten, arbeidsstasjon på hjul der all informasjon om pasienten er samlet.

Det står flere av dem bortover i korridoren. Denne type rapport har Kaiser svært god erfaring med. Sammen med pasienten snakker sykepleierne om planlagte prøver, ser på røntgenbilder og medisinering. Pasienten er med i samtalen om hvordan det går og hva som skal skje videre.

Arbeidsstasjonen har en skanner som kan kontrollere en barkode på pasientens armbånd, om det er riktig pasient, for å dobbeltsjekke. Den skanner også opp mot medisinboksen. Er det en feil, vil det komme opp en beskjed på skjermen. Dette er tilgjengelig for alle sykepleiere og leger i hele systemet. IKT-systemet

Kaiser Permanente er kjent for, er utviklet over mange år og ble helt komplett rullet ut i sin nyeste versjon for omtrent ett år siden. Det er viden omtalt for å være helt i forkant av elektroniske løsninger for helse. Rask tilgang til informasjon bidrar til den effektiviteten Kaiser-systemet er så opptatt av.

– Ja, det gikk ikke smertefritt. Selve systemet er enkelt, men å lære seg å jobbe på en ny måte har vært vanskelig for noen, forteller Loretta Reagan.

Det begynn er å plinge mykt i korridoren. Det varer ikke lenge. Venting er bannlyst i det amerikanske helsevesenet.

Jehna Acedillo jobber egentlig på en annen post, og er på en ekstravakt. Hun har ikke egne pasienter, men er en slags hjelper for de andre sykepleierne. Hun jobber fire dagers uke, noe som er ganske vanlig.

På avdelingen er de vant til besøk. Det kommer stadig delegasjoner fra fjern og nær på besøk for å se på Kaiser Permanentes sykehus og høre om deres system. Kaiser har allerede begynt med eksporten. I første omgang til England.

Norske helsepolitikere har også vært i San Francisco for å ta Kaiser Permanente nærmere i øyesyn, og latt seg inspirere i arbeidet med samhandlingsreformen.

Leder av helsekomiteen Bent Høie (H) har flere ganger trukket fram Kaiser som eksempel i debatten om helsereformen og ikt-bruk i helsevesenet. Å ta i bruk nye iktløsninger et en vesentlig del av forslaget til ny samhandlingsreform. Det samme er planen om å viske ut skillene mellom første- og andrelinjetjenesten, som Kaiser Permanente har gjort. Pasienten kan ta med seg elektronisk informasjon på tvers av institusjonene. All informasjon om sykehistorien er samlet elektronisk på ett sted. Norske helsepolitikere har stilt spørsmål om taushetsplikt og personvern går fløyten med et slikt system. Men Høie argumenterer med at Kaiser Permanente har systemer som tar vare på det.

Kanskje perfekt på det området også? Snart tar de kanskje over hele helseverden.

 

Fakta om: Kaiser permanente

  • Ble startet i mellomkrigstiden som en helseordning for arbeidere, av en lege og en forretningsmann.
  • Etter annen verdenskrig ble ordningen åpnet for alle.
  • Har 8,6 millioner medlemmer
  • Har 167 000 ansatte, av dem er 41 000 sykepleiere
  • På sykehuset i Santa Clara jobber de fleste sykepleierne enten 24 timers eller 32 timers uke og annenhver helg. Få har fulltidsstilling, som er 40 timer per uke.
  • Feriesystemet er tydeligvis knyttet til ansiennitet.

– Å ja, jeg har Jehna her, en av mine superstars.