Fakta om tvungen lønnsnemnd

For Sykepleierforbundet har de fleste konflikter endt med tvungen lønnsnemnd. Unntakene var Oslo streiken i 1998, og Unio- streiken i 2008. KS var motpart i begge gangene. På fredag opplevde på nytt NSF at en streik går til tvungen lønnsnemnd. Denne gang er det NHO Service som er motpart.

Hva skjer? 

Men hva er det egentlig som skjer når regjeringen stopper en streik, og det blir tvungen lønnsnemnd?

Når regjeringen har stoppet en streik, må det for det første være fare for liv og helse. Neste skritt er å ta saken opp i stortinget. Hver gang regjeringen stopper en streik, må stortinget vedta en egen lov om tvungen lønnsnemnd.

Stortinget vedtar en ny lov for hver enkelt konflikt, men innholdet er stort sett det samme.

Første punkt sier at tvisten mellom partene, for eksempel mellom NSF og NHO, skal avgjøres av Rikslønnsnemnda og henviser vanligvis til Lov om lønnsnemnd.

Punkt to sier at det er forbudt for partene i konflikten å fortsette streik eller lock-out.

Punkt tre sier at loven opphører når Rikslønnsnemnda har kommet med sin avgjørelse. Det er ikke mulig for noen av partene å klage på nemndas avgjørelse.

Slik fungerer nemnda

Når en streik går over til tvungen lønnsnemnd, ligger i praksis all makt hos Rikslønnsnemnda.

Rikslønnsnemnda skal ha en formann og åtte andre medlemmer. Hvert tredje år oppnevner Kongen en formann og fire medlemmer til nemnda. De er faste. Nå er det sorenskriver Stein Husby som er leder av Rikslønnsmneda frem til 28. februar 2010.

De resterende fire medlemmene blir plukket ut fra arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden for den enkelte konflikt. Men av disse fire medlemmene, er det bare en fra hver side som får stemmerett.

Rikslønnsnemnda har da sju stemmeberettigede medlemmer. Det kan derfor aldri bli "uavgjort" i saker som behandles her. Det går heller ikke an å klage på avgjørelser nemnda fatter.

Mer informasjon om lønnsoppgjør og tvungen lønnsnemnd finner du her.

Kilder: NSF, Riksmeklingsmannen, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Lovdata.