Utfordring å spise nok

Av Ida M. Bredesen, Undervisningssykepleier, Ortopedisk Senter, Oslo universitetssykehus

Min bakgrunn for å skrive denne kommentaren er tolv års erfaring som sykepleier på ortopedisk avdeling. Jeg har lest artikkelen med interesse ettersom den omhandler et viktig felt for pasienter innlagt på ortopedisk avdeling, nemlig ernæring i forhold til sårtilheling. Denne artikkelen har fokusert på lårhalsbruddpasienter. Dette er en stor gruppe av de pasienter som blir innlagt akutt på ortopediske avdelinger. Størsteparten av disse pasientene befinner seg i øvre aldersgruppe. Vi ser i praksis at en del pasienter med lårhalsbrudd er i grensesone for feilernæring. Ved vårt sykehus inneholder hverdagskosten et høyere antall prosent av protein og fett enn det generelle retningslinjer tilsier. I tillegg kan man bestille energi- og proteinrik kost. Vi har ingen retningslinjer for hvem av pasientene som skal ha denne kosten eller hvem som skal ha tilskudd av næringsdrikker. Man får stadig tilbakemeldingen fra pasientene: «Er det mat nå igjen?». Det kan være en utfordring å få eldre pasienter til å spise mer. En stor andel eldre mennesker har redusert matlyst og lavt væskeinntak av ulike årsaker. Mange har dessuten redusert smakssans som en naturlig konsekvens av aldringsprosessen. Det er også årsaker i forbindelse med sykehusoppholdet som gjør at de ikke ønsker mat, for eksempel redsel, smerte og kvalme. Forfatterne har sett på ulike ernæringstilskudd og sårtilheling hos lårhalsbruddpasienter. Ut fra et praktisk syn er det vel ikke noen forskjell mellom hvordan et operasjonssår etter lårhalsbrudd gror og andre sår for samme aldersgruppe? Hovedfunnene deres er at proteintilskudd kan ha effekt ved at pasientene får lavere forekomst av komplikasjoner i tillegg til kortere sykehus- /rehabiliteringsopphold. Artikkelen har blitt diskutert med flere kollegaer. Vi har fra før vært bevisste på at pasientene har større behov for protein i en oppbyggingsfase hvor nye celler dannes. Men vi har kanskje ikke i så stor grad vært bevisste på hvordan tilskudd av protein og energi kan gi lavere forekomst av komplikasjoner. Ettersom artikkelens funn er fokusert mest på komplikasjonene, kunne det med fordel blitt presisert hvilke komplikasjoner som kan forebygges. Samfunnsøkonomisk sett er komplikasjoner dyrt samt at pasientens livskvalitet kan bli betraktelig dårligere. På sykehus ser man også på tiltak som kan få ned liggetiden og et økt fokus på ernæring til denne pasientgruppen kan ut fra denne studiens funn se ut til å ha effekt på dette. Takk til gode kollegaer for innspill.