Sårbehandling med VAC
Utviklingen av VAC (Vacuum assisted closure) har bidratt til å forbedre behandlingen av sår som har vanskelig for å gro. Dette er nå blitt en avansert og fleksibel behandling som kan brukes både i sykehus, sykehjem og i hjemmet.
Ved sykehuset Asker og Bærum hvor jeg jobber har jeg sett at VAC blir brukt mer og mer i løpet av de siste 4-5år til forskjellige typer sår.
Raskere med VAC
Studier viser at intermitterende undertrykk (5min på og 2min
av), er mer gunstig enn kontinuerlig undertrykk. Dette forklares
med at intermitterende undertrykk resulterer i en rytmisk perfusjon
av vev. Dette gir cellene en pause som de trenger ved celledeling.
Ved oppstart anbefales 48 timer med kontinuerlig vakuum som gir en
raskere rensende effekt. Atmosfærisk undertykk
VAC består av et system som gir et kontrollert atmosfærisk
undertrykk til sårområdet. Spesialiserte skumbandasjer (ser ut som
skumgummi) blir klippet til og lagt ned tilpasset sårhulen og
dekket til med tett gjennomsiktig membran som festes tett over og
minst 3-5cm utenfor sårkantene. Så klippes et rundt hull i plasten
ca 1-2cm over skumbandasjen og over dette hullet festes et lukket
system som leverer et undertrykk. Alt dette gjøres med aseptisk teknikk, altså under sterile
forhold. Trinnvis økning Sår på et kne hvor det er lagt i en skumbandasje og slangen
tilknyttet VAC sees på bilde A. Når vakuumet er slått på, blir
luften sugd ut og dette gjør at såret trekkes sammen og volumet
minskes. Det fjerner overflødig væske/puss som kan hindre
sårtilhelingen og hjelper til å fjerne interstitsiell væske/ødem.
Fjerning av ødem øker lokal blodstrøm, og bruk av negativt trykk
har vist seg å fremme celledeling. Det negative trykket gir en mekanisk deformasjon av cellene i
området(settes på strekk) noe som øker blodsirkulasjonen og
tilheling av vevet. Bevarer fuktighet
Apparatet som lever undertrykk har en oppsamlingsbeholder hvor
sårsekret, bakterier og eksudat samles.
Sår som kan behandles med denne metoden: Sår som kan behandles, men med forbehold, er sår
som blør og er vanskelig å hemostasere og sår hos pasienter som er
under behandling med antikoagulantia Sår som ikke kan behandles med denne metoden:
Noen retrospektive kliniske studier i England viser at
tidsbruken til behandling av vanskelige sår med VAC er mer enn
halvert sammenlignet med konvensjonelle metoder hvor man brukte
saltvanns kompresser i sårene og at kostnadene ved bruk av systemet
betaler seg ved redusert liggetid på sykehus. Erfaringer fra klinikken ellers viser at ikke alle sår reagerer
positivt på undertrykk med bra granulering. Behandlingen skal da
avsluttes etter 1-2 uker.
Kliniske studier og erfaring viser at sårtilhelingen går mye
raskere ved bruk av VAC der dette er indisert. VAC-enheten er
stillegående og forstyrrer ikke pasientene i særlig grad. Vond lukt
forebygges fordi systemet er en lukket enhet. Bakterielle tellinger
viser at vakuumbehandlede sår hadde betydelig reduksjon av
bakterier etter behandling i 4 dager.
Det finnes to typer VAC. En nettdrevet og en batteridrevet. Ved
bruk av den nettdrevne må pasienten holde seg i ro, mens den
batteridrevne mindre enheten tillater pasienten å bevege seg fritt.
Pasientene kan oppleve smerter når undertrykket blir satt på,
så en trinnvis økning i undertrykk blir anbefalt i slike tilfeller.
Bytte av bandasjer kan være smertefullt og gjøres ofte på bedøvet
pasient enten i generell anestesi eller lokalbedøvelse.
Substanser som frigjøres ved skadet vev blir fjernet og hindres
i mekanisk/kjemisk påvirkning av såret. Det gir også et lukket og
tett miljø som bevarer fuktighet som er viktig for sårtilhelingen
og som fremmer granulasjon. Noen sår gror dårlig pågrunn av
dehydrering i området.
0 Kommentarer