- Sikrere behandling

Leder av NSFs Landsgruppe av Sykepleiere i Akuttmottak, AMK og ambulansetjeneste, Ulrika Eriksson, støtter lovendringen. Hun mener den vil bidra til sikrere og bedre pasientbehandling, men legger til at saken ikke har vært til behandling i landsgruppen.

- Har du eksempler på hvordan dette gir sikrere pasientbehandling?

- Jeg kan ikke trekke fram konkrete episoder. Men det er ikke vanskelig å forestille seg situasjoner hvor tilgang på relevante pasientopplysninger vil være helt avgjørende for behandlingen, sier Eriksson.

- Som for eksempel?

- Et eldre menneske faller om hjemme og blir hentet i ambulanse. Vedkommende har fått foreskrevet en rekke medisiner, som ligger i en dosett på soverommet. Ting skjer fort, og ingen tenker der og da på å begynne å lete etter en eventuell dosett. I pasientjournalen på sykehuset står det ikke noe om medisinene personen
benytter. Eller det som står ikke er blitt oppdatert på lang tid. Disse opplysningene finnes hos personens fastlege. Det er ikke vanskelig å forestille seg at dette kan få unødvendige og alvorlige konsekvenser, sier Eriksson.

- Hva med personvernet?

- Snoking kan nok forekomme. Også blant helsepersonell finnes det råtne egg. Men skal disse få utroe personene være til hinder for sikrere pasientbehandling? Hva med det store, store flertallet av helsepersonell som kun er opptatt av å gi pasienten en best mulig behandling? Utgangspunktet må være hva som er best for
pasientbehandlingen, sier Eriksson.

Hun mener snokerne må tas på en annen måte enn ved å hindre utveksling av nødvendige og relevante pasientopplysninger.

- Helsepersonell er pålagt en personlig plikt til å bevare taushet om de pasientopplysninger de besitter som følge av sin stilling. Det er også forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg pasientopplysninger. Taushetsplikten er streng og den skal følges, sier Ulrika Eriksson.