fbpx Sykehjem med dyrestell Hopp til hovedinnhold

Sykehjem med dyrestell

LILLEHAMMER: Å bli gammel og bo på sykehjem trenger ikke være en trøstesløs tilværelse. På Lillehammer har mange det svært så hyggelig, med firbeinte venner.

Denne høstdagen er det yr i luften og grå himmel. Likevel er både Asbjørn Kirkestuen og Knut Nesset ute og fikser litt. De er beboere på Lillehammer sykehjem, men sitter ikke stille for det. Sykehjemmet holder kaniner. Noen beboere har fått ansvar for mating eller andre oppgaver. 

Kirkestuen har holdt plenen ved like hele sommeren. Nesset har fått to kallenavn: "Kaninmannen" og "postmannen". Han trives med det. Hver dag henter han posten og sørger for at kaninene har nok med mat. 

– Under krigen hadde vi kaniner inne i husene. Det ble mye kos, men vi slaktet dem når vi trengte litt kjøtt i kosten, forteller Nesset. 

Yndlingen
Knut Nesset har en favoritt blant kaninungene. Det er tre svarte og en hvit. 

– Kviten er min. Han kommer mot meg hver gang han hører stemmen min, sier Nesset og smiler stolt. 

Kaninene gir mye hygge og kos mener aktivitør Åse Lundgård. 

– Selvfølgelig er det ikke alle som liker å kose med dem. Mange har ikke hatt noe forhold til dyr før de kommer hit og vil ikke ha det nå heller. Det er helt greit. Men for andre er det stor trøst og glede, sier hun.

Kan redde dagen
På sykehjemmet prøver de ansatte så godt det lar seg gjøre å tilby de eldre aktiviteter de er interessert i. 

– Vi har kjøpt inn utstyr til en vedgruppe. De hjelper til med vedsanking så mye de kan. Det gir dem en mestringsfølelse. For noen er lukten og det å holde en vedkubbe i hånden nok til at dagen blir bra, sier Lundgård. 

Til gards
To ganger i uken drar forskjellige grupper fra sykehjemmet til Søre Jørsta på Fåberg. Der er det kyr, sauer, katter og en snill schæfer ved navn Cora. Her lager de sveler, mater dyrene, strikker, drikker kaffe og koser seg noen timer. Christel Røsten eier gården sammen med sin mann og har drevet "grønn omsorg" i et års tid. 

Kyrne kommer løpende mot Lundgård når hun rister i matspannet. Anna Helena Eide (bildet t.h)  ler godt. 

– Kosa-kosa-kosa, hermer Eide etter Lundgård. 

I fjøset er det flere kalver som er en drøy uke gamle. De er veldig nysgjerrige på de besøkende og simpelthen elsker å sutte på en vennlig hånd. 

– Her lukter det fjøs, konstaterer Eide, men synes likevel kalvene er så søte at hun overvinner lukten og lar kalvene få sutte litt på hånden.

Herremåltid
Christel Røsten holder forbereder lunsj. Det er karbonader, potetsalat og godt pålegg på bordet. 

– Men i dag skal vi ha noe helt spesielt til dessert: Kalvedans med rød saus. Det er det ikke mange som har smakt, sier Røsten. 

Kalvedans er en pudding som lages av den aller første melken kyrne gir etter at de har kalvet. 

– Det er en delikatesse, sier Røsten. 

Rundt det pent dekkede bordet gleder de seg til desserten.

Lillehammer sykehjem
• 191 heldøgnsplasser
• 26 dagplasser
• 50 årsverk for sykepleiere/vernepleiere
• 2 leger på heltid samt turnusleger
• 135 årsverk for hjelpepleiere/helsefagarbeidere

Under krigen hadde vi kaniner inne i husene. Det ble mye kos, men vi slaktet dem når vi trengte litt kjøtt i kosten.