Streng likestillingslov hjelper ikke

I slutten av april inviterte Likestillings- og diskrimineringsombudet (Ldo) rådgiver i det svenske likestillingsombudet (JämO), Ulrika Johansson, til å fortelle om deres erfaringer i likestillingsarbeidet.

Strengere krav
I Sverige stiller likestillingsloven strenger krav til rapportering enn den norske loven. Blant annet må alle arbeidsgiverne med ti ansatte eller flere lage en likestillingsplan. Den må inneholde klare krav om lønnskartlegging, analyse av eventuelle usaklige lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, samt en handlingsplan for likestilte lønninger, fortalte Johansson. 

Teori og praksis
Et strengere regelverk er vel og bra, men når det kommer til praksis er det mye som mangler også i Sverige.
Det svenske likestillingsombudet gransket i 2006 arbeidet med lønnskartlegging i over 1 000 store bedrifter i privat og statlig sektor. Til sammen hadde de en million ansatte. 

Resultatet i den første etappen kom i fjor høst og var temmelig nedslående: Bare 9 prosent av arbeidsgiverne levde opp til lovens krav. 

Alle sektorer hadde dårlig kunnskap om lovbestemmelsene om likelønn – lik lønn for likeverdig arbeid – eller de overså dem. I en oppfølging fant JämO at to av ti arbeidsgivere drev med usaklige lønnsforskjeller. De ansatte kan få over 50 millioner etterbetalt i lønn som en følge av JämOs arbeid.

Strengere også i Norge?
Likelønnskommisjonen har foreslått å styrke rapporteringsplikten også i Norge. Det fikk støtte fra Sykepleierforbundets leder Lisbeth Normann. 

– At likestillingsloven og Likestillings- og diskrimineringsombudet styrkes er viktig og riktig, mener Normann.

Harstad
Normann roste også ombudets uttalelse i den såkalte Harstad-saken, der to avdelingssykepleiere klaget på at de fikk lavere lønn enn kommunens avdelingsingeniører.