Epilepsi på tråd og nett

I den andre enden av linjen sitter skolerte mennesker med erfaring. De har enten epilepsi selv eller er pårørende til noen som har det.

Noen å snakke med
Anne Kvaal er en av de tolv som bytter på å svare på spørsmål. Hun har hatt epilepsi siden hun var åtte og i mange år vært leder for Norsk Epilepsiforbund i Bærum. Mens hun har besvart EpiFon1 har hun blant annet fått spørsmål fra mennesker med nyoppdaget epilepsi, og som er engstelige for hva diagnosen innebærer.

- Det kan være relevant med tips om hvordan takle følelser etter et anfall. Mange blir veldig engstelige, og redde for å dø, forteller hun.

Innringere har også ønsket kontakt med fylkeslag, bedt om fakta om epilepsi, rettigheter og rehabilitering og hatt ønske om å snakke med noen.

Taushetsplikt
De som besvarer spørsmål er «likemenn» og er skolert av Norsk Epilepsiforbund. Alle har eller har hatt tillitsverv i forbundet. 

-  De som ringer kan drøfte hva de har på hjertet. Vi kan gi råd og tips, men ikke om medisiner. Da henviser vi til deres nevrolog, sier Kvaal.

Alle som besvarer EpiFon1 har taushetsplikt.

Absolutt alle
Ifølge Norsk Epilepsiforbund har 45 000 epilepsi i Norge. Årlig får 2 500 diagnosen. Kvaal håper alle med spørsmål om epilepsi vil ringe, både pasienter, pårørende, helsepersonell, men også andre, som for eksempel arbeidsgivere.

- Mange som får diagnosen har ubesvarte spørsmål. Da kan de ringe oss, sier hun.

Målet med Epifon1 er at de med epilepsi bedre skal leve med diagnosen og kunne snakke med andre i samme situasjon.