Kunnskapsbasert praksis og det instrumentalistiske mistaket
Hensikten med artikkelen er å tilbakevise kritikken om at kunnskapsbasert praksis innebærer instrumentalistiske mistak.
Hensikten med artikkelen er å tilbakevise kritikken om at kunnskapsbasert praksis innebærer instrumentalistiske mistak.
En ny veilederutdanning for sykepleiere i kommunehelsetjenesten er startet opp i Agder. Skikkethetsvurdering av sykepleierstudenter står sentralt.
Jeg foreslår et større og mer dynamisk handlingsrom før helse- og omsorgsarbeidet defineres som tvang.
Er det i det hele tatt mulig å komme fram til løsninger som både ivaretar den enkelte pasient og fellesskapet?
Pasienter med demens deltar ikke selv i siste kapittel av sin livshistorie, skriver Håkon Johansen.
For tidlig fødte kan være ekstra vanskelige å tolke, men gevinsten er stor om man lykkes.
Hva påvirker risikoen for at den hjemmeboende demenssyke blir utsatt for vold, overgrep eller forsømmelser fra sine pårørende? Det er noe av det som skal forskes på i prosjektet «Strekkes strikken for langt?».
– Fastlegen alene klarer ikke følge opp helsa til dem med alvorlig og sammensatt helsesvikt. Sykepleierne klarer det heller ikke alene. Men vi må også tvinge frem tid til å fortsatt kunne se, anerkjenne behov og gi omsorgsfull, helhetlig hjelp uansett diagnose.
Vi har lært å sette pasienten i sentrum, men også personalet må omfattes av en personsentrert tilnærming.
Vi hører ofte fra politikere at vi trenger flere varme hender. Vi hører mindre om hvordan faglig kvalifisert sykepleie kan bidra til å løse helseutfordringene i samfunnet, skriver Nina Elisabeth Blegen.