Hjemmesykepleierne i denne studien opplever organisatorisk skjevfordeling av makt. 

Praksisveilederne ser på akademisering av spesialutdanningene som en naturlig følge av samfunnsutviklingen.

Studien viser at det ofte er enkle tiltak som skal til for at eldre med psykiske helseplager kan få det bedre.

Studien viser at hjemmesykepleieren forsøker å gi den nedstemte pasienten "det lille ekstra" ved å skyve på andre arbeidsoppgaver.

Kontinuitetsbrudd i sykepleiedoku-

mentasjonene medførte risiko for at pasientene ikke fikk oppfylt grunnleggende behov.

Det er knyttet store pedagogiske og administrative utfordringer til fagutviklinggsykepleierens rolle.

Studien viser at sykepleiere er utrygge på egen kompetanse om legemidler og derfor vegrer seg for å ta større ansvar for undervisning om legemiddelbehandling.

Normaliseringsprosessteori kan brukes til å vurdere betingelsene for at en ny intervensjon kan være mulig å etablere som ny praksis.

Sykepleiere beskriver at sykepleie til døende i sykehjem krever «mer av alt», og de føler seg «alene om alt». Situasjonen må tas på alvor både organisatorisk og fagpolitisk.

Farsrollen har endret seg, og fedrene har blitt mer aktive i barneomsorgen. Likevel kan de føle seg ekskludert under graviditeten, fødselen og oppfølgingen på helsestasjonen.