Uformell omsorg til pasienter i hjemmesykepleien
Mange pasienter i hjemmesykepleien mottar uformelle omsorgstjenester fra familie og venner.
Mange pasienter i hjemmesykepleien mottar uformelle omsorgstjenester fra familie og venner.
Praksisveilederne ser på akademisering av spesialutdanningene som en naturlig følge av samfunnsutviklingen.
Sykepleiere beskriver at sykepleie til døende i sykehjem krever «mer av alt», og de føler seg «alene om alt». Situasjonen må tas på alvor både organisatorisk og fagpolitisk.
Studentene får større forståelse for kulturelle forskjeller ved å ha en åpen holdning og få forklart kulturelle ulikheter som de ikke forsto.
Sykepleiere med norsk som førstespråk bruker et større og mer nyansert repertoar i vaktskifterapportene enn andrespråklige. Men de journalfører tallinformasjon nesten likt.
Det er utfordrende å behandle barn på generell intensivavdeling beregnet på voksne. God opplæring, godt samarbeid og det å imøtekomme barnets behov er gode tiltak.
Pasientene aksepterte å bli spurt om alkoholvaner og henvist til en ruskonsulent. De under 60 år var mest positive.
Den norske oversettelsen er godt egnet til å kartlegge postoperative symptomer hos pasienter etter dagkirurgi. Også språket, instruksjonene og skåringen er forståelig.
Sykepleiere med master i anestesi- og intensivsykepleie vil styrke helseteamets samlede kompetanse og bidra til økt pasientsikkerhet.
Pårørende bidrar til at pasienter kan bo hjemme lenger og er en viktig ressurs for velferdsstaten. Men de kan også bidra til urettferdig tildeling av sykehjemsplass ved å være pådriver for familiemedlemmer.