Å leve med smerter i ungdomstiden – en kvalitativ studie av ungdommers erfaringer
De relaterer smerter til opplevelsen av stress og press i hverdagen, særlig knyttet til skolearbeid. Mange er usikre på hva de skal gjøre for å mestre smertene.
De relaterer smerter til opplevelsen av stress og press i hverdagen, særlig knyttet til skolearbeid. Mange er usikre på hva de skal gjøre for å mestre smertene.
Studien gir et bilde av hvilke områder sykepleiere både har og trenger mer kompetanse på når det gjelder smerte og smertebehandling etter hjerteoperasjon.
Studien viser at intensivsykepleirnes bruk av smertekartleggingsverktøy varierer.
Studien viser at «avveiende tilpasning» er helsesøstres viktigste strategi for å håndtere utfordringer ved bruk av kartleggingsverktøy i skolehelsetjenesten.
Helsepersonell kan ta beslutninger om innleggelsesgrunnlag og behandlingsbehov eller ha samhandlingsmøter med brukeren, og DPS-et og kommunen kan bli enige om ansvarsfordeling og tiltak.
Når ungdommer får diabetes, er det en stor følelsesmessig belastning for mødrene. De trenger hjelp av helsepersonell til å mestre den stressende situasjonen.
Studien viser at nærmeste pårørende til pasienter med lungekreft i palliativ fase bekymrer seg for vekttapet hos disse pasientene og forsøker å motarbeide det, på tross av at det er irreversibelt.
Når helsesykepleiere bruker kartleggingsverktøyet EPDS i tillegg til magefølelsen og klinisk skjønn, identifiserer de flere som har behov for hjelp.
Da en digital oppfølgingsløsning for hjemmedialyse skulle utvikles, var pasientene for syke til å delta. Løsningen ble å bruke fiktive pasienter – personaer eller personas.