Artikkelen presenterer en evaluering av den såkalte tospannsmodellen: En praksisordning hvor to og to studenter deler veileder og går sammen til pasienter i hjemmesykepleien.

Operasjonsavdelinger og utdanningsinstitusjoner mangler en organisatorisk struktur og kultur som støtter opp om kunnskapsbasert praksis. Det kan påvirke pasientsikkerheten.

Det er knyttet store pedagogiske og administrative utfordringer til fagutviklinggsykepleierens rolle.

De observerer blikkontakt, trøsting og atferd basert på erfaring uten å bruke anerkjente metoder. Også muligheten for fagutvikling, mange arbeidsoppgaver og tverrfaglig samarbeid påvirker vurderingene.

Studien viser at agitasjon er svært vanlig hos personer med demens, og at jo mer agiterte personene er jo dårligere fungerer de i stell og påkledningssituasjoner.

Normaliseringsprosessteori kan brukes til å vurdere betingelsene for at en ny intervensjon kan være mulig å etablere som ny praksis.

Ny leiingsstruktur og meir fokus på organisasjon kan føra til at sjukepleieleiarane sitt profejonsfaglege fokus blir svekka.

Mobile intensivsykepleiere rykker ut til sykehusavdelinger der pasienten viser tegn til forverring i helsetilstanden. Når tilkalles de, og hvilke tiltak setter de i verk?

Det så ut til å ha liten betydning om terapeuten ved DPS var psykolog, psykiater eller psykiatrisk sykepleier.