Rekordmange pasienter betaler av egen lomme for å få medisinske operasjoner på privatsykehuset Aleris.

Offentlige sykehus i Sør-Norge har brukt nesten 100 millioner kroner mindre på private helsetjenester sammenlignet med 2024.

For et par år siden utgjorde denne gruppa 40 prosent av pasientgrunnlaget til Aleris. I dag utgjør de 7 prosent.

Samtidig har Aleris doblet pasientantallet sitt siden 2019.

Nesten halve pasientgrunnlaget ved Aleris klinikker består nå av privatbetalende pasienter. Også sykehuset i Lillesand merker økningen, skriver Agderposten. 

(NTB): Mer enn 16 500 pasienter på Gazastripen, deriblant 4000 barn, venter på evakuering for å få akutt behandling utenfor Gaza, ifølge Verdens helseorganisasjon.

– Jeg takker de 30 landene som har åpnet dører for å ta imot pasienter til behandling, og oppfordre andre til å gjør det samme, skriver WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus i et innlegg på X.

Drøyt en måned har gått siden våpenhvilen mellom Israel og Hamas trådte i kraft, men de medisinske behovene på Gazastripen er fortsatt enorme, advarer WHO-sjefen.

Han skriver at av de over 16 500 pasientene på Gazastripen som venter på behandling, er nesten 4000 barn.

Det står forferdelig dårlig til med helsevesenet i Gaza. I oktober varslet Tedros at mangelen på livsviktige medisiner, utstyr og helsepersonell er akutt.

Det finnes heller ingen fullt fungerende sykehus i området, og kun 14 av Gazas 36 sykehus er i drift i det hele tatt, ifølge ham.

(NTB) Antall saker med pasienter som har vært i tvungent psykisk helsevern i mer enn ett år, har økt med 79 prosent de siste fem årene, ifølge Helsedirektoratet. Bare det siste året er økningen på 18 prosent, går det fram i kontrollkommisjonenes kontrollrapport om tvangsbruk i psykisk helsevern.

Saker der pasienter har vært underlagt tvungent helsevern i mer enn tre måneder har de siste fem årene økt med 26 prosent.

Hovedsakelig skjer det tvungne vernet utenfor institusjon, og bare 15 prosent av sakene med tvang på mer enn ett år, er tvangsinnleggelser, opplyser direktoratet i en pressemelding.

Regjeringen lanserte ny nasjonal diabetesplan i samarbeid med Diabetesforbundet på Verdens diabetesdag fredag, skriver helse- og omsorgsdepartmentet på sine nettsider.

Nasjonal diabetsplan 2025-2029 har fem innsatsområder med til sammen 22 tiltak: Hjelp til å endre levevaner, til vektreduksjon og til å mestre egen sykdom, mer kunnskap og bedre kompetanse om diabetes i helse- og omsorgstjenesten, bedre oppfølging og behandling av personer med diabetes, trygghet for mor og barn ved svangerskapsdiabetes og tidlig hjelp, god oppfølging og god behandling for barn og unge med diabetes.
 

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ansetter Gase Handeland som ny kommunikasjonssjef. Handeland kommer fra stillingen som leder for strategisk kommunikasjon og myndighetskontakt i Emballasjeforeningen. Han har tidligere vært pressesjef i Politidirektoratet, leder for kommunikasjon og samfunn i Strømmestiftelsen og jobbet åtte år som senior kommunikasjonsrådgiver og stedfortreder for kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet, melder NPE.

Buurtzorg-gründer Jos de Blok besøkte Lillehammer for å presentere modellen med sjølvstyrte sjukepleiarteam – utan sjefar og med minimalt byråkrati, melder Gudbransdølen Dagningen (GD).

Modellen, som har revolusjonert heimeomsorga i Nederland, skal no prøvast ut i pilotprosjektet «Saman om omsorg» i Lillehammer, Sør-Odal og Larvik.

Helsepersonell i Lillehammer er nysgjerrige og positive til å teste Buurtzorg-metoden, som fokuserer på tillit, relasjonar og lokal omsorg.

– Vi startar smått no, seier assisterande kommunalsjef Hilde Kristin Holtesmo til GD.

Klinikksjef Tonje E. Hansen har vært fysisk til stede ved Hammerfest sykehus i 102 av 244 arbeidsdager siden september i fjor, ifølge iFinnmark. Det tilsvarer 42 prosent. Resten av tiden har hun hatt hjemmekontor i Bodø eller vært på reise.

Foretakstillitsvalgt Christel B. Eriksen er kritisk til lav tilstedeværelse midt i en krevende reorganisering. Hun mener ansatte trenger en klinikksjef som er til stede i hverdagen og peker på utfordringer med beredskap og bemanning.

HR-sjef Kenneth Grav bestrider tallene og sier Hansen har vært til stede i majoriteten av arbeidstiden.

Helgelandssykehuset Mo i Rana er nå godkjent som donorsykehus av Helsedirektoratet, ifølge hjemmesidene.

Det er nå 29 donorsykehuset i landet. Donoransvarlig lege Zoltan Kacska og sykepleier Anna Haustreis har vært sentrale i arbeidet, sammen med fagsjef Arpad Totth. De har utarbeidet 29 prosedyrer som dekker hele donasjonsforløpet – fra identifisering av donor til organuttak.

- Det er gjort et meget solid arbeid av våre dedikerte fagfolk som har ført til at Helgelandssykehuset nå har to sykehuslokaliteter med donorgodkjenning, sier klinikksjef Elin R. Grønvik.

Ventetiden for påbegynt helsehjelp var i oktober 62 dager – ett døgn mer enn i 2019. Samtidig er det 17 dager kortere enn i oktober i fjor. Antallet som venter har falt med over 41 000 på ett år, og fristbruddene er nesten halvert, melder Helsedepartementet i en pressemelding.

– For femte måned på rad er ventetidene på eller under nivået før pandemien, sier helseminister Jan Christian Vestre, som varsler møte med partene i ventetidsløftet.

Ventetidene i psykisk helsevern påvirker fortsatt det samlede nivået.

Les mer hos FHI: fhi.no

(NTB): Tre av fire gravide under 35 år mener at en blodprøve som kan avdekke kromosomfeil hos fosteret, bør tilbys gjennom offentlig helsevesen.

Det fremgår av en studie publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Studien viser at 76 prosent av kvinner som er under 35 år, mener testen bør tilbys alle gravide. 18 prosent av disse hadde allerede betalt for testen privat.

I dag får alle gravide kvinner over 35 år tilbud om en non-invasiv prenatal test (NIPT), som kan angi risikoen for kromosomfeil hos fosteret.

– De som svarte «nei» begrunner dette med frykt for et «sorteringssamfunn» og at kvinner uten medisinsk indikasjon bør betale selv, står det i en pressemelding fra tidsskriftet.

(NTB) Professor Bettina Husebø er tildelt Sanitetskvinnenes kvinnehelseforskningspris for sin forskning på kvinnehelse.

– Husebø får prisen for sitt banebrytende arbeid med å skape oppmerksomhet om et fagfelt som lenge har vært neglisjert: Smertelindring hos personer med demens og god omsorg i livets sluttfase, skriver Sanitetskvinnene i en pressemelding.

Husebø er professor og leder ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin (Sefas) ved Det medisinske fakultet i Bergen. Hun er blant annet kjent for å ha sagt at «alderdom er kvinnesak.»

Kvinnehelseforskningsprisen ble delt ut av organisasjonsleder Marit Bjørnstad under Sanitetskvinnenes landsstyremøte torsdag kveld. Prisen går hvert år til en forsker som har gått i front for å tette kunnskapshullene om kvinners helse.

I sin doktorgradsavhandling ved Universitetet i Stavanger har Marte Johanne Tangeraas Hansen og hennes veiledere undersøkt sykepleieres holdninger og opplevde mestringsevne til å ivareta pasienter med multiresistente bakterier før og under pandemien. 

Studien viste at sykepleieres holdninger og opplevde mestringsevne var stabile gjennom studieperioden, noe som indikerer at sykepleiere er robuste, og en motstandsdyktig ressurs i møte med helsekriser som en pandemi. 

Forskerne avdekket også enkelte kunnskapshull hos sykepleierne, og organisatoriske faktorer som hindret sykepleierne i å handle i tråd med smittevernsretningslinjer.

Hun disputerer 18. november.

(NTB) Depresjon i ung alder har en sterkere arvelig komponent enn depresjon senere i livet. Ung depresjon er også knyttet til høyere risiko for selvmordsforsøk.

Dette er noen av funnene i en stor nordisk studie som har sammenlignet genetikk og risiko for selvmordsforsøk hos personer som fikk sin første depresjon før 25-årsalder, med dem som fikk diagnosen etter fylte 50 år, sier forskning publisert i Nature Genetics torsdag.

Frivillighet Norge har kåret seks finalister til Frivillighetsprisen 2025. Blant de nominerte er Emma Lovise Larsen-Nygård (Epilepsiforbundet), Solveig Nielsen (Gjøvik Barne- og Ungdomsteater), Leif Munkelien (Metalheads Against Bullying), Trygve Roald Gulliksen (Frognmarkas Venner), de frivillige i FLAM Norge og arrangørgruppa til Barnas Ridderuke, skriver Frivillighet Norge i en pressemelding.

Finalistene er valgt ut blant over 300 nominerte. Prisen deles ut 4. desember på Sentralen i Oslo av kulturminister Lubna Jaffrey. Vinneren får 50 000 kroner til sitt formål.

Publikum kan stemme frem sin favoritt på frivillighetensdag.no frem til 26. november.

Etter 20 år som direktør for Dedicare Nurse takker Berit Tromsdal for seg. Til lokalavisen Bladet sier hun at hun har tatt et gjennomtenkt valg, det er ikke en impulshandling.

Hva hun skal gjøre videre er ikke bestemt.

– Vi får se. Kanskje i en annen rolle, men tror ikke jeg skal ha en lederstilling, nei, sier hun.

Tromsdal ser frem til å ha litt mer fri og sier:

– Først skal jeg «ligge litt på lading». Jeg tror det er bra, og min mann trapper jo også ned nå.

Ny direktør i Dedicare Nurse er allerede rekruttert. Hun heter Kristin R. Ingstad og har til nå vært leder for sykehusteamet i bedriften.

To ganger ble det varslet om trusler og vold fra mannen som mistenkes å ha drept den 47 år gamle ambulansearbeideren Helena Löfgren  i september. 

Men varslene ble liggende Region Gävleborgs bord, uten at de ansatte ble varslet, skriver tv4.se.

Mannen hadde ved ett tidligere tilfelle uttrykt lyst til å drepe. Og tre dager før mordet hadde han gått til et voldsomt angrep på en mannlig ambulansearbeider med en baseball-kølle. Begge deler ble rapportert, angrepet blir til og med rapportert skriftlig.

Ifølge arbeidsrettsjuristen Tommy Iseskog bryter Region Gävleborg arbeidsmiljøloven når de ikke informerer om den farlige pasienten. Han mener at Region Gävleborg risikerer å tiltales for brudd på arbeidsmiljøloven.

(NTB) Vilt poliovirus er påvist for første gang på mer enn 30 år i vannprøver fra kloakk i Tyskland. Det er ikke påvist smitte hos mennesker.

Oppdagelsen anses som et tilbakeslag for kampen om å utrydde viruset globalt, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Polio er et virus som kan drepe eller føre til permanent lammelse, men som forebygges med vaksinasjon. Koch-instituttet sier faren for den tyske befolkningen er veldig lav blant annet fordi vaksinasjonsgraden er høy.

Polio har vært utryddet i Europa siden 2002. Det seneste kjente tilfellet av smitte med vilt poliovirus i Tyskland ble registrert i 1990.

Formålet med ph.d.-prosjektet til Victoria Oppegaard Berre er å undersøke hvordan selvstyrt læring kan forstås og kommer til uttrykk blant sykepleierstudenter i første studieår, med vekt på hvordan de bruker læringsressurser, og spesielt digitale ressurser.

Det kommer frem på nettsidene til OsloMet.

Victoria Oppegaard Berre har undersøkt selvstyrt læring i anatomi, fysiologi og biokjemi. Det er et fag som gir basiskunnskap for videre utdanning og klinisk praksis.

Avhandlingen hennes bidrar med innsikt i hvordan sykepleierstudenter møter læring og kunnskap i første semester av utdanningen.

Victoria Oppegaard Berre disputerer 14. november.

Sykepleieren har undersøkt hvordan ledere på ulike nivå i hjemmetjenesten erfarte og håndterte COVID-19 pandemien i et resiliensperspektiv. 18. november disputerer Camilla Seljemo for ph.d.-graden ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger (UiS).

– Jeg har særlig sett på hvilke strategier de brukte for å tilpasse seg pandemiens utfordringer, og hvordan de samhandlet på tvers av ledelsesnivåer, forteller hun til UiS sine nettsider.

hun viser til at hjemmetjenesten er en sentral del av helsetilbudet, men at kompleksiteten i tjenesten øker med ny teknologi og et større antall eldre med sammensatte behov.

– Dette stiller store krav til helsepersonell, som ofte må ta raske beslutninger i pasientenes hjem, uten støtte fra kollegaer eller ledere, forklarer hun.

Studien viser at under pandemien ble utfordringene i hjemmetjenesten ytterligere forsterket av mangel på beredskapsplaner, ressurser og smittevernutstyr, samt en overveldende og stadig skiftende informasjonsstrøm.

Hvordan påvirket pandemien sykepleieres forhold til å pleie pasienter med multiresistente bakterier? Det har sykepleier Marte Johanne Tangeraas Hansen forsket på. 

18. november disputerer hun med avhandlingen Hospital nurses’ attitudes and self-efficacy when caring for patients with multidrug-resistant bacteria before and during the COVID-19 pandemic: A longitudinal, convergent mixed methods study.

– Jeg fant at sykepleiere hadde et stabilt, men utilstrekkelig kunnskapsnivå når det gjelder smittevern og antibiotikastyring gjennom pandemien, sier hun ifølge nettsidene til Universitetet i Stavanger.

Hun forteller at sykepleierne hadde stabile intensjoner om å følge retningslinjene for smittevern, men de opplevde organisatoriske og strukturelle barriere som hindret dem fra å følge retningslinjene. 

I en kunnskapsoppsummering har forskere fra Högskolan Dalarna och Mittuniversitetet i Sverige samlet aktuell forskning og offisielle dokumenter for å kunne belyse hvilke utfordringer helsevesenet står overfor, og hvilke tilpasninger som kreves for å håndtere kommende varmebølger.

Dette skriver Vårdfokus.

Sykepleieren Anna Anåker har vært med å skrive oppsummeringen, og hun etterlyser mer kunnskap om hvordan varme påvirker helsen.

– Sykepleiere vet allerede hva som skjer i kroppen når det er varmt. Men i tillegg til det må helsepersonell også få forståelse av varmebølgene kommer til komme oftere og vare lenger, sier hun til det svenske fagbladet.

– Det må vi være forberedt på.

I sin doktorgrad har sykepleier Christina Tølbøl Frøiland forsket på innovative metoder for å støtte og styrke veiledning av førsteårs sykepleiestudenter i sykehjemspraksis.

– Det overordnede målet med studien var å undersøke veiledningspraksiser i sykehjem. Videre har jeg undersøkt hvordan samskaping og digitale veiledningsressurser kan bidra til virkningsfulle veiledningspraksiser for førsteårs sykepleiestudenter i sykehjemspraksis, forklarer Christina Tølbøl Frøiland på nettsidene til Universitetet i Stavanger.

Hun sier at måten sykepleiere veileder sykepleiestudenter er viktig for studentenes faglige og profesjonelle utvikling, og det er viktig at den fungerer godt. Samtidig mangler mange praksisveiledere formell veiledningskompetanse, og det er ofte vanskelig å finne tid til kursing i en travel arbeidshverdag. Det er derfor et stort behov for nye og fleksible løsninger som kan støtte praksisveilederne i deres rolle.

Ifølge henne viser avhandlingen potensialet ved bruk av digitale veiledningsressurser i sykepleierutdanningen, samt verdien av samskaping mellom praksisfelt og utdanning for å fremme inklusjon, samarbeid og å bygge kunnskap.

Skien kommune har vedtatt å legge ned Melum sykehjem. Nå er sykehjemmet lagt ut for salg. Prisantydningen er på 36 millioner kroner. Det melder ta.no. 

Avisen skriver at den tekniske verdien for anlegget er satt til nesten 73 millioner kroner. 

Det er i prospektet satt tre forutsetninger for salget: 

• Bygget skal benyttes til formål knyttet til heldøgns eldreomsorg.
• Skien kommune får anledning til å kjøpe plasser i den videre driften.
• Kommunen skal ha forkjøpsrett ved et eventuelt salg. 

TA skriver at administrasjonen i Skien kommune ønsket å legge ned Melum for å spare penger og at flertallet i bystyret ønsker privatisering. De håper at en privat aktør vil kjøpe sykehjemmet og så selge plasser til kommunen. 

(NTB) Fødselstallene stiger i Norge, viser ferske fra Folkehelseinstituttet (FHI). I fjor ble det født 54.472 barn i Norge, en økning på 4,7 prosent fra to år før.

– Når vi ser hvordan fødslene fordeler seg gjennom året, så ble det født flest barn i månedene mai til august, sier overlege Liv Cecilie Vestrheim Thomsen ved Medisinsk fødselsregister i FHI.

FHI påpeker også at andelen barn med misdannelser går ned. Når alle registrerte svangerskap ses på under ett, hadde 4 prosent av disse en misdannelsesdiagnose, og det er den laveste forekomsten siden 2000, skriver FHI.