Over 31 000 sykepleiere og andre ansatte i helsesektoren ved Kaiser Permanente gikk tirsdag ut i streik. De krever høyere lønn og bedre bemanning ved selskapets helseinstitusjoner i California, Hawaii og Oregon.

Dette er den største streiken i fagforeningen United Nurses Associations of California/Union of Health Care Professionals' 50-årige historie. Den kan vokse til å omfatte 46 000 ansatte.

Streikende sier lønningene har sakket akterut i forhold til inflasjonen, og at det er for få ansatte til å møte pasientbehovet. De krever 25 prosent lønnsøkning over fire år, mens Kaiser Permanente tilbyr 21,5 prosent. Selskapet hevder deres ansatte i snitt tjener 16 prosent mer enn sammenliknbare grupper, og at et høyere lønnsoppgjør vil føre til økte kostnader for kundene.

Under streiken vil helsesentre og sykehus holde åpent, men noen fysiske konsultasjoner blir gjort digitalt, og enkelte planlagte operasjoner blir utsatt.

Kaiser Permanente er et av USAs største ideelle helseforetak, med 12,6 millioner medlemmer, 600 klinikker og 40 sykehus. Selskapet har hovedkontor i Oakland, California.

(NTB): Innbyggere i hele landet får en melding på mobilen i disse dager. Folkehelseinstituttet (FHI) trenger svar til den store nasjonale folkehelseundersøkelsen.

De som blir utvalgt til undersøkelsen, får spørsmål blant annet om fysisk og psykisk helse, søvn og levevaner.

– Svarene fra de inviterte vil gi oss bedre kunnskap om befolkningens helse og levevane og vil bli brukt til å forbedre folkehelsen. Forskningen på disse svarene er en viktig del av arbeidet vårt, sier direktør Guri Rørtveit i Folkehelseinstituttet.

Målet er å gjennomføre undersøkelsen årlig. Dermed kan instituttet følge trender og se endringer tidlig, og man kan sammenligne fylker og befolkningsgrupper. Samtidig kan man vurdere effekten av større tiltak og store hendelser.

– Det kan være store hendelser, som en pandemi. Det gjør prioriteringene mer treffsikre og lettere å etterprøve, sier avdelingsdirektør Øystein Vedaa, som er prosjektleder for undersøkelsen i Folkehelseinstituttet.

Det finnes i dag mye god data om bruk av helsetjenester, medisinbruk og diagnoser. Det er også gjort store regionale undersøkelser. Likevel mangler landsdekkende sammenlignbare data om helse, levevaner og trivsel i befolkningen.

Håpet er at man i undersøkelsen også når innvandrergruppene. Derfor er undersøkelsen på flere språk for å nå dem som ikke behersker norsk så godt.

Folkehelseinstituttet skal sende SMS til 100 000 tilfeldig utvalgte personer over 18 år i hele Norge til å delta i den nasjonale folkehelseundersøkelsen.

(NTB): En gruppe ansatte fra Verdens helseorganisasjon (WHO) var blant dem som var med i FN-kolonnen som ble angrepet i Ukraina tirsdag, opplyser WHO-direktøren.

LegeLeasing Norge AS og Nordvik har vunnet en anbudskonkurranse om å levere legevikarer til Oslo kommune. Tolv selskaper deltok i konkurransen.

Avtalen har en verdi på 78 millioner kroner og kan forlenges med to år. LegeLeasing er registrert i Oslo, mens Nordvik holder til i Godvik i Vestland. Begge selskapene skal levere leger ved behov, blant annet ved sykdom, ferieavvikling eller ekstraordinære situasjoner.

Pris ble vektet 60 prosent og kvalitet 40 prosent i tildelingen.

Kirurgen fra Trondheim går inn i en nyopprettet stilling i Forsvarets sanitets stab.

– I en tid der vi videreutvikler Forsvaret og totalforsvaret for å møte kravene ved storskala krigsoperasjoner, er jeg svært glad for å få ham med på laget. Hans kompetanse og bakgrunn vil være svært viktig for Forsvarets sanitet fremover, sier brigader Petter Iversen, sjef for Forsvarets sanitet, i en pressemelding.

Rolandsen er spesialist i gastroenterologisk kirurgi, karkirurgi og generell kirurgi, og har stabsskolen fra Forsvarets høgskole. Han har blant annet vært overlege og avdelingssjef for Regionalt traumesenter ved St. Olavs hospital.

«Tar fatt på nye og viktige oppgaver i Stortinget», skriver Tone Wilhelmsen Trøen på LinkedIn.

I fire år har sykepleieren og politikeren sittet i Stortingets helse- og omsorgskomité, og vært Høyres helsepolitiske talsperson. Nå bytter hun til familie- og kulturkomiteen og skal lede Høyres arbeid der.

«Familie- og kulturkomiteen har et bredt ansvarsområde med alt fra familiepolitikk og barnevern til idrett, frivillighet, likestilling, tros- og livssynspolitikk, kunst, kultur og mediepolitikk. Politikk som griper rett inn i hverdagen til folk», skriver hun.

Trøen trekker frem tre områder som særlig motiverer henne til innsats: Barnevern, idrett og frivillighet, og mediepolitikk.

Erlend Svardal Bøe tar over rollen som leder for Høyres arbeid i helse- og omsorgskomiteen.

Blodprøven vil avsløre om det er høy eller lav sannsynlighet for at en pasient med kognitiv svikt har Alzheimers sykdom, forteller Ingrid Marie Hardang til Bioingeniøren.

Hardang er overlege ved Avdeling for tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi på Ahus. Der har de analysert Alzheimer-prøver i spinalvæske i over 20 år.

Den nye blodbaserte analysen vil, ifølge fagbladet, i første omgang bli et tilbud på Ahus. Men i løpet av et par år tror Inger Marie Hardang den vil bli tilbudt ved flere norske sykehus.

Det er kun pasienter med kognitiv svikt og merkbar dårligere hukommelse som får ta blodprøven.

– Noen rolige perioder har det vært, men det er nok veldig normalt når man starter opp for seg selv. Jeg synes at alt har gått veldig fort, forteller sykepleier Linn Marit Granstøl til Kragerø Blad Vestmar.

For en måned siden startet hun fotpleieklinikk i Sannidal.

Hun kombinerer jobb i klinikken med å jobbe som vikar i hjemmesykepleien. Men målet er å jobbe full tid i fotpleieklinikken og å ta videreutdanning så hun kan tilby medisinske behandlinger.

En ny studie viser at mer enn hver fjerde barselkvinne gikk glipp av postpartum-kontrollen. Det skriver Dagens Medisin.

Postpartum-kontrollen er en gratis kontroll fire til seks uker etter fødsel hos jordmor eller fastlege.

– Barselkontrollen er en kjempeviktig del av barselomsorgen for mor. Der får man både snakket om hvordan det gikk med fødselen, fysisk og mental helse, amming og hvilken oppfølging mor trenger når det gjelder egen helse, sier førsteforfatter Christine Agdestein til Dagens Medisin.

Studien er publisert i BMC Primary Care.

(NTB): Nesten alle som har en master, er i relevant jobb etter seks år. Økonomiutdannede har best jobbutsikter, men helse- og sosialfag har størst bruk for masteren.

Det viser en undersøkelse gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). 97 prosent av de som tok en masterutdanning i 2018 og 2019, er i jobb seks til sju år etter, skriver regjeringen i en pressemelding.

– Dette er gode nyheter, som tydelig bekrefter det vi vet fra andre undersøkelser: Å ta høyere utdanning i Norge gir deg veldig gode muligheter i arbeidslivet. Vi utdanner kandidater som samfunnet har behov for, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Undersøkelsen viser også at ni av ti er fornøyde med utdanningen de tok. To av tre opplever at jobbmulighetene har vært som forventet eller bedre.

Det er økonomi og administrativ utdannede som er mest fornøyde i jobben etter masteren.

Samtidig er det de som har tatt master innen en profesjonsutdanning, som er mest relevante i jobb. Dette er jobber som pedagogikk, helse- og sosialfag.

Tidligere har nyutdannede innenfor realfag og humaniora strevd mest med overgangen mellom studier og arbeid. Nå viser tallene at de fleste er i relevant jobb etter et par år.

(NTB): Blant palestinerne som ble løslatt fra israelsk fangenskap mandag, var det minst 55 helsearbeidere.

Sju leger, 24 sykepleiere og to ambulansearbeidere ble løslatt i mandagens fangeutveksling, ifølge organisasjonen Healthcare Workers Watch.

44 av de 55 helsearbeiderne som ble løslatt, ble tatt til fange av israelske soldater mens de jobbet på sykehus i Gaza, viser oversikten.

115 andre palestinske helsearbeidere fra Gazastripen sitter fortsatt i israelsk fangenskap, ifølge Healthcare Workers Watch.

Ifølge palestinske helsemyndigheter er rundt 1700 helsearbeidere drept i israelske angrep på Gazastripen de siste to årene, viser en oversikt gjengitt av FN.

(NTB): Bekymringer, stress og sinne har økt i verden de siste ti årene, ifølge en internasjonal rapport som ble lagt frem mandag.

Nesten fire av ti voksne svarte i en undersøkelse at de følt stor bekymring eller alvorlig stress dagen før. Over 145 000 personer fra 15 år og oppover i 144 land og regioner har deltatt i Gallup Institutes undersøkelse om verdens emosjonelle helse.

I 2024 svarte 39 prosent av voksne verden over at de hadde hatt mange bekymringer dagen før, og 37 prosent opplyste om stress. Dette tallet var spesielt høyt i konfliktrammede land.

Selv om bekymringsnivået gikk noe ned i 2024 til nivået før pandemien, lå det 5 prosentpoeng høyere enn i 2014.

Andelen som rapporterte om fysisk smerte, gikk opp 2 prosentpoeng fra året før til 32 prosent. Tristhet og sinne lå uendret på henholdsvis 25 og 22 prosent.

På verdensbasis er det flere kvinner enn menn som rapporterer om tristhet, bekymringer og fysisk smerte.

Positive følelser er imidlertid utbredt, tross stress og bekymringer. Nesten ni av ti – 88 prosent – sier de hadde blitt behandlet med respekt dagen før de svarte på undersøkelsen: Det er en økning på 3 prosentpoeng fra 2023.

Andre positive følelser holdt seg stabilt, og 73 prosent sier de hadde ledd eller smilt mye. Like mange sa at de følte lykke.

52 prosent – altså litt over halvparten – sier at de hadde lært noe nytt eller gjort noe interessant den foregående dagen. Det er litt færre enn i 2023, men fortsatt høyere enn i 2014.

Studien skal presenteres på et globalt helsetoppmøte i Berlin, som samler tusenvis av politikere, økonomer og representanter for næringsliv og sivilsamfunn. Målet er å skape mer velvære for alle.

(NTB): Over 150 skoleelever i amerikanske South Carolina er bedt om å gå i karantene i 21 dager etter å ha vært utsatt for risiko for meslingsmitte, melder BBC.

De aktuelle barna er ikke vaksinert og er derfor bedt om å ikke komme på skolen i den perioden der det er fare for at de kan smitte medelever og ansatte ved skolen.

South Carolina er en av flere delstater der det har vært en økning i registrerte meslingsmittede den siste tiden. I New Mexico og Texas er flere hundre bekreftet smittet, og tre personer har dødd med sykdommen.

Hittil i år er det registrert 1563 tilfeller av meslingsmitte i USA. Det er fem ganger som mange som i hele fjor og det høyeste tallet på mer enn 30 år, ifølge tall fra smittevernmyndigheten CDC (Centers for Disease Control and Prevention).

(NTB): Hver sjette bakterieinfeksjon som er undersøkt ved laboratorium, skyldes patogener som er antibiotikaresistente, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Bakterier utvikler motstandsdyktighet mot antibiotika raskt, og WHO har for første gang tallfestet problemet. De har samlet omfattende data fra mer enn 100 land om 22 ulike typer antibiotika som er vanlig å bruke til behandling av urinveisinfeksjoner, infeksjoner i blodet og fordøyelsessystemet – og gonoré.

Den seneste tilgjengelige statistikken er fra 2023.

Av 7,7 millioner mennesker som døde av bakterieinfeksjoner i 2021, kunne rundt 1,1 millioner direkte knyttes til antibiotikaresistens, ifølge WHOs data.

Motstandsdyktigheten økte i mer enn 40 prosent av tilfellene mellom 2018 og 2023.

– Antimikrobiell motstandsdyktighet er omfattende og er en trussel mot den moderne medisinens fremtid, sier Yvan Hutin, som er avdelingsdirektør i WHO.

Ved å vaske hender med såpe, bruke håndsprit og vaksinere seg kan folk redusere risikoen for infeksjoner. Folk må heller ikke alltid forvente å bli behandlet med antibiotika dersom det ikke er nødvendig, råder WHO.

(NTB) Hittil i år har Rikshospitalet utført 200 nyretransplantasjoner. Det er det høyeste antallet siden 2017. Men ventelisten er fortsatt lang.

Til sammenlikning ble det utført 175 nyretransplantasjoner ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet frem til tredje kvartal i fjor. Nyretransplantasjoner utgjør den klart største andelen organtransplantasjoner, fulgt av lever-, lunge- og hjertetransplantasjoner.

Styreleder Nikolai Raabye Haugen i Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT), er tilfreds med oppgangen.

– Det er veldig fint at hele 200 mennesker har fått livet i gave i form av en nyretransplantasjon. Vi må åtte år tilbake for å se like gode tall, sier Haugen i en pressemelding fra LNT. Han er likevel urolig for at ventelisten for de som trenger ny nyre nå teller 530 personer.

(NTB): Nordmenn blir stadig eldre, men ikke alle de ekstra leveårene er friske år, ifølge FHI. Kreft, hjertesykdommer og psykiske lidelser er blant gjengangerne.

Levealderen øker raskere enn friske leveår, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI). Nye tall fra det globale sykdomsbyrdeprosjektet viser at det er store forskjeller i hvilke sykdommer som gir tap av friske leveår.

Blant de over 70 år skyldes over halvparten av sykdomsbyrden hjerte- og karsykdom, kreft og nevrologiske sykdommer.
Sykdomsbyrden i Norge, målt i antall tapte friske leveår, har siden 2010 økt med 11 prosent. Økningen skyldes at vi har blitt en større og eldre befolkning, der aldring har bidratt mest, ifølge FHI.

(NTB) Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) vil endre loven for å gjøre det lettere å låse dørene ved enkelte barnevernsinstitusjoner. Sammen med tidligere minister Kjersti Toppe (Sp) foreslår hun nye lovhjemler som åpner for såkalte forsterkede institusjoner.

– Vi må gjøre mer for å beskytte disse barna – og samfunnet mot en utvikling vi ikke kan akseptere, sier Vågslid i en e-post til NTB.

Forslaget kommer samtidig som Oslo-byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) kaller inn til ekstraordinært møte i politirådet, etter flere alvorlige hendelser med mindreårige den siste tiden.

Toppe mener barnevernet må kunne håndtere barn som begår alvorlig kriminalitet bedre enn i dag. – Barnevernsinstitusjoner må være så åpne som mulig, så lukket som nødvendig, sier hun.

Storberget-utvalget har tidligere anbefalt å opprette noen få institusjoner med særskilt tilrettelegging og tett oppfølging av ungdommene.

(NTB): Høyre vil at RS-vaksinen skal inn i vaksinasjonsprogrammet. Partiet påpeker blant annet at Norge er ett av få land i Europa som ikke har forebyggende strategier mot RS-virusinfeksjon.

Nå krever partiet at helseministeren kommer til Stortinget for å redegjøre for hva regjeringen vil gjøre.

– Jeg er lei av regjeringens «vente og se»-holdning i flere helsesaker. Vi må snu opp ned på helsetjenesten og satse mer på forebyggende tiltak, skriver Høyres helsepolitiske talsperson Erlend Svardal Bøe i en e-post til NTB.

RS-viruset (respiratorisk-syncytialt virus) er et smittsomt luftveisvirus som er en viktig årsak til luftveisinfeksjoner hos spedbarn og småbarn.

Høyre er ikke alene om å ønske vaksine mot lungeviruset. Nylig kom flere barnelegeforeninger med det samme kravet i et åpent brev til helseministeren.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) Telemark inviterer medlemmer til å se filmen Kveldsvakt på Filmsenteret Charlie i Porsgrunn. Det er 291 plasser, og visningen vil skje fra klokken 17 til 19. Her er det førstemann til mølla som gjelder. Les mer om visningen her.

(NTB) Forsvaret skal ikke bruke pepperspray til treningsformål inntil videre. Det skal også vurdere å stanse bruken permanent.

Dette skjer på grunn av rapporter om skader som kan knyttes til eksponering for pepperspray, skriver Forsvarets Forum.

– For å unngå fremtidige, potensielle skader på Forsvarets personell, bestemte vi oss for å stanse eksponering i forbindelse med opplæring, sier militærpolitiets sjef Stian Dale.

Han legger til at skadeomfanget er relativt lite sammenliknet med hvor mange tusen soldater som har blitt eksponert for pepperspray i utdanningssammenheng. Sjef Terje Raknerud for Forsvarets militærpolitiskole sier det ikke er utelukket å stanse bruken permanent.

– Først blir man litt lammet og forvirret, så begynner tankekjøret. Død og liv, og alt som kan skje, sier Kristi Furubotn til RA Stavanger.

Hun er anestesi- og operasjonssykepleier og har skrevet flere bøker. Nå er hun aktuell med romanen Glassmaneter, der hun skriver om Alva, som får livmorhalskreft. Karakteren er bygget på det Furubotn selv har opplevd.

– Som pasient fikk jeg en helt annen innsikt. Det var en heftig beskjed å få. Plutselig lå jeg der og tenkte over liv og død. Jeg var veldig redd, forteller hun til avisen.

– Det er ikke sykehuset som skal definere omsorgstilbudet etter et sykehusopphold – det er kommunen, og da må vi være mye mer til stede. Det sier Baard Brekke Haugen, helse- og omsorgssjef i Harstad kommune, til avisen iHarstad.

Kommunen skal være derfor gå inn i det de kaller sykehusteam med UNN Harstad. 

Dette er for å bidra til at pasientene får riktige tilbud når de skrives ut fra sykehuset. 

– Harstad kommune har ikke vært gode nok til å løse utfordringene med utskrivningsklare pasienter ved UNN, sier Haugen.

Glenn-Helge Hattmann, samhandlingssjef ved UNN, mener sykehusteam er et positivt initiativ.

– Vi vet at tidlig involvering fra kommunen bidrar til at pasientene raskere får et godt og riktig tilbud. Denne teammodellen brukes allerede flere steder, med gode erfaringer, sier han til iHarstad.

(NTB) Finnmarks 75 000 innbyggere blir stående uten sjelesorg på sykehuset framover. Prestetjenesten er sagt opp av Finnmarkssykehuset.

– Ja, Finnmarkssykehuset har sagt opp prestetjenesten ved klinikk Hammerfest og klinikk Kirkenes. Jeg sitter ikke med noen detaljer foreløpig. Vi følger lovverket, og vi legger til rette for utøvelse av tro og livssyn, sier kommunikasjonssjef Eirik Palm overfor iFinnmark.

Oppsigelsen er på seks måneder. Sykehusprest Karen Lorentzen sier hun ikke har fått noen beskjed om oppsigelsen, og sier at Finnmarkssykehuset nå blir stående som eneste sykehus uten prestetjeneste.

Prestetjenesten er ikke lovpålagt, men anbefales sterkt av Senter for medisinsk etikk.

Regjeringen har satt i gang utprøving av en kommunal nettlegetjeneste for å gi innbyggere mer fleksible og tilgjengelige allmennlegetjenester. Utprøvingen skal i første omgang skje i inntil 20 kommuner, og nå er sju nye kommuner klare for deltakelse, skriver regjeringen i en pressemelding.

Fra før er det bestemt at kommunene Kristiansand, Oslo og Arendal skal prøve ut ordningen. Kristiansand kommune startet opp tjenesten allerede i sommer.

Nå er det klart at flere av kommunene Arendal har legevaktsamarbeid med, også skal prøve ut kommunal nettlege. Dette er kommunene Tvedestrand, Risør, Froland, Gjerstad, Åmli, Vegårshei og Grimstad.

Åtte stipendiater startet denne uken på VIDs nye doktorgradsprogram i helsevitenskap.

I vår ble det klart at VID får sitt tredje doktorgradsprogram. Programmet skal gi ny kunnskap om helsefremming, sykdomsforebygging, behandling, rehabilitering, pleie, omsorg og lindring.

Oppstarten ble markert med kake og hilsener denne uken.

– Dette er en historisk dag for VID, sa fungerende senterleder og prodekan for forskning, Karen Synne Groven, ifølge VIDs hjemmeside.