Nyhetsstudio

I 1979 ble Kari Lauland Ljosand ferdig utdannet jordmor. Etter noen år som jordmor i Telemark begynte hun i Kristiansand i 1982, og i Åseral kommune året etter. Her har hun jobbet som jordmor siden.

Det er lokalavisen Setesdølen som forteller om Kari Lauland Ljosand, på folkemunne kalt «Kari Jordmor».

Hun går nå av med pensjon, etter til sammen 46 år som jordmor.

I 25 av årene hun har jobbet i Åseral, pendlet hun til fødeavdelingen i Kristiansand. Til lokalavisen understreker hun at det har vært viktig å jevnlig ta vakter på sykehuset for å opprettholde og utvide kunnskapen. Det mener hun gjør at man kan ha et robust fagmiljø også i bygder som Åseral, hvor man ikke har jordmorkolleger.

Selv om hun nå blir pensjonist, klarer ikke Kari Lauland Ljosand å slippe faget helt. Neste gang det er møte for alle jordmødre i setesdalregionen planlegger hun å være med.

Etter flere år i akuttmottak og på intensivavdeling, har José Roeloffsen nå valgt å åpne egen klinikk som tilbyr hudbehandlinger og medisinske injeksjoner.

Det skriver Agderposten.

Med videreutdanning i kosmetologisk dermatologisk behandling skal sykepleieren bygge opp klinikken Skin by José i Arendal. Ved siden av full jobb.

– Jeg elsker jobben min på sykehuset, men ønsket å bruke kompetansen min på en ny måte, sier José Roeloffsen til avisen.

– Det er en bratt læringskurve, men det føles riktig. Jeg var lenge i tvil om jeg skulle søke jobb hos en etablert klinikk, eller starte for meg selv. Men til slutt bestemte jeg meg. Når jeg bestemmer meg for noe, går jeg «all in».

(NTB): Alle de rundt 192 pasientene ved Stavanger universitetssjukehus ble søndag flyttet fra Våland til nye lokaler på Ullandhaug. 

1500 personer og 56 ambulanser var i sving for å gjennomføre den kompliserte flyttingen, som har vært planlagt i flere år. Ambulanser var hentet inn fra andre sykehus, Norsk Folkehjelp og Røde Kors.

Flyttingen gikk raskere enn antatt. Klokken 13 søndag meddelte sykehuset at alle pasientene var fremme ved den nye avdelingen. Flyttingen tok dermed to timer mindre enn ventet, ifølge Stavanger Aftenblad.

Kun en snau time etter at akuttmottaket åpnet, ble det første barnet født ved det nye sykehuset, skriver RA Stavanger.

Fødeavdelingen, som har tradisjon med søndagsfrokost, feiret flyttingen med den første frokosten på Ullandhaug, skriver Aftenbladet.

Det nye sykehuset har kostet 12,7 milliarder kroner. Det er rundt 125 000 kvadratmeter stort og har alle akuttfunksjoner, sengeposter og en del poliklinikk og dagbehandling. Det er ikke klart når neste byggetrinn for sykehuset blir ferdig. Det skal huse mer dagbehandling, rehabilitering, dagkirurgi, psykisk helsevern og administrative funksjoner, skriver NRK.

(NTB): EU-kommisjonen vurderer å innføre en avgift på ultraprosessert mat med høyt innhold av fett, sukker og salt.

Det kommer frem i et dokumentutkast som nyhetsbyrået DPA har sett.

Dokumentet skal etter planen legges fram i midten av desember, og meningen med forslaget er å gi insentiver til at folk skal spise sunnere.

Forfatterne av forslaget skriver at en «EU-omfattende mikroavgift» kan holde prisene stabile og bidra til endring blant forbrukerne, uten å påføre unødig økonomisk belastning.

Håpet er at produsentene skal motiveres til å lage sunnere produkter. Inntektene fra avgiftene skal utelukkende brukes til helsefremmende programmer i EU.

EU-kommisjonen sier at hjerte- og karsykdom er den ledende dødsårsaken i EU, med mer enn 1,7 millioner tilfeller årlig. De økonomiske kostnadene er mer enn 280 milliarder euro årlig.

Rekordmange pasienter betaler av egen lomme for å få medisinske operasjoner på privatsykehuset Aleris.

Offentlige sykehus i Sør-Norge har brukt nesten 100 millioner kroner mindre på private helsetjenester sammenlignet med 2024.

For et par år siden utgjorde denne gruppa 40 prosent av pasientgrunnlaget til Aleris. I dag utgjør de 7 prosent.

Samtidig har Aleris doblet pasientantallet sitt siden 2019.

Nesten halve pasientgrunnlaget ved Aleris klinikker består nå av privatbetalende pasienter. Også sykehuset i Lillesand merker økningen, skriver Agderposten. 

(NTB): Mer enn 16 500 pasienter på Gazastripen, deriblant 4000 barn, venter på evakuering for å få akutt behandling utenfor Gaza, ifølge Verdens helseorganisasjon.

– Jeg takker de 30 landene som har åpnet dører for å ta imot pasienter til behandling, og oppfordre andre til å gjør det samme, skriver WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus i et innlegg på X.

Drøyt en måned har gått siden våpenhvilen mellom Israel og Hamas trådte i kraft, men de medisinske behovene på Gazastripen er fortsatt enorme, advarer WHO-sjefen.

Han skriver at av de over 16 500 pasientene på Gazastripen som venter på behandling, er nesten 4000 barn.

Det står forferdelig dårlig til med helsevesenet i Gaza. I oktober varslet Tedros at mangelen på livsviktige medisiner, utstyr og helsepersonell er akutt.

Det finnes heller ingen fullt fungerende sykehus i området, og kun 14 av Gazas 36 sykehus er i drift i det hele tatt, ifølge ham.

(NTB) Antall saker med pasienter som har vært i tvungent psykisk helsevern i mer enn ett år, har økt med 79 prosent de siste fem årene, ifølge Helsedirektoratet. Bare det siste året er økningen på 18 prosent, går det fram i kontrollkommisjonenes kontrollrapport om tvangsbruk i psykisk helsevern.

Saker der pasienter har vært underlagt tvungent helsevern i mer enn tre måneder har de siste fem årene økt med 26 prosent.

Hovedsakelig skjer det tvungne vernet utenfor institusjon, og bare 15 prosent av sakene med tvang på mer enn ett år, er tvangsinnleggelser, opplyser direktoratet i en pressemelding.

Regjeringen lanserte ny nasjonal diabetesplan i samarbeid med Diabetesforbundet på Verdens diabetesdag fredag, skriver helse- og omsorgsdepartmentet på sine nettsider.

Nasjonal diabetsplan 2025-2029 har fem innsatsområder med til sammen 22 tiltak: Hjelp til å endre levevaner, til vektreduksjon og til å mestre egen sykdom, mer kunnskap og bedre kompetanse om diabetes i helse- og omsorgstjenesten, bedre oppfølging og behandling av personer med diabetes, trygghet for mor og barn ved svangerskapsdiabetes og tidlig hjelp, god oppfølging og god behandling for barn og unge med diabetes.
 

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ansetter Gase Handeland som ny kommunikasjonssjef. Handeland kommer fra stillingen som leder for strategisk kommunikasjon og myndighetskontakt i Emballasjeforeningen. Han har tidligere vært pressesjef i Politidirektoratet, leder for kommunikasjon og samfunn i Strømmestiftelsen og jobbet åtte år som senior kommunikasjonsrådgiver og stedfortreder for kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet, melder NPE.

Buurtzorg-gründer Jos de Blok besøkte Lillehammer for å presentere modellen med sjølvstyrte sjukepleiarteam – utan sjefar og med minimalt byråkrati, melder Gudbransdølen Dagningen (GD).

Modellen, som har revolusjonert heimeomsorga i Nederland, skal no prøvast ut i pilotprosjektet «Saman om omsorg» i Lillehammer, Sør-Odal og Larvik.

Helsepersonell i Lillehammer er nysgjerrige og positive til å teste Buurtzorg-metoden, som fokuserer på tillit, relasjonar og lokal omsorg.

– Vi startar smått no, seier assisterande kommunalsjef Hilde Kristin Holtesmo til GD.

Klinikksjef Tonje E. Hansen har vært fysisk til stede ved Hammerfest sykehus i 102 av 244 arbeidsdager siden september i fjor, ifølge iFinnmark. Det tilsvarer 42 prosent. Resten av tiden har hun hatt hjemmekontor i Bodø eller vært på reise.

Foretakstillitsvalgt Christel B. Eriksen er kritisk til lav tilstedeværelse midt i en krevende reorganisering. Hun mener ansatte trenger en klinikksjef som er til stede i hverdagen og peker på utfordringer med beredskap og bemanning.

HR-sjef Kenneth Grav bestrider tallene og sier Hansen har vært til stede i majoriteten av arbeidstiden.

Helgelandssykehuset Mo i Rana er nå godkjent som donorsykehus av Helsedirektoratet, ifølge hjemmesidene.

Det er nå 29 donorsykehuset i landet. Donoransvarlig lege Zoltan Kacska og sykepleier Anna Haustreis har vært sentrale i arbeidet, sammen med fagsjef Arpad Totth. De har utarbeidet 29 prosedyrer som dekker hele donasjonsforløpet – fra identifisering av donor til organuttak.

- Det er gjort et meget solid arbeid av våre dedikerte fagfolk som har ført til at Helgelandssykehuset nå har to sykehuslokaliteter med donorgodkjenning, sier klinikksjef Elin R. Grønvik.

Ventetiden for påbegynt helsehjelp var i oktober 62 dager – ett døgn mer enn i 2019. Samtidig er det 17 dager kortere enn i oktober i fjor. Antallet som venter har falt med over 41 000 på ett år, og fristbruddene er nesten halvert, melder Helsedepartementet i en pressemelding.

– For femte måned på rad er ventetidene på eller under nivået før pandemien, sier helseminister Jan Christian Vestre, som varsler møte med partene i ventetidsløftet.

Ventetidene i psykisk helsevern påvirker fortsatt det samlede nivået.

Les mer hos FHI: fhi.no

(NTB): Tre av fire gravide under 35 år mener at en blodprøve som kan avdekke kromosomfeil hos fosteret, bør tilbys gjennom offentlig helsevesen.

Det fremgår av en studie publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Studien viser at 76 prosent av kvinner som er under 35 år, mener testen bør tilbys alle gravide. 18 prosent av disse hadde allerede betalt for testen privat.

I dag får alle gravide kvinner over 35 år tilbud om en non-invasiv prenatal test (NIPT), som kan angi risikoen for kromosomfeil hos fosteret.

– De som svarte «nei» begrunner dette med frykt for et «sorteringssamfunn» og at kvinner uten medisinsk indikasjon bør betale selv, står det i en pressemelding fra tidsskriftet.

(NTB) Professor Bettina Husebø er tildelt Sanitetskvinnenes kvinnehelseforskningspris for sin forskning på kvinnehelse.

– Husebø får prisen for sitt banebrytende arbeid med å skape oppmerksomhet om et fagfelt som lenge har vært neglisjert: Smertelindring hos personer med demens og god omsorg i livets sluttfase, skriver Sanitetskvinnene i en pressemelding.

Husebø er professor og leder ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin (Sefas) ved Det medisinske fakultet i Bergen. Hun er blant annet kjent for å ha sagt at «alderdom er kvinnesak.»

Kvinnehelseforskningsprisen ble delt ut av organisasjonsleder Marit Bjørnstad under Sanitetskvinnenes landsstyremøte torsdag kveld. Prisen går hvert år til en forsker som har gått i front for å tette kunnskapshullene om kvinners helse.

I sin doktorgradsavhandling ved Universitetet i Stavanger har Marte Johanne Tangeraas Hansen og hennes veiledere undersøkt sykepleieres holdninger og opplevde mestringsevne til å ivareta pasienter med multiresistente bakterier før og under pandemien. 

Studien viste at sykepleieres holdninger og opplevde mestringsevne var stabile gjennom studieperioden, noe som indikerer at sykepleiere er robuste, og en motstandsdyktig ressurs i møte med helsekriser som en pandemi. 

Forskerne avdekket også enkelte kunnskapshull hos sykepleierne, og organisatoriske faktorer som hindret sykepleierne i å handle i tråd med smittevernsretningslinjer.

Hun disputerer 18. november.

(NTB) Depresjon i ung alder har en sterkere arvelig komponent enn depresjon senere i livet. Ung depresjon er også knyttet til høyere risiko for selvmordsforsøk.

Dette er noen av funnene i en stor nordisk studie som har sammenlignet genetikk og risiko for selvmordsforsøk hos personer som fikk sin første depresjon før 25-årsalder, med dem som fikk diagnosen etter fylte 50 år, sier forskning publisert i Nature Genetics torsdag.

Frivillighet Norge har kåret seks finalister til Frivillighetsprisen 2025. Blant de nominerte er Emma Lovise Larsen-Nygård (Epilepsiforbundet), Solveig Nielsen (Gjøvik Barne- og Ungdomsteater), Leif Munkelien (Metalheads Against Bullying), Trygve Roald Gulliksen (Frognmarkas Venner), de frivillige i FLAM Norge og arrangørgruppa til Barnas Ridderuke, skriver Frivillighet Norge i en pressemelding.

Finalistene er valgt ut blant over 300 nominerte. Prisen deles ut 4. desember på Sentralen i Oslo av kulturminister Lubna Jaffrey. Vinneren får 50 000 kroner til sitt formål.

Publikum kan stemme frem sin favoritt på frivillighetensdag.no frem til 26. november.

Etter 20 år som direktør for Dedicare Nurse takker Berit Tromsdal for seg. Til lokalavisen Bladet sier hun at hun har tatt et gjennomtenkt valg, det er ikke en impulshandling.

Hva hun skal gjøre videre er ikke bestemt.

– Vi får se. Kanskje i en annen rolle, men tror ikke jeg skal ha en lederstilling, nei, sier hun.

Tromsdal ser frem til å ha litt mer fri og sier:

– Først skal jeg «ligge litt på lading». Jeg tror det er bra, og min mann trapper jo også ned nå.

Ny direktør i Dedicare Nurse er allerede rekruttert. Hun heter Kristin R. Ingstad og har til nå vært leder for sykehusteamet i bedriften.

To ganger ble det varslet om trusler og vold fra mannen som mistenkes å ha drept den 47 år gamle ambulansearbeideren Helena Löfgren  i september. 

Men varslene ble liggende Region Gävleborgs bord, uten at de ansatte ble varslet, skriver tv4.se.

Mannen hadde ved ett tidligere tilfelle uttrykt lyst til å drepe. Og tre dager før mordet hadde han gått til et voldsomt angrep på en mannlig ambulansearbeider med en baseball-kølle. Begge deler ble rapportert, angrepet blir til og med rapportert skriftlig.

Ifølge arbeidsrettsjuristen Tommy Iseskog bryter Region Gävleborg arbeidsmiljøloven når de ikke informerer om den farlige pasienten. Han mener at Region Gävleborg risikerer å tiltales for brudd på arbeidsmiljøloven.

(NTB) Vilt poliovirus er påvist for første gang på mer enn 30 år i vannprøver fra kloakk i Tyskland. Det er ikke påvist smitte hos mennesker.

Oppdagelsen anses som et tilbakeslag for kampen om å utrydde viruset globalt, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Polio er et virus som kan drepe eller føre til permanent lammelse, men som forebygges med vaksinasjon. Koch-instituttet sier faren for den tyske befolkningen er veldig lav blant annet fordi vaksinasjonsgraden er høy.

Polio har vært utryddet i Europa siden 2002. Det seneste kjente tilfellet av smitte med vilt poliovirus i Tyskland ble registrert i 1990.

Formålet med ph.d.-prosjektet til Victoria Oppegaard Berre er å undersøke hvordan selvstyrt læring kan forstås og kommer til uttrykk blant sykepleierstudenter i første studieår, med vekt på hvordan de bruker læringsressurser, og spesielt digitale ressurser.

Det kommer frem på nettsidene til OsloMet.

Victoria Oppegaard Berre har undersøkt selvstyrt læring i anatomi, fysiologi og biokjemi. Det er et fag som gir basiskunnskap for videre utdanning og klinisk praksis.

Avhandlingen hennes bidrar med innsikt i hvordan sykepleierstudenter møter læring og kunnskap i første semester av utdanningen.

Victoria Oppegaard Berre disputerer 14. november.

Sykepleieren har undersøkt hvordan ledere på ulike nivå i hjemmetjenesten erfarte og håndterte COVID-19 pandemien i et resiliensperspektiv. 18. november disputerer Camilla Seljemo for ph.d.-graden ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger (UiS).

– Jeg har særlig sett på hvilke strategier de brukte for å tilpasse seg pandemiens utfordringer, og hvordan de samhandlet på tvers av ledelsesnivåer, forteller hun til UiS sine nettsider.

hun viser til at hjemmetjenesten er en sentral del av helsetilbudet, men at kompleksiteten i tjenesten øker med ny teknologi og et større antall eldre med sammensatte behov.

– Dette stiller store krav til helsepersonell, som ofte må ta raske beslutninger i pasientenes hjem, uten støtte fra kollegaer eller ledere, forklarer hun.

Studien viser at under pandemien ble utfordringene i hjemmetjenesten ytterligere forsterket av mangel på beredskapsplaner, ressurser og smittevernutstyr, samt en overveldende og stadig skiftende informasjonsstrøm.

Hvordan påvirket pandemien sykepleieres forhold til å pleie pasienter med multiresistente bakterier? Det har sykepleier Marte Johanne Tangeraas Hansen forsket på. 

18. november disputerer hun med avhandlingen Hospital nurses’ attitudes and self-efficacy when caring for patients with multidrug-resistant bacteria before and during the COVID-19 pandemic: A longitudinal, convergent mixed methods study.

– Jeg fant at sykepleiere hadde et stabilt, men utilstrekkelig kunnskapsnivå når det gjelder smittevern og antibiotikastyring gjennom pandemien, sier hun ifølge nettsidene til Universitetet i Stavanger.

Hun forteller at sykepleierne hadde stabile intensjoner om å følge retningslinjene for smittevern, men de opplevde organisatoriske og strukturelle barriere som hindret dem fra å følge retningslinjene.