(NTB): Staten er frifunnet for brudd på menneskerettighetene og for erstatningskravet i søksmålet etter at to babyer ble forvekslet på fødestua på Herøy i 1965.

«Lagmannsretten finner ikke grunnlag for at staten som overordnet myndighet har brutt EMK artikkel 8 ved manglende eller utilstrekkelig innretning av fødselshjelp eller barselomsorg», står det i dommen ifølge NRK.

To kvinner og den ene kvinnens biologiske mor saksøkte i fjor staten og Herøy kommune etter at de to kvinnene ble forvekslet da de var nyfødte på fødestuen i Herøy i 1965. Dermed endte de opp med å vokse opp hos hverandres biologiske foreldre.

Den aktuelle fødestuen var privat drevet, og verken kommune eller stat var involvert i driften.

Oslo tingrett behandlet søksmålet i november i fjor og frifant både kommune og stat for alt ansvar. To av dem valgte å anke til lagmanssretten.

De tre saksøkerne, de to forbyttede kvinnene og den ene moren, ble i tingretten dømt til å betale til sammen 473.000 kroner i sakskostnader til Herøy kommune, men ikke til staten.

Forbyttingen ble først oppdaget av kvinnene i 2021. Den ene kvinnens mor oppdaget allerede i 1981 at kvinnen ikke kunne være hennes biologiske datter. Helsedirektoratet fant i 1985 ut at det hadde skjedd en forveksling, men fortalte ikke dette til de involverte.

Sykepleierstudenter fra Høgskulen på Vestlandet befinner seg i Dar-es-Salaam, Tanzanias største by, hvor det har vært voldelige demonstrasjoner etter president- og nasjonalforsamlingsvalget 29. oktober, skriver Sogn Avis.

– Vi har vært isolert inne i leiligheten og fått lite informasjon om det som har skjedd. Til slutt fikk vi tak i et norsk simkort, slik at vi fikk kontakt med dem hjemme og sagt at vi har det bra. Det vi har fått vite om situasjonen, har vi fått fra foreldrene våre hjemme, sier student Marie Frydenlund Tønjum til avisen.

De norske studentene har praksis ved et sykehus i byen. Ifølge Firdaposten er det snakk om sju sykepleierstudenter. 

Bakgrunnen for uroen i Tanzania er det omstridte valgresultatet, der president Samia Suluhu Hassan ble valgt på ny med over 98 prosent av stemmene.

(NTB): Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) avviser KS' påstand om den verste kommunekrisen på 40 år. Han viser til at bare 2,6 prosent av befolkningen bor i Robek-kommuner.

27 norske kommuner er i dag på Robek-listen, som er et register over kommuner med dårlig økonomisk styring. I fjor sa kommuneorganisasjonen KS at pengekrisen i kommunene var den verste på nesten 40 år. Den påstanden er ikke Stoltenberg enig i, skriver Nationen.

– Det er sånn at rundt 2,6 prosent av befolkningen lever i en Robek-kommune. Det er selvfølgelig 2,6 prosent for mye. Men fram til sånn 2015 var det tallet mellom 10 og 20 prosent, sier finansministeren.

– Jeg har aldri opplevd i mine år i politikken at en ordfører har sagt at han har nok penger, men jeg har opplevd at kommunene har store utfordringer fordi de har store oppgaver. De møter jo også eldrebølgen og demografien som førstelinje. Derfor skal kommunene ha mye mer penger og økte bevilgninger, sier han.

Stoltenberg sier regjeringen tar «på det største alvor» de utfordringene Kommune-Norge har, og viser til at regjeringen allerede har kommet med store ekstra bevilgninger i år.

– Først fem milliarder, og så 1,5 milliarder ekstra i revidert nasjonalbudsjett. Dette videreføres i 2026, og så legger regjeringen 4,2 milliarder oppå det. Det var nødvendig, for i 2024 hadde man et uventet fall i skatteinntekter.

(NTB): Amerikanske myndigheter har inngått avtale med Novo Nordisk og Eli Lily om lavere priser på slanke- og diabetesmedisin.

Avtalen mellom legemiddelprodusentene og amerikanske myndigheter skal senke prisene på de populære legemidlene for amerikanske forbrukere, særlig dem over 65 år og med lav inntekt.

For amerikanere under Medicare og Medicaid-programmet blir prisen ned til 149 dollar i måneden, ifølge Det hvite hus. Prisene starter høyere, med mål om å reduseres i løpet av to år.

Private helseforsikringsselskaper får også legemidlene til omtrent 25 prosent lavere pris.

Tiltaket skal tre i kraft senest i januar for dem som kjøper direkte, og ved midten av neste år, avhengig av forsikringsprogram og hvordan delstatene blir med på programmet.

Novo Nordisk er Danmarks største selskap og produserer blant annet slankemedisinen Wegovy og diabetesmedisinen Ozempic. Eli Lilly er en konkurrent av dem.

(NTB): Helsedirektoratet gjennomfører nå den første nasjonale undersøkelsen om pasienters erfaringer med kommunal legevakt. Rundt 70 000 personer som nylig har vært i kontakt med legevakt, blir invitert til å delta, opplyser direktoratet i en pressemelding.

– Vi ønsker å få bedre innsikt i hvordan legevaktene fungerer sett fra pasientens ståsted, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus. Hun oppfordrer de som mottar spørreskjemaet via Helsenorge om å svare.

Undersøkelsen retter seg mot personer som nylig har vært i kontakt med en kommunal legevakt – enten via telefon, fysisk oppmøte eller videosamtale og består av totalt 65 spørsmål som må besvares digitalt.

Forbruket av cannabis har økt i Norge de siste årene, særlig blant unge menn, viser nye undersøkelser fra SSB og forskere ved Oslomet. Utviklingen vekker bekymring fordi ungdomstiden er en sårbar fase for å begynne med rusmidler.

I en fersk studie, publisert i Contemporary Drug Problems, har forskere fra Oslomet, FHI, Fafo og VID fulgt over 100 ungdommer fra de var 12–13 til 18–19 år. Ungdommenes egne beskrivelser av bruk og holdninger til cannabis har blitt delt inn i fire grupper: eksperimenterende, sporadiske, subkulturelle og utsatte brukere.

En av gruppene skiller seg ut. Det er ungdom som ruser seg ofte, og som har andre utfordringer i livet, for eksempel vanskelige familieforhold, kriminalitet og psykiske plager, skriver Oslomet i en pressemelding.

– For denne gruppen blir cannabis en måte å takle hverdagen på. Men samtidig fører bruken ofte til ytterligere problemer. Det kan være et tegn på at de strever mer enn andre, sier forsker Ola Røed Bilgrei ved Oslomet.

Et virus fra 1920-tallet kan bidra til å bekjempe antibiotikaresistente bakterier, ifølge forskere ved UiT Norges arktiske universitet. De har testet en gammelt bakteriofag – et virus som angriper bakterier – mot den relativt nyoppdagede bakterien Staphylococcus borealis, som først ble identifisert av UiT-forskere i 2020.

Bakterien har vist seg å være utbredt både i mennesker og dyr i flere land – fra Norge til Canada og Kina – og har trolig vært oversett i mange år fordi den er svært lik en allerede velkjent sykehusbakterie, skriver universitetet i en pressemelding.

Funnet ble nylig beskrevet i Virology Journal.

(NTB): Helse Nord brukte nesten 1,5 millioner kroner på pendling for 19 ansatte i 2024. Fire direktører fikk fri bolig til en kostnad på over en halv million kroner.

Det viser TV 2s kartlegging av millionlønninger i helseforetakene.

I 2024 fikk 19 ansatte i Helse Nord dekket kostnader for å pendle til og fra arbeidsstedet. Prislappen endte på 1,49 millioner kroner.

I tillegg fikk direktørene Marit Lind, Skjalg Fjellheim, Kim Hannisdal og Ola Jøsendal «fri bolig». Dette kostet 506 100 kroner totalt.

Helse Nord leier tre pendlerleiligheter i Bodø for tre toppledere, ifølge HR-direktør Anita Mentzoni-Einarsen.

– Det er ikke satt et kostnadstak, sier hun til TV 2.

Helse Nord har en prognose med underskudd på mellom 350 og 400 millioner i 2025.

(NTB): Tre personer mistet livet i drukningsulykker i oktober, mens 45 personer har druknet i Norge hittil i år. Begge tall er de laveste drukningstallene på åtte år.

Tre personer omkom i drukningsulykker i oktober, mens tilsvarende tall i fjor var seks. De tre drukningsulykkene i oktober i år skjedde etter fall fra land.

– Det er positivt med en nedgang i oktober i år, men tre ulykker er uansett tre ulykker for mange, sier Tanja Krangnes, fagsjef for drukningsforebygging i Redningsselskapet.

Ingen av månedene hittil i år har hatt flere omkomne i drukning enn i fjor. Totalt mistet 95 personer livet i drukning i 2024, mens 79 personer druknet i 2023.

Siden Redningsselskapet begynte å føre statistikken i 2017, er det laveste antall drukninger i Norge fra koronaåret 2021, da 75 omkom. Tilgjengelig statistikk viser at det laveste totalantallet drukninger på ett år, er 2012, da 61 personer druknet. I år kan bli lavere enn det.

Redningsselskapet advarer om at det kan være både sleipt og isete rundt sjø og vann på senhøsten og tidlig på vinteren.

– Da er det ekstra viktig å passe godt på seg selv, både når man går langs bryggekanten etter julebordet eller skal fjerne snø fra båten, sier Krangnes.

Kommentator Anita Hoemsnes i Dagens Næringsliv tar et oppgjør med lederlønndebatten i helsevesenet i en kommentarartikkel (krever innlogging).

– De siste ukene har størrelsen på lønnen til toppene i helseforetakene vært viktigere enn om pasientene får den hjelpen de skal ha. Det er en avsporing, skriver Hoemsnes.

Leder Terje Rootwelt i Norges største helseforetak, Helse Sør-Øst, tjener snaut 3 millioner kroner i året. Hoemsnes skriver at Rootwelt er landets største arbeidsgiver med 81 000 ansatte under seg.

– Til sammenligning har delvis statseide Telenor, DNB, Equinor og Kongsberggruppen til sammen 62 000 ansatte, og toppledernes lønn i disse selskapene varierer mellom 12 og 22 millioner kroner, skriver Hoemsnes.

Og følger opp:

– Da fremstår ikke akkurat Rootwelts lønn som et ran av statskassen.

Tonje Sagstuen er ansatt i en nyopprettet stilling som strategi- og kommunikasjonsdirektør i Spekter.

– Jeg er svært fornøyd med at Tonje Sagstuen har takket ja til å bli en del av Spekters ledelse. Hun vil bidra med verdifull kompetanse og erfaring i vår organisasjon, og det vil medlemmene våre dra nytte av. Jeg ser frem til å samarbeide med henne, sier administrerende direktør Anne-Kari Bratten i arbeidsgiverforeningen i en pressemelding.

Tonje Sagstuen har tidligere vært både administrerende direktør og direktør for ansvarlighet, samfunn og kommunikasjon i Norsk Tipping. Hun har også vært journalist og ansvarlig redaktør i Oppland Arbeiderblad, i tillegg til en lang periode som håndballspiller på toppnivå.

– Dette gleder jeg meg skikkelig til. Jeg har jobbet i ti år i en Spekter-virksomhet og vet at jeg skal inn i et fagmiljø med mange dyktige medarbeidere. Spekter er nå i en spennende utviklingsfase, og jeg ser frem til å bidra i dette viktige arbeidet, sier Tonje Sagstuen.

Hun tiltrer stillingen 1. desember 2025.

(NTB): Flere beboere ved en institusjon i Rønvik i Bodø ble natt til torsdag evakuert etter et branntilløp.

– Samtlige beboere er evakuert fra bygget, opplyste operasjonsleder Thomas Jarnæs Coe i Nordland politidistrikt i politiloggen ved 4-tiden.

Til Avisa Nordland opplyser operasjonslederen at det er snakk om en institusjon, og at ingen er meldt skadet.

Natt til fredag jobbet politiet med å innlosjere de evakuerte et annet sted, da beboerne ikke kunne dra inn i bygget igjen.

Nødetatene rykket ut ved 4-tiden etter melding om branntilløp og røykutvikling ved stedet. Brannmannskapene fikk raskt kontroll, men det var mye røyk på stedet.

(NTB): Regjeringen har satt av 300 millioner kroner for å tiltrekke seg internasjonale toppforskere. Så langt har 27 kommet til landet – de aller fleste fra USA.

Forskningsrådet har vedtatt en ordning for å rekruttere talentfulle forskere til Norge, med en ramme på 300 millioner kroner fram mot 2029.

I august tok Norge imot 14 internasjonale toppforskere. Nå kommer det 13 til, skriver Khrono.

Av de 27 som er kommet, kommer 23 fra USA, der finansieringen til ulike forskningsprosjekter kuttes systematisk. De fleste i denne runden skal jobbe ved Universitetet i Oslo eller NTNU.

– I mange av tilfellene ser vi at det er forskere i veldig krevende situasjoner. Selv om det er en global ordning som ikke er spesielt rettet mot USA, speiler søknadene vi får, at USA er et viktig samarbeidsland hvor det er mange etablerte relasjoner fra før av, sier direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet.

Tirsdag 11. november forsvarer Christian Myrstad sin doktorgrad Redusert hørsel og røyking som risikofaktorer for redusert kognitiv ytelse og demens.

Doktorgradsavhandling fra Myrstad, som er tilknyttet Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), viser at både hørselstap og røyking kan øke risikoen for å utvikle demens – men at man kan gjøre noe med risikoen.

Studien viser at personer med hørselstap har større risiko for demens og lavere kognitiv ytelse enn de med normal hørsel. Selv mildt hørselstap hadde betydning. Røyking viste seg å være en enda sterkere risikofaktor. Nåværende røykere hadde markant høyere risiko for demens, spesielt for vaskulær demens. Tidligere røykere hadde derimot ingen økt risiko.

Avhandlingen bygger på data fra over 20 år med oppfølging av tusenvis av deltakere i HUNT-studien. 

Ninni Elise Olafsen forsvarer avhandlingen Role of the aryl hydrocarbon receptor in cancer cell proliferation, tumour growth and type I interferon signalling fredag 14. november.

Olafsen og hennes medarbeidere har undersøkt effekten av å hemme Aryl hydrokarbon reseptor (AHR) i kreftcellelinjer fra brystkreft og bukspyttkjertelkreft. AHR er et protein som regulerer genene i kroppens celler og er nødvendig for regulering av metabolismen og immunforsvaret. I kreftceller er rollen til AHR derimot tvetydig, ettersom både aktivering og hemming av AHR kan føre til nedsatt kreftutvikling.

Hovedkonklusjonen er at deres funn støtter arbeidet å hemme AHR som en potensiell kreftmedisin.

Klokkeklovnene er profesjonelle scenekunstnere som siden 2009 har besøkt sykehjem over hele Norge for å møte mennesker med demens. De arbeider i skjæringspunktet mellom kunst og omsorg – og bruker klovnen som en brobygger «der språk og hukommelse svikter», skriver de til Sykepleien.

– Med over 40 000 menneskemøter bak oss vet vi at små øyeblikk kan skape store endringer – både for den som lever med demens, og for
dem rundt, sier de.

Selve jubileumsdagen er onsdag 19. november, som feires på Nordic Black Theatre i Oslo.
 

(NTB): Verdens helseorganisasjon (WHO) starter søndag en omfattende vaksinekampanje på Gazastripen, og skal etter planen vaksinere rundt 44 000 barn.

Vaksineringen av barna som ikke ble nådd under den to år lange krigen mellom Israel og Hamas, skal skje over ti dager.

Barna skal blant annet vaksineres mot meslinger, kusma, røde hunder og polio.

WHO gjennomførte poliovaksinasjoner i Gaza under midlertidige våpenhviler, både i sommer 2024 og februar 2025. Vaksineteamene klarte imidlertid ikke å nå alle barna.

WHO anslår at 20 prosent av barn under fem år aldri eller bare delvis ble vaksinert under konflikten. Vaksinasjonsgraden falt dermed fra 98 prosent til under 70 prosent i dag.

(NTB): Oslo tingrett slår fast at det må vurderes på nytt om turnusordningen ved lege-spesialistutdanning i Danmark sammenfaller med turnusordningen LIS1 i Norge.

Det melder Dagens Medisin.

I dag er det krav om at leger som har tatt noe som kalles klinisk basisutdannelse (KBU) i Danmark, må gjennomføre LIS1, tidligere kalt turnusordningen, for å gå videre i den norske spesialistutdannelsen.

KBU består som regel av et halvt år på sykehus og et halvt år i dansk primærhelsetjeneste, og ordningen minner om norsk LIS1. Kritikere har ment at praksisen har ført til at leger som har tatt utdanningen sin i utlandet, har dobbel turnus.

I dommen er retten kommet til at staten er pliktet til å vurdere om dansk KBU kan godkjennes mot læringsmål i LIS1, og at de må begrunne eventuelt hva som mangler for å få godkjent LIS1, skriver Dagens Medisin.

– Dette er en stor seier. Både for legene det gjelder og for Legeforeningen, som har kjempet for dette i lang tid, sier president Anne-Karin Rime i Legeforeningen i en pressemelding.

Det er legeparet Malene Laursen Schack og Asbjørn Sune Schack som gikk til sak etter å ha fått avslag på sin klage til Statens helsepersonellnemnd der de fikk søknaden sin om å få godkjent KBU avslått.

Ifølge dommen fra Oslo tingrett er vedtakene fra nemnda ugyldige.

I oktober varslet Helse- og omsorgsdepartementet at de tar sikte på å innføre en praksisendring med godkjenning av KBU og lignende utenlandske opplæringsprogrammer etter endt medisinstudium, mot deler av LIS1.

(NTB): Komiker Magnus Devold forteller at han har fått blodpropp i hjernen. På Instagram deler han bilde av seg selv fra sykehussenga.

– Blodproppen fikk jeg mens jeg allerede var innlagt på sykehus fordi jeg hadde falt om under en joggetur noen dager før, skriver Devold på Instagram.

Formen virker nå å være bedre.

– Heldigvis kan jeg både skrive, prate, smile og løfte igjen. Mye takket være verdens aller beste helsevesen, skriver han.

Nå venter noen rolige uker for komikeren.

– Jeg har det bra, men blir dessverre nødt til å avlyse noen uker med show, podkaster, stand up, jogging og andre ting jeg hadde gledet meg til å gjøre.

(NTB): Tre sykehusansatte i Uppsala kan ha blitt forgiftet. Politiet etterforsker saken som drapsforsøk, men ingen personer er mistenkt.

De tre jobber på samme avdeling ved Akademiska sjukhuset i Uppsala sørøst i Sverige. Den første ble syk 25. oktober og de to andre 3. november. Alle ble raskt dårlige.

– Politiet mistenker at personene kan ha blitt forgiftet. Derfor er det startet en etterforskning, og etterforskningstiltak er gjennomført, og flere pågår, opplyser politiet.

De tre ble først lagt inn på intensivavdeling, men de har nå ikke lenger behov for intensivbehandling og er avhørt av politiet. Det er tatt prøver i håp om å finne ut hvorfor de har blitt syke.

(NTB): Elleve personer er døde og rundt 30 skadet etter en brann på et aldershjem i den bosniske byen Tuzla, opplyser helseinstitusjonen.

Ifølge dagsavisen Dnevni Avaz startet brannen rundt klokken 20.45 tirsdag kveld i en av de øverste etasjene på aldershjemmet.

– Jeg så enorme flammer og røyk, og eldre og hjelpeløse mennesker som sto utenfor, sier Admir Vojnic, som bor like ved aldershjemmet.

Brannen skjedde i sjuende etasje, og flammer og røyk steg opp fra bygningens øverste etasjer. Årsaken til brannen er ikke kjent.

Lederen ved aldershjemmet gikk av etter brannen og sier i en uttalelse at myndighetene gjør alt for å kaste lys over «den tragiske hendelsen».

Ifølge lokale medier hadde mange av de omkomne funksjonshemninger og vansker med å gå, og de som ble reddet, ble flyttet til etasjene under av brannvesenets mannskaper. Noen av dem som ble reddet ut, betegnes som alvorlig skadet.

(NTB): Totalforbudet mot røyking i estiske fengsler krenker retten til privatliv, fastslår Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Saken som er behandlet i Strasbourg, startet med en klage fra fire innsatte som har røkt i lang tid og som var misfornøyd med røykeforbudet som ble innført i 2017.

Menneskerettighetsdomstolen (EMD) mener beslutningen om røyke eller ikke er et spørsmål om personlig selvbestemmelse, og at innsatte har rett til å ta valg om eget liv og død. I dommen påpeker retten at innsatte også har krav på alle grunnleggende rettigheter sikret av menneskerettskonvensjonen, med unntak av retten til frihet.

– I en sammenheng der den personlige selvbestemmelsen allerede er innskrenket, er fangenes rett til å ta egne avgjørelser – blant annet om å røyke – desto mer dyrebar for dem, skriver domstolen videre.

I tillegg til selve forbudet klaget de innsatte på at de opplevde abstinenssymptomer som vektøkning, søvnproblemer, depresjon og angst etter å ha måttet stumpe røyken etter å ha vært røykere i lang tid.

Ida Eide tar over som direktør for helse og mestring i kommunen etter Kjersti Vevstad, som begynner som fylkeskommunedirektør i Finnmark fylkeskommune 1. januar, melder Østlandets Blad.

Eide er utdannet sykepleier med 20 års erfaring fra eldreomsorgen. Hun kommer fra en direktørstilling i privateide Norlandia Care Norge.

6111 studenter startet i høst på bachelorutdanningen i sykepleie. Det er 600 flere enn i fjor og det høyeste antallet noensinne, melder Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

– I år mangler vi 2100 sykepleiere her i landet, ifølge Navs bedriftsundersøkelse. Og vi vet at behovet bare kommer til å øke framover. Derfor er det veldig gledelig at rekordmange nå velger sykepleiestudier, sier Sveinung Skule, direktør i HK-dir, i en pressemelding.

I høst startet dessuten 1412 studenter på bachelorstudier i vernepleie. Også det er nytt rekordtall – og over 100 flere enn i fjor, melder direktoratet. 

– Både sykepleie- og vernepleierutdanningene er helt avgjørende for å sikre kapasitet i helse- og omsorgstjenestene våre fremover, sier Sveinung Skule.

(NTB): Den danske legemiddelgiganten Novo Nordisk har i årets ni første måneder solgt medisiner for 229,9 milliarder danske kroner, en økning på 12 prosent fra i fjor.

Samtidig skriver selskapet som blant annet står bak diabetes- og slankemedisinene Wegovy og Ozempic, at det nå senker vekstprognosene for året. Selskapet anslår nå en salgsvekst på 8–11 prosent i 2025. Tidligere ble årsveksten anslått til opp mot 14 prosent.

For tredje kvartal rapporterer Novo Nordisk om en salgsvekst på 11 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Det er på linje med prognoser fra analytikere. Inntjeningen lå på 23,6 milliarder danske kroner i kvartalet, 2 milliarder under anslagene. Selskapet solgte medisiner for 74,9 milliarder, også det litt under forventningene, ifølge Bloomberg.

Novo Nordisk lå an til å bli Europas største legemiddelprodusent på grunn av suksessen med Wegovy, men selskapet har fått hard konkurranse fra spesielt Eli Lillys medisin Muanjaro og andre etterligninger. Dårligere salgsvekst har ført til at Novo Nordisk har gjennomført en endring i ledelsen og påfølgende nedgang i aksjekursen.

Mens salget av Ozempic var som forventet i tredje kvartal, var salget av Wegovy mer skuffende.

– Vi setter som mål å vokse på alle områder for å være i stand til å stå bedre rustet i markeder som er dynamiske og mer konkurranseutsatte, sier konsernsjef Mike Doustdar.

Tidligere denne uka meldte den danske avisen Børsen at legemiddelfirmaet var i mål med nedbemanningen av 5000 ansatte i Danmark.