Nyhetsstudio

Universiteter og høgskoler må ta større ansvar for å tilpasse studieplasser til arbeidslivets behov, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.

I et brev til landets statlige institusjoner ber hun dem prioritere tydeligere og foreslå hvordan de kan bidra på områder med særskilte kompetansebehov.

Regjeringen peker på demografiske endringer, teknologiutvikling, sikkerhetspolitikk og grønn omstilling som sentrale utfordringer. Institusjonene får frist til mars, og 2026 brukes til dialog før nye utviklingsavtaler for 2027–2030 inngås.

Aasland varsler at økte prioriteringer noen steder krever kutt andre steder, men understreker at også mindre fagmiljøer må sikres. Regjeringen har de siste årene styrket kapasiteten innen teknologi-, helse-, psykologi- og medisinutdanninger.

Økonomien i Helse Nord-Trøndelag er sterkt presset, og ifølge Namdalsavisa må foretaket redusere lønnskostnader tilsvarende 124 årsverk neste år, melder Brønnøysunds avis.

Pasientene vil merke kuttene: Flere sengeposter går fra sju dagers drift til fem, med stengte helger og behov for utskriving eller flytting av pasienter. Under sommerferien foreslår ledelsen å slå sammen Medisinsk-geriatrisk avdeling og Intensiv, noe som gir færre plasser. Samtidig skal flere unngå innleggelser gjennom økt bruk av dagkirurgi, der pasienter opereres og sendes hjem samme dag.

Fylkesvaraordfører Benjamin Furuly (H) ønsker utredninger av alternativer til helseforetaksmodellen velkommen, men avviser Nordland fylkestings krav om å legge ned foretaksstrukturen og flytte ansvaret midlertidig til Helsedirektoratet, melder Folkebladet.

– Det er bedre at helsetjenestene styres fra nord enn fra Oslo, sa Furuly da saken ble tatt opp i Troms fylkesting.

Han mener modellen oppleves byråkratisk og politisk fjern, og viser til regjeringens helsereformutvalg som nå vurderer ulike organisasjonsmodeller. Utvalget leverer sin rapport i november neste år.

Om lederlønningene i Helse Nord understreket han behovet for moderasjon, og ønsket den varslede gjennomgangen av lederlønnsutviklingen velkommen.

Spekter-sjef Anne-Kari Bratten retter skarp kritikk mot høstens debatt om direktører i helseforetakene i Altinget.

Hun mener politikerne svikter lederne sine, forflater debatten og lar populisme overskygge reelle utfordringer i helsetjenesten. Bratten peker på økt ventetid, rekrutteringsproblemer og trang økonomi som strukturelle utfordringer som krever seriøs diskusjon – ikke «tabloide» utspill om lederlønninger og antall direktører.

Hun reagerer også på økende detaljstyring, som ifølge en Spekter-undersøkelse svekker ledernens handlingsrom. Senterpartiets Kjersti Toppe avviser kritikken og mener Spekter viser et kunnskapsløst syn på politikk, og at systemet – ikke antall direktører – er problemet.

(NTB): European Sperm Bank, som har hovedsete i København, er anmeldt av det danske direktoratet for pasientsikkerhet.

Direktoratet bekrefter anmeldelsen overfor DR, men vil ikke utdype hva den bygger på.

European Sperm Bank, en av verdens største, sier til den danske kringkasteren at de ikke har kjennskap til at de er politianmeldt.

Onsdag ble det kjent at en dansk sæddonor, som har en genetisk mutasjon som øker kreftrisikoen, har donert sæd som har frembrakt minst 197 barn verden over, 49 av dem i Danmark.

Ifølge DR ble mannens sæd mellom 2006 og 2022 solgt til 67 klinikker i 14 land. Bare i Danmark ble 99 barn unnfanget med mannens sæd.

Det første varselet om at noe var galt, kom i 2020, da ett av barna fikk kreftdiagnose, og det ble oppdaget en mutasjon. Det ble imidlertid ikke funnet noe galt i mannens sædprøver.

Tre år senere fikk nok et barn kreft med den samme mutasjonen, og i oktober 2023 ble sæd fra mannen, som bare er kjent som «Kjeld», trukket fra markedet.

Det skjedde etter at European Sperm Bank oppdaget at han var bærer av genet TP53.

(NTB): Tog og flyavganger ble innstilt, skoler stengt og sykepleiere la ned arbeidet da Portugals to største fagorganisasjoner gikk til generalstreik torsdag.

Generalstreiken er den første i landet på tolv år, og bakgrunnen er sterk misnøye med sentrum-høyre-regjeringens forslag til arbeidslivsreformer.

Statsminister Luis Montenegros mindretallsregjering har foreslått over 100 endringer i landets arbeidsmiljølov, noe som har vakt sterke protester.

Montenegro argumenterer med at endringene er nødvendig for å øke produktiviteten og stimulere økonomisk vekst, mens fagorganisasjonene hevder at de vil gi arbeidsgiverne langt større makt over arbeidstakerne.

Lovforslaget er ennå ikke er lagt fram i nasjonalforsamlingen, men det ventes at det blir vedtatt med støtte fra det høyreekstreme partiet Chega.

Helse Nord-Trøndelag planlegger å kutte 124 årsverk i 2026, skriver Trønder-Avisa.

Kuttene er del av en større innsparing for å møte et stadig strammere budsjett. Direktør Annamaria Forsmark understreker at innsparingene skal skje «innenfor rammen av forsvarlig pasientbehandling og ivaretakelse av ansatte».

Kuttplanene innebærer blant annet stengte sengeposter i helgene, redusert kapasitet om sommeren og økt bruk av dagkirurgi. 

Sykehusets økonomi ble i år reddet av 53 millioner kroner i uventede pensjonsmidler, men styret advarer om at kassen kan være tom allerede i juli neste år dersom ikke Helse Midt-Norge stiller med likviditet.

Etter tilsyn ved flere enheter ved Kirkenes sykehus har Arbeidstilsynet gitt Finnmarkssykehuset fem pålegg, skriver Sør-Varanger Avis. 

Blant annet reagerer tilsynet på at ansatte i akuttmottaket og dagkirurgien bruker private sko på jobb, til tross for risiko for eksponering for smittefarlig materiale.

Klinikksjef Michael Strehle sier til Sør-Varanger Avis at sykehuset tar funnene på alvor, og at det jobbes med å gjennomgå påleggene.

– Tilsynet avdekket forbedringspunkter innen vårt systematiske HMS-arbeid, særlig knyttet til risikovurderinger, vold og trusler samt bruk av bedriftshelsetjenesten, sier han.

Strehle understreker at det er for tidlig å kommentere enkelte av de varslede påleggene.

Henning Aarset gir seg etter nesten fem år som kommunikasjonsdirektør i Vestre Viken. Han går til tilsvarende stilling ved Diakonhjemmet sykehus. 

– Fem år er grei lengde i en slik stilling. Diakonhjemmet sykehus har tydelige verdier og sterke fagmiljøer som jeg synes det virker spennende å videreutvikle. Jeg gleder meg utrolig mye til å komme i gang, sier Aarset til Drammens Tidende.

Aarset begynner i sin nye stilling i april 2026.

(NTB): FN advarer om at krigen i Ukraina setter gravide i fare og at mødredødeligheten i landet er økt kraftig.

Fra 2023 til 2024 økte dødeligheten blant gravide kvinner med rundt 37 prosent, ifølge en rapport som bygger på tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og organisasjonen Health Cluster.

– Vår seneste analyse viser en kraftig forverring av mødrehelse i hele Ukraina, der flere kvinner er i fare for å dø, og der flere graviditeter ender i livstruende komplikasjoner, sier Florence Bauer, som er Øst-Europa-direktør i FNs befolkningsfond (UNFPA).

– Dette er ikke abstrakt statistikk – de er mennesker og familier som lever under et uutholdelig press, og de gjenspeiler et helsevesen under angrep, sier Bauer i en uttalelse.

Siden Russlands fullskalainvasjon i 2022 er over 80 føde- og nyfødtklinikker skadet eller ødelagt, opplyser UNFPA. De er en del av de totalt mer enn 2780 helseklinikkene i landet som er rammet.

FN-byrået sier angrepene mot sykehus og andre helsefasiliteter innebærer at kvinner tvinges til å føde under «stadig farligere forhold».

En 55 år gammel sykepleier fra Arendal går til sak mot staten etter at hun mener koronavaksinen fra AstraZeneca har påført henne alvorlige og varige helseplager. Det skriver Agderposten.

Kvinnen ble vaksinert i februar 2021 og har knapt vært i arbeid siden. Både Nav og Norsk pasientskadeerstatning har avslått kravene hennes, og nå skal saken behandles i retten. Norsk Sykepleierforbund bistår med rettshjelp.

Ifølge Agderposten nekter staten for at det er dokumentert sammenheng mellom vaksinen og plagene. Kvinnen er forberedt på å stå frem med navn under rettssaken.

(NTB): Lisanne Dijkstra hedres av Fritt Ord for å ha avdekket en ordførers overgrep og utvist stort ytringsmot i møte med mektige aktører og krefter i samfunnet.

– Hun minner oss om hvilken betydning slikt sivilt mot har for oss som samfunn og enkeltmennesker, sier styreleder Bård Vegar Solhjell i Stiftelsen Fritt Ord i en pressemelding.

I 2013 ble en populær ordfører dømt til fengsel etter seksuell omgang med et barn under 16 år. Overgrepet kunne ikke vært pådømt hvis ikke barnet hadde turt å si fra og forklare seg om det hun ble utsatt for.

Barnet, Lisanne Dijkstra, som i dag er 30 år, fortalte nylig om saken i NRK-serien Hele historien.

– Lisanne Dijkstra har vist hvilken betydning modig bruk av det frie ord har for sannhetssøken og for demokratiet, lokalt og nasjonalt, sier styreleder Bård Vegar Solhjell.

Fritt Ords Honnør er en ytringsfrihetspris som gjerne tildeles i forbindelse med en aktuell sak. Den kan deles ut flere ganger i året. Prisen består av et beløp på 100 000 kroner.

(NTB): Strømmen av nødhjelp til Gaza er betydelig mindre enn det våpenhvileavtalen legger opp til, viser en analyse fra AP.

Humanitære grupper sier den utilstrekkelige nødhjelpen går hardt ut over de 2 millioner innbyggerne i det krigsherjede palestinske territoriet.

I våpenhvileavtalen USA forhandlet fram i oktober, gikk Israel med på å slippe inn 600 lastebiler med nødhjelp hver dag. En gjennomgang AP har gjort av tall fra det israelske militæret, antyder at det i gjennomsnitt har kommet inn 459 lastebillass per dag, nesten en firedel mindre enn avtalen mellom Hamas og Israel legger opp til.

(NTB): Hans Christian Holte fikk nylig sparken som Nav-sjef, men beholder lønnen sin på 2,1 millioner kroner mens han hospiterer hos et direktorat.

Holte tar altså med seg sjefslønnen han hadde i Nav, til Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) hvor han skal være «spesialrådgiver», melder Aftenposten.

Han blir i direktoratet fram til august neste år, da åremålsperioden som Nav-direktør går ut.

Ifølge Holtes utlånsavtale med Digdir er det «AID ved Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir)» som betaler lønnen hans, melder avisen.

I november gikk Holte av som Nav-sjef etter at det ble kjent at etaten har gitt feil informasjon til Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Riksrevisjonen i flere saker.

(NTB): En dansk sæddonor som har en genetisk mutasjon som øker kreftrisikoen, ble brukt til å frembringe minst 197 barn over hele verden.

Mellom 2006 og 2022 ble mannens sæd solgt til 67 klinikker i 14 land, ifølge den danske kringkasteren DR. I Danmark alene er 99 barn unnfanget med mannens sæd.

Den islandske kringkasteren Rúv skriver at det blant annet er født barn på Island med mannens sæd.

Aliaset «Kjeld» blir brukt om mannen, som har bedt om å forbli anonym.

Det første varselet kom i 2020, da et av hans barn hadde fått kreftdiagnose, og en mutasjon var oppdaget, men det ble ikke funnet noe galt i mannens sædprøver. Tre år senere fikk nok et barn kreft med den samme mutasjonen, og i oktober 2023 ble dermed sæddonoren trukket fra markedet.

Da oppdaget sædbanken at selv om donoren var frisk og ikke hadde noen symptomer, så var han likevel bærer av en alvorlig genetisk abnormalitet.

I Danmark er det nå innført en grense på 12 familier per donor, men i Europa finnes det ikke en felles øvre grense.

(NTB): Nestlé i Sverige tilbakekaller melkeerstatning av typene NAN Pro 1 og NAN Sensitive 1, opplyser selskapet i en pressemelding.

Nestlé sier at tilbakekallingen skjer av forsiktighetsgrunner siden det er funnet mikroorganismen Bacillus Cereus på en del av produktene fra fabrikken som produserer de aktuelle typene.

(NTB): Fra nyttår er det ikke lenger lov for privatpersoner å bestille røyk, snus, vape og andre tobakksvarer fra utlandet.

Reglene gjelder for netthandel og andre måter man kan bestille fra utlandet på, som via telefon eller brev, skriver Helsedirektoratet på sine nettsider.

– Formålet med de nye reglene er å hindre at ulovlige tobakk- og nikotinvarer kommer inn på det norske markedet, og å verne om helsen til barn og unge, sier avdelingsdirektør Erlend Bø.

Reglene trer i kraft 1. januar, og gjelder for alle varer som krysser grensen etter dette. Det betyr at selv om du har bestilt varene i 2025, får du dem ikke dersom de ikke kommer seg over grensa før nyttår.

Det er allikevel ingen grunn til å frykte for svenskehandelen, for det vil fortsatt være lov å ta med seg tobakk hjem fra utlandet, så lenge man holder seg innenfor kvoten.

Patologen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge har i lang tid engasjert seg sterkt for å forebygge livmorhalskreft gjennom testing og vaksine. Nylig ble det klart at ingen kvinner under 30 år har fått påvist livmorhalskreft i Nordland, Troms og Finnmark de siste to årene, ifølge ITromsø.

Sørbye er en av ti kandidater avisen har nominert til prisen Årets Tromsøværing.

Veronica Lockertsen blir daglig leder ved Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse.

Hun begynner i stillingen 1. februar og har en master i psykisk helsearbeid og kommer fra stillingen som førsteamanuensis og prodoktor ved fakultet for helsevitenskap, Oslomet Storbyuniversitetet og Nord universitet.

NRK har lagt ut seks nye episoder av Nødsamtaler. Lyddramaet følger sykepleieren Lea som svarer dem som ringer til 113.

I den nye sesongen er det jul, og ifølge omtalen hjelper Lea mennesker som står i situasjoner på liv og død, samtidig som ensomhet, sorg og savn blir ekstra utfordrende i høytiden.

Cecilie Mosli har regi og manus er skrevet av Heidi Linde, etter en idé av den britiske serien Life Lines.

Ada Eide spiller sykepleieren Lea.

(NTB): En ny lov skal hindre at barn blir tatt med til utlandet og utsatt for skadelige handlinger.

Loven ble vedtatt enstemmig tirsdag ettermiddag, skriver VG.

Den skal særlig redusere risikoen for at mindreårige utsettes for vold, omsorgssvikt, frihetsberøvelse, æresmotivert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

– Arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er en av vår tids store frihetskamper, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) til VG.

– Dette er konkrete tiltak som gir barnevernet og politiet mulighet til å gripe inn før skaden skjer, sier hun.

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) har understreket at forbudet kan gjelde når familier vil rømme fra barnevernets undersøkelser, også når de reiser til land de ikke har tilknytning til, så lenge oppholdet kan være skadelig for barnet.

(NTB): Et flertall i Stortinget har tirsdag stemt ja til å innlemme FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) i menneskerettsloven.

I nesten 20 år har de funksjonshemmedes organisasjoner jobbet for å få FN-konvensjonen inn i menneskerettsloven på linje med barne- og kvinnekonvensjonen.

Konvensjonen stiller krav til hvordan medlemslandene skal legge til rette for at også personer med nedsatt funksjonsevne kan få oppfylt menneskerettighetene som er nedfelt i andre FN-konvensjoner.

En av seks i befolkningen har en funksjonsnedsettelse. Dette inkluderer både mennesker med fysisk-, psykisk-, kognitiv funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom.

Det endelige lovforslaget ble fremmet i statsråd 29. august i år, og tirsdag stemte et flertall på Stortinget ja til lovforslaget med 58 stemmer for og 43 stemmer mot.

(NTB): Et sjokkerende høyt antall barn lider fortsatt av akutt underernæring i Gaza, to måneder etter at våpenhvilen trådte i kraft, ifølge FNs barnefond Unicef.

Siden våpenhvilen trådte i kraft 10. oktober, har tusenvis av barn fått behandling for akutt underernæring i det palestinske området. Med våpenhvilen skulle grensene åpnes for sårt tiltrengt nødhjelp, men ifølge Unicef kommer det fortsatt ikke nok.

FN-organisasjonen opplyser at 9300 barn ble behandlet for alvorlig akutt underernæring i oktober. Dette er mindre enn i august, da hele 14 000 barn fikk behandling, men det er langt høyere enn under våpenhvilen i februar og mars.

Unicefs talsperson Tess Ingram, som befinner seg på Gazastripen, forteller at enkelte nyfødte babyer veier under en kilo, og at de er så skjøre at de hiver etter pusten i forsøket på å holde seg i live.

Unicef greier nå å få inn langt mer nødhjelp til Gazastripen enn før våpenhvilen, men det finnes fortsatt hindringer. Leveransene blir forsinket, og det er også varer som blir stanset av Israel ved grensen. I tillegg er veier stengt og sikkerhetssituasjonen fortsatt ustabil.

(NTB): Nestlé vet ikke hvor mye mikroplast klemmeposer med babymat avgir, opplyser selskapet til Aftenposten. Årlig selges 10 millioner av posene i Norge.

Selskapet opplyser i en e-post til Aftenposten at det ikke har undersøkt hvor mye mikroplast barn kan få i seg gjennom posene.

De skriver imidlertid at emballasjen etterlever alle krav, og at matsikkerhet og kvalitet er høyeste prioritet, ifølge avisa.

Plast brytes til slutt ned til ørsmå partikler som kalles mikroplast. Dette finnes i dag over alt, i havene, i drikkevannet og i luften vi puster inn. Mikroplast er funnet i kroppen til mennesker og dyr, uten at man vet nok om hvilke effekter mikroplast har på helsa.

Mikroplastforsker Martin Wagner ved NTNU sier imidlertid til Aftenposten at det er økende enighet på feltet om at mikroplast er skadelig, og at dette underbygges av mange nye studier.

Prosjektet skal identifisere og evaluere verdien av beredskapsstrategier for legemidler i Norden.

Eline Aas, samfunnsøkonom og professor ved Universitetet i Oslo (UiO) har fått innvilget inntil 12,3 millioner kroner fra NordForsk for et prosjekt om beredskap for kritiske legemidler.

– Det er økende politisk erkjennelse i hele Norden og internasjonalt av det akutte behovet for å ta tak i sårbarheter i legemiddelberedskapen. Til tross for dette gjenstår viktige kunnskapshull i Norden — særlig når det gjelder effektiviteten, kostnadseffektiviteten og samfunnsverdien av strategier for legemiddelberedskap, sier Aas ifølge UiOs nettsider.