– Pasienter som blir lagt inn i kommunal institusjon med akutte helseproblemer, bør bli undersøkt bedre i mange kommuner.

Det sier Torunn Kitty Vatnøy til Sykepleien. Hun er dosent ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap og Senter for omsorgsforskning sør ved Universitetet i Agder.

Vatnøy er en av fire forskere som har undersøkt i hvilken grad skåringsverktøy blir brukt klinisk i det som heter kommunale akutte døgnplasser (KAD).

For verktøyene finnes:

– Det finnes gode verktøy som sykepleierne kan bruke for å gjøre grundigere vurderinger, understreker Vatnøy.

Men:

– Det er for få av helsepersonellet som bruker dem.

Hjelpen er nær

Poenget med KAD er at de som blir akutt syke, kan få hjelp i nærmiljøet. Flere pasienter skal behandles i kommunene og ikke på sykehus, var målet da samhandlingsreformen kom i 2012.

De fleste pasientene som kommer til KAD, er eldre som har en kronisk sykdom.

«Livsviktige»

Ofte vet helsepersonell ingenting om pasienten. Og eldre pasienter kan være alvorlig syke uten at det vises på dem.

– Da kan skåringsverktøy være livsviktige, forklarer Torunn Kitty Vatnøy.

Forskerne har spurt helsepersonell om fire ulike verktøy: 

• NEWS: for å undersøke livsviktige funksjoner som puls og blodtrykk.
• qSOFA: for å sjekke organsvikt på grunn av infeksjon.
• Ernæring-skåring: for å undersøke om pasienten er underernært eller feilernært.
• Fall-skåring: for å sjekke faren for at pasienten kan falle. Eldre pasienter kan få et stort hjelpebehov hvis de for eksempel brekker lårhalsen.

Vatnøy understreker at dette er verktøy som er utviklet gjennom grundig forskning. Og de standardiserte skåringsverktøyene er enkle å bruke, forklarer hun.

– Sykepleieren kan sette seg ved sengen og sjekke pasienten raskt og enkelt. Det trenger ikke å ta mer enn maks ti minutter. De kan avdekke livsviktig informasjon.

Men ifølge den nye studien er virkeligheten denne:

Rundt halvparten av helsepersonellet som jobber i KAD, bruker ikke disse verktøyene systematisk i oppfølging av pasientene. 

– Altfor få bruker livsviktige skåringsverktøy. Bekymringsfullt få. Det betyr at man i større grad ikke oppdager fare for liv og helse tidlig, sier Vatnøy.

Dataene er fra 2019. Det er ikke undersøkt om verktøyene er mer brukt i dag, understreker forskerne.

Mindre brukt i nord

Alle kommunene i landet har siden 2016 vært pålagt å ha en kommunal akutt døgnenhet. I dag er det over 200 slike tilbud, etter at mange kommuner har gått sammen om en KAD. Det varierer hvor mange pasienter det er i en KAD, alt fra en håndfull til opptil 30.

Skåringsverktøyene blir mindre brukt i KAD i enheter i Midt- og Nord-Norge, viser studien.

– Det kan ha med strukturelle forhold på institusjonene å gjøre, sier Vatnøy. 

Forfatterne av studien peker på at det å ha en fagutviklingssykepleier i staben fører til at de bruker flere av verktøyene. 

– Der de ikke blir brukt, har de rett og slett færre ressurser. Det er mindre institusjoner, forklarer Vatnøy.

Vil ha strengere krav

I dag er det ikke påbudt ved lov å bruke disse skåringsverktøyene i kommunale akutte døgnplasser. Forsker Torunn Vatnøy vil ha strengere føringer.

– Skåringsverktøyene kan redde liv. De kan forutse eskalerende sykdom. Og man kan blant annet utsette pleiebehov ved å sjekke faren for fall. Da bør det bli sterkere føringer på å bruke i alle fall noen typer verktøy, sier Vatnøy. 

Noen av dem bør også bli påbudt, foreslår hun.

Helsedirektoratet: Nei til påbud

Skåringsverktøyene som er omtalt i forskernes artikkel, kan være nyttige, medgir Helsedirektoratet. Men avdelingsdirektør for samfunnshelse Knut Berglund understreker at de ikke erstatter faglig skjønn.

Helsedirektoratet vil ikke ha et påbud.

– Et generelt påbud om bruk vil kunne være lite treffsikkert, skriver Berglund i en e-post til Sykepleien.

Han begrunner det med stor variasjon i pasientpopulasjon, kompetanse og organisering av KAD-enhetene.

– Det er derfor viktig å ivareta rom for lokal tilpasning og faglig vurdering, skriver avdelingsdirektøren.