Nå starter slaget om nye yrkessykdommer

Dette er en kamp Norsk Sykepleierforbund (NSF) har ført i flere tiår. Forbundet har pekt på at 7 av 10 som får godkjent yrkessykdom er menn, og at 9 av 10 som mottar yrkesskadeerstatning er menn. 

Tallene er hentet fra Fafo-rapporten «Yrkesskade – Mest for menn» fra 2012. 

Dagens yrkessykdomsliste er i all hovedsak uendret siden 1958.

Forslaget til ny yrkessykdomslisten som ble sendt på høring, var basert på at en arbeidsgruppe ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) foretok en faglig oppdatering av forslaget som Yrkessykdomsutvalget la fram i NOU 2008: 11 Yrkessykdommer.

I dag 20. mai går arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget gjennom innstillingen til nye regler for yrkesskade.

Stortinget skal etter planen behandle dette den 27. mai. 

Dersom Stortinget gir sin tilslutning til forslagene i proposisjonen, vil regjeringen følge opp med å oppnevne et yrkessykdomsutvalg.
Utvalget skal gi råd om forslag til en ny yrkessykdomsliste, før den kan fastsettes, ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

NSFs krav

– Arbeidsminister Tonje Brenna foreslo et nytt utvalg. Det ville i praksis endret lite. SV tok ansvar, og foreslo ti nye punkter som tar oss nærmere mål, sier Norsk Sykepleierforbunds leder Lill Sverresdatter Larsen.

Sykepleien skrev om Fagforbundet, NSF og SVs utspill i starten av mai. 

For NSF er det særlig viktig at «akutte løfteskader» inkluderes i de nye yrkesskadereglene.

– Skader som rammer ansatte i helsesektoren kan ikke lenger avfeies som «forventet belastning» og «naturlig slitasje». For våre medlemmer er det nærmest umulig å få erstatning med dagens utdaterte regelverk, sier Larsen.

Danskene i front

NSF-lederen mener flere stortingsrepresentanter er positive til å ta inn nye kreftformer på listen.

– Det er viktig, men brystkreft ved nattarbeid må også inkluderes. Dette ligger allerede i det internasjonale kreftregisteret, og Danmark inkluderte det i sin yrkessykdomsliste i 2007. Her har norske politikere sovet i timen, mener Larsen.

Yrkessykdommer blant sykepleiere

Under 100 sykepleiere, vernepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre fikk erstatning for en yrkessykdom i perioden 2002 til 2022.

Dette viser tall fra organisasjonen Finans Norge som samler inn data fra forsikringsbransjen.

Gjennomsnittserstatningen til sykepleiere var på 479 688 kroner, for spesialsykepleiere var den på 600 538 kroner. Fiskere og fangstfolk fikk i gjennomsnitt 3,6 millioner kroner i erstatning.

Ingen har fått erstatning for psykiske lidelser

Tallene viser også at ingen ansatte fra helse- og sosialtjenester har fått erstatning for psykiske lidelser etter de siste 20 årene. Samtidig er det denne diagnosen som øker mest blant sykemeldte i Norge og blant sykepleiere.

Finans Norge registrerer ikke kjønn blant de med yrkeskade etter ulykker.

Du må bla et stykke ned på listen for å finne sykepleiere og spesialsykepleiere. De er på 31. og 35. plass på listen under.

Dette mener Gjensidige

Anna-Karin Eriksson, leder for yrkesskade i Gjensidige Forsikring, sier forslaget innebærer en utvidelse på enkelte områder innen muskel- og skjelettlidelser og psykiske plager.

– Primært gjelder det enkelte sykdommer i skulder, albue, håndledd, kne og hofte, og omfatter ikke alle belastningslidelser, skriver hun i en e-post.

Belastningslidelser holdes utenfor

Eriksson påpeker at lovgiver har valgt å holde belastningslidelser utenfor yrkesskadeforsikringen.

– Dette gjelder alle yrkesgrupper, enten det er en sykepleier med ryggplager eller en rørlegger med kneproblemer. Dersom man er utsatt for en skadehendelse eller rammes av sykdommer som står på listen, og får en varig skade eller økonomisk tap, kan man ha rett på erstatning.

Slik beskriver hun gangen i en yrkesskadesak:

– Når en skade eller sykdom er godkjent, vurderes om det er årsakssammenheng mellom hendelsen og plagene. Vi ser på om utviklingen av skaden er forenlig med medisinsk kunnskap, og utelukker andre årsaker.

Plager og penger

Hun understreker at det for Gjensidige må være en klar sammenheng mellom skaden og økonomisk tap.

– Det må være skaden som har ført til redusert inntekt. Vi innhenter medisinske og økonomiske opplysninger for å vurdere saken.

En utfordring med belastningslidelser er at slike plager er vanlige i befolkningen, og det kan være vanskelig å vurdere om de skyldes jobb.

Høringen

Saken som nå skal opp i Stortinget har vært på høring siden april 2024. 

Sykepleien har brukt ChatGPT til å gjennomgå de 56 høringssvarene og identifisere ønskede endringer fra ulike aktører:

Fagforeninger

• Belastningslidelser i nakke, skulder og rygg: Fagforbundet og LO påpeker at slike muskel- og skjelettskader som er typisk i kvinnedominerte yrker, er utelatt i forslaget og bør inkluderes.
• Langvarige psykiske belastningslidelser: Fagforbundet fremhever at psykiske helseplager utvikles over tid. For eksempel er utbrenthet og stress utelatt og bør tas med.
• Kreft knyttet til nattarbeid/skift: Aktører vil at for eksempel brystkreft og andre hormonrelaterte kreftformer som rammer skiftarbeidere, inkluderes på lista.
• Flere kreftformer for brannfolk og feiere: Dagens forslag lister mesoteliom og blærekreft for brannyrket, men fagforeningene mener at også prostatakreft, føflekkreft (melanom), non-Hodgkin-lymfom, tarmkreft og testikkelkreft bør inn på lista, ettersom forskning viser forhøyet risiko i brannyrket.
• Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og depresjon etter krigsdeltakelse: Flere støtter å inkludere disse psykiske lidelsene. Det understrekes at man må klargjøre hva som menes med «krigsdeltakelse/krigshandling», ettersom også andre ekstreme hendelser i tjeneste (utenfor tradisjonell krig) kan føre til PTSD.

Helseinstanser og medisinske miljøer

• PTSD og krigsrelatert depresjon: De arbeidsmedisinske avdelingene ved sykehus støtter å tilføye PTSD og depresjon etter krigsdeltakelse på yrkessykdomslista.
• Muskel- og skjelettsykdommer: Samme fagmiljø støtter at visse belastningssykdommer i muskel-/skjelettsystemet tas inn på lista. Dette vil bedre dekke fysiske slitasjeskader hos arbeidstakere med tungt, repetitivt arbeid.
• Nyresykdom og lungesykdom: Det foreslås å presisere diagnosene – for eksempel skille tydeligere mellom akutt og kronisk nyresykdom, ettersom dagens formulering er for uspesifikk. Også grupperingen av lungesykdommer bør forbedres, blant annet ved å skille mellom allergisk og ikke-allergisk astma, og tilsvarende for rhinitt (neseslimhinnebetennelse).
• Kreft ved skiftarbeid: Kreftforeningen etterlyser at yrkesrelatert kreft på grunn av skift/nattarbeid (så som brystkreft) blir inkludert. De viser til at langvarig nattarbeid er klassifisert som mulig kreftfremkallende og ønsker at slik risiko reflekteres i lista.

Arbeidsgiverorganisasjoner

• Inklusjon av nye diagnoser med strenge vilkår: Arbeidsgiverforeningen Spekter aksepterer at enkelte psykiske lidelser (PTSD m.m.) og muskel-/skjelettlidelser tas med, men advarer om at kravene til dokumentasjon og årsakssammenheng må være strenge. De ønsker å unngå en for vid utvidelse av dekningen. Sikkerhetsventilen for sykdommer utenfor lista bør kun brukes unntaksvis.
• Konsistens i listediagnoser: Det etterlyses noe opprydding i forslagets utforming. For eksempel påpeker enkelte arbeidsgiverinstanser at koplingen mellom sykdommer, skadelige stoffer og yrker ikke er helt konsekvent. De ønsker en tydelig veileder til lista fremfor åpne formuleringer, slik at både arbeidsgivere og arbeidstakere vet hvilke diagnoser/eksponeringer som dekkes. Dette gjelder særlig når nye sykdommer legges til.

Andre offentlige organer og interesseorganisasjoner

• Muskel-/skjelettsykdommer (fra dansk liste): Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (A.L.F.) foreslår at flere belastningslidelser i bevegelsesapparatet, som allerede er yrkessykdommer i Danmark, også føres opp i Norge.
• Mal de Débarquement-syndrom (MdDS): ALF Offshore – avd. for offshorearbeidere – ber om at dette sjeldne balansesyndromet (også kalt landgangssyndrom) tas inn. MdDS kan oppstå akutt etter offshore-/sjøfart (følelsen av vedvarende gynging etter at man forlater plattform eller skip) og har en klar utløsende årsak. Både ALF Offshore og medisinske eksperter mener sykdommen bør anerkjennes som yrkessykdom. Sykdommen nevnes også av en privatperson i høringen. Han ble i 2024 registrert i Sjeldenregisteret som første norske MdDS-tilfelle.
• Traumer hos sivile i internasjonale operasjoner: Veteranorganisasjoner og fagmiljøer påpeker at alvorlige psykiske traumer ikke bare rammer militært personell. De ønsker at også sivilt ansatte (for eksempel i humanitære operasjoner) som opplever ekstreme hendelser i tjenesten, omfattes av PTSD/depresjons-kategoriene på lista. Dette for å sikre likebehandling med forsvarsansatte ved slike påkjenninger.
• Åpen «sikkerhetsventil»: Flere offentlige høringsinstanser (for eksempel Arbeidstilsynet) støtter innføringen av en sikkerhetsventil i loven som gjør det mulig å godkjenne sykdommer utenfor lista. De argumenterer for at ventilen bør være åpen – ingen diagnoser utelukkes på forhånd – slik at alle sykdommer med klar yrkesårsak i prinsippet kan vurderes individuelt. Medisinske årsakskrav vil uansett begrense hva som godkjennes.

Forslag fra privatpersoner

• Psykiske lidelser etter mobbing i arbeidslivet: Flere enkeltpersoner som har vært utsatt for alvorlig mobbing på jobb ber om at også slike skader dekkes. Et mobbeoffer utviklet for eksempel PTSD-symptomer og personlighetsforstyrrelse etter et ekstremt psykososialt arbeidsmiljø, men fikk ikke yrkesskadeerstatning. Hun og andre mener kommende regelverk må fange opp ulike psykiske diagnoser i denne pasientgruppen. (Forskning viser at traumer fra mobbing kan gi liknende utslag som krigstraumer hos veteraner.) 

• Ønske om retroaktiv virkning: Flere mobbeofre og skadelidte håper at endringene i regelverket kan få tilbakevirkende kraft. Dette for at personer som tidligere har fått avslag på yrkessykdom (under det gamle, snevre regelverket) endelig kan få en rettferdig behandling av sine saker når nye sykdommer legges til. Dette er et generelt ønske, men avhenger av lovgiver, og er ikke del av selve lista. 

   

Yrkesskadeerstatning gis også ved ulykker på arbeidsplassen. Det kan du lese mer om her: