Når hjelperne trenger hjelp: – Ta kontakt med en god kollega

TIPS OSS  Vet du noe om denne saken? Send oss en e-post.

Norske forskere publiserte i fjor en studie som undersøkte selvmordsraten blant leger, tannleger, veterinærer, psykologer, farmasøyter, sykepleiere og teologer i perioden 1980–2021. De fant at helsepersonell var mer utsatt enn andre yrkesgrupper med høyere utdanning.

Mannlige veterinærer og kvinnelige psykologer hadde de høyeste selvmordsratene. Bare blant sykepleiere var det en økning de siste ti årene.

Det finnes ingen sikre svar på hvorfor helsepersonell med høyere utdanning oftere tar sitt eget liv, men flere teorier er lansert. Spesielt leger har både kunnskap om og tilgang til selvmordsmidler.

Internasjonal forskning peker på at sykepleiere ofte opplever høyt arbeidspress, lange skift og emosjonelt krevende situasjoner.

Flere mener også at helsepersonell kan ha høyere terskel for å søke hjelp.

– Å være en hjelpeløs hjelper er ikke lett

– Klinisk erfaring tilsier at det å være helsepersonell kan slå forskjellig ut for ulike personer, sier Lars Mehlum til Sykepleien. Han er professor ved medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo og leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging.

Mehlum påpeker at det finnes lite sikker kunnskap som støtter teorien om at helsepersonell har høyere terskel for å be om hjelp enn andre yrkesgrupper.

For mange kan det være vanskelig å be om hjelp for psykisk uhelse og selvmordstanker fra et behandlingsapparat man selv er en del av.

– Å være en hjelpeløs hjelper er ikke lett, sier han.

Mehlum mener det også kan være bekymringer rundt konfidensialitet og stigma ved å være i behandling for psykiske problemer.

– Men for andre vil det å ha mer faglig innsikt i problemene og hvilke muligheter som finnes for å kunne få hjelp, virke motsatt. Det vil gjøre det lettere både å be om hjelp og finne frem til rett hjelp, sier han.

– Tiltak bør drives av profesjonene

Det å miste autorisasjonen eller bli involvert i en tilsynssak oppleves av mange som svært belastende.

– Burde det automatisk opprettes et hjelpetilbud som støtter sykepleiere, leger og andre når Helsetilsynet banker på døren?

– Dette er lett å forstå at slike situasjoner kan bli svært belastende og i noen tilfeller utløse alvorlige personlige kriser. 

Mehlum viser til at Legeforeningen i mange år har drevet en kollegastøtteordning som støtter leger i krise over en kortere periode. Tiltaket er kollegabasert og finansiert av Legeforeningen. I tillegg finnes Villa Sana, som gir et mer omfattende tilbud til leger i krise.

– Jeg tror det er viktig at slike tilbud finnes og de bør i utgangspunktet drives av profesjonene selv, ikke av utenforstående, sier han.

Unngå overarbeid og utbrenthet

Mehlum understreker at helsepersonell kan rammes av mange typer kriser – for eksempel utbrenthet – som kan ha både sterk og løs tilknytning til selve yrkesutøvelsen.

– Vi bør ikke opprette tiltak for hver type krise især, men ha et robust krisetilbud med sterk lokal eller regional forankring som kan trå til når det gjelder, sier han.

Han mener tiltak som Villa Sana og kollegastøtteordninger kan senke terskelen for at helsepersonell søker hjelp ved eksistensielle og psykiske kriser. I tillegg mener han det er viktig å unngå overarbeid og utbrenthet i hjelperyrkene.

– Det bør være mulig å være helsepersonell uten å ha høyere risiko for psykisk uhelse enn andre utdanningsgrupper, sier Mehlum.

Her mener han fagforeningene har et særlig ansvar for å prioritere slike tiltak og sikre gjennomslag hos arbeidsgivere.

– Men i større sammenheng er jo dette også et politisk spørsmål, siden helsevesenet opplever stadig høyere forventninger hos en aldrende befolkning.

– Ta kontakt med en god kollega

– Har du noen gode råd til sykepleiere som leser saken og som sitter med dystre tanker. Hva bør og kan de gjøre?

– Sykepleiere som føler at det ikke er så lett å selv være hjelpsøker i helsevesenet, bør ta kontakt med en god kollega og dele problemene. Som et første skritt. Det er heller ikke dumt å bruke sine nærmeste venner og familiemedlemmer og la dem få muligheten til å hjelpe, sier han.

Fastlegen spiller også en nøkkelrolle i å gi kyndig helsehjelp.

– Mange tror at dersom det skulle vise at de har problemer og ber om hjelp, vil folk respektere og verdsette dem mindre. Men all erfaring tyder på at slik er det ikke, forsikrer Mehlum.