Brukerne mister innflytelse i eget liv

Den ferske folkehelserapporten fra Folkehelseinstituttet bekrefter at Oslo er en delt by. Sosiale forskjeller setter dype spor i helse og livskvalitet. NRK har vist at ensomheten er størst blant dem med lavest inntekt – ofte hjemmeboende eldre med sammensatte behov, lav økonomi og stort behov for trygghet.

Norlandia Care leverer hjemmesykepleie og praktisk bistand i Oslo på vegne av kommunen. Vi ser daglig hvordan forskjellene mellom bydelene øker – i saksbehandling, faglige vurderinger og respekt for brukeren. Tjenester som skal være tilpasset den enkeltes behov, preges i økende grad av sentraliserte vedtak og tidspress. Stoppeklokken styrer mer enn mennesket.

En tydelig maktforskyvning

Det er én utvikling som bekymrer særlig: At eldre mister reell medvirkning i eget liv.

Flere vedtak fattes uten at brukeren får si sin mening. Saksbehandlere – som ofte ikke har møtt brukeren – avgjør hva som er «viktig» uten å stille det avgjørende spørsmålet: Hva er viktig for deg? Dette er i direkte strid med Oslo kommunes egen tjenestestandard som fastslår «ingen beslutning om meg – uten meg». Det er lenge siden denne formuleringen så ut til å ha faktisk betydning i bydelenes praksis.

Et konkret eksempel: En eldre kvinne ønsket å dusje selv, med støtte ved behov. Det ga mestring og verdighet. Bydelens beslutning? Hele dusjen måtte gjennomføres av ansatte fordi det gikk raskere. En slik beslutning fratar brukeren selvstendighet og kan på sikt gjøre henne mer hjelpetrengende. Også økonomisk burde det gi grunn til ny vurdering.

Vi ser en tydelig maktforskyvning: Fagpersoner med relasjon til brukeren får mindre handlingsrom, mens administrasjonen får mer makt over sårbare menneskers hverdag. Det strider både mot faglige prinsipper og intensjonene bak tillitsreformen.

Vi trenger en ny debatt

Norlandia Care er en privat aktør, men vi står midt i velferdsoppdraget. Våre ansatte bærer på sterk faglig stolthet og et oppriktig ønske om å gjøre en forskjell. Vi jobber hver dag for å løfte frem brukernes stemme og styrke mestring og verdighet. Men vi klarer det ikke alene.

Vi vet også at mange saksbehandlere jobber under stort press, uten gode nok digitale verktøy og tverrfaglig støtte. Dette er ikke et personangrep, men et varsko om et system som er i ferd med å miste retning.

Derfor stiller vi nå spørsmålet til byråd og bystyre: Hva er planen for fremtidens hjemmetjenester? Hvordan skal Oslo sikre reell brukermedvirkning, faglig kvalitet og bærekraft – i møte med en aldrende befolkning og økende press på helse- og omsorgstjenestene?

Vi trenger en ny debatt – og et løft – for hjemmetjenestene. Brukernes stemme må igjen få den plassen den fortjener.