Kreftkoordinator med kreftsykepleiekompetanse må lovpålegges

Hvert år får cirka 40 000 mennesker en kreftdiagnose. Kreft rammer ikke bare den som blir syk, men ofte en hel familie. 

Jeg har vært sykepleier i 30 år og har jobbet med kreft hele tiden. Å ha kreftsykepleiekompetanse har vært grunnleggende viktig i møte med pasienter og pårørende berørt av kreft. Jeg har fått fulgt en fantastisk utvikling i kreftbehandling disse 30 årene. 

Forskning og utvikling av kreftbehandling har gitt svært gode resultat. Tre av fire blir frisk av sin kreftsykdom, og mange kan leve lenge med sin sykdom. Noen ganger med en pris å betale i form av bivirkninger, senskader og komplikasjoner. 

Rett kompetanse på rett plass er svært viktig

Kreftsykepleie er en spesialisert kompetanse til personer som har, har hatt eller har økt risiko for kreft i alle aldre og i ulike faser av sykdommen, samt deres pårørende. 

Kreftsykepleiers funksjons- og ansvarsområder omfatter forebygging, behandling/utredning, lindring og rehabilitering for pasienter med kreft, samt undervisning og veiledning, forskning og utviklingsarbeid og administrasjon av kreftsykepleierens fagområde. 

Kreftsykepleie innebærer helhetlig og faglig forsvarlig sykepleie til kreftpasienter i og utenfor institusjon, både i kommune og på sykehus. 

Kreftsykepleierne NSF har nærmere 1900 medlemmer. I en undersøkelse gjort av faggruppen i 2023 kom det frem at kreftsykepleier kan oppleve at de ikke får brukt sin kompetanse optimalt til det beste for pasienter og pårørende. Dette må gjøres noe med. I helsetjenestene i dag og i tiden fremover blir rett kompetanse på rett plass svært viktig. 

Store forventninger til ny nasjonal strategi

14.02.25 ble ny nasjonal kreftstrategi lansert. Kreftsykepleierne NSF har gitt innspill og hadde store forventninger til strategien.

Ved lanseringsarrangementet ved St. Olavs hospital omtalte helseminister Jan Christian Vestre strategien som et taktskifte. En felles innsats som skal føre til at den gode kvaliteten i forebygging, behandling og tilbud til berørte av kreft skal bli enda bedre. Færre skal få kreft, flere skal overleve eller leve lengre med bedre livskvalitet. Norge skal være et foregangsland på dette. 

Vi skal ha gode pasientforløp og ha stort fokus på brukermedvirkning. Flere skal få delta i kliniske studier, det skal etableres nye screeningprogram for prostata og lungekreft og livmorhalskreft som følge av HPV skal innen ti år være utryddet. Dette er svært positivt. 

Det ble også sagt at pasienter og pårørende berørt av kreft skal få likeverdige tjeneste uavhengig av hvor de bor. Men kan dette være mulig når tilbudet er så ulik, særlig når det gjelder tilbud om kreftsykepleiekompetanes også i kommunehelsetjenestene? 

Mange opplever at pakkeforløpet ikke fungerer

Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft ble løftet frem som et godt tiltak for å sikre pasientforløp og gode overganger mellom spesialist- og kommunehelsetjenestene. Dessverre ser vi at pakkeforløpet ikke fungerer slik intensjonen i utgangspunktet var. 

I en pågående kartlegging blant våre medlemmer svarer over halvparten at de opplever at pakkeforløpet ikke fungerer. Kommunene melder at det stopper opp på sykehuset og at de ikke får meldt pasienter i pakkeforløpet. Sykehusene på sin side melder om at det er store variasjoner i kommunene, for eksempel hvem og hvordan pakkeforløpene følges opp i kommunene.

Kreftkoordinator i kommunene har en viktig rolle med hensyn til å implementere, lage prosedyrer, samhandle og gjennomføre blant annet pakkeforløp hjem. Kreftkoordinator er ikke en lovpålagt tjeneste. Vi får tilbakemeldinger om at i disse trange økonomiske tider med harde prioriteringer, så er kreftkoordinatorrollen ofte under loopen i innsparinger og kutt tiltak. Dette er brannslukking for å redde en økonomisk vanskelig situasjon der og da, men som på sikt kan bli kostbare kutt. Kreftkoordinator er en bærekraftig og samfunnsøkonomisk investering som vil være avgjørende i en fremtidig helsetjeneste for å nå målene i den nye kreftstrategien.

Kreftsykepleiekompetansen må brukes og nyttes riktig

Jeg har selv vært kreftkoordinator siden 2012. Jeg har vært heldig og fått lov å bruke kompetansen min til det beste for pasient og pårørende, men og på systemnivå og i fagutvikling i kommunen. 

Flere pasienter og pårørende eller etterlatte har uttrykt at det har vært viktig å ha en kontaktperson – en kreftkoordinator med kreftsykepleiekompetanse. Jeg vet at det er en belastning for berørte av kreft, men også den enkelte kreftkoordinator, når en opplever at et godt tilbud trues. 

Slik NSFs faggruppe for kreftsykepleiere ser det, bør alle kommuner ha en kreftkoordinator med kreftsykepleiekompetanse. Derfor bør kreftkoordinator være en lovpålagt tjeneste.

Kreftstrategien ble omtalt som den mest ambisiøse kreftstrategien noen gang. Og ja, vi er langt på vei enig. Men som det ble sagt under arrangementet: «Flotte planer er én ting, viktig, men så gjenstår gjennomføringen». 

Det trengs ressurser og øremerkede økonomiske midler for å få dette til. Kreftsykepleier eller kreftkoordinator er så vidt nevnt en til to ganger i hele strategien. Skal vi komme i mål innen en tiårsperiode, må kreftsykepleiekompetanse brukes og nyttes riktig.