fbpx Fikk støtte i Rikslønnsnemnda: – Et riktig og nødvendig vedtak Hopp til hovedinnhold

Fikk støtte i Rikslønnsnemnda: – Et riktig og nødvendig vedtak

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder

Unio får beholde tariffavtalen. Nå blir det lokale forhandlinger for statsansatte, deriblant sykepleiere på høyskoler og universiteter. 

Fem måneder etter at streiken i Unio stat ble stanset, har Rikslønnsnemnda kommet med sin slutning: Tariffavtalen for Unios hovedtariffavtale i staten videreføres, slik Unio ønsket.

Det samme gjelder for Akademikernes avtale.

De to hovedorganisasjonene streiket i mai og juni. Både Unio-streiken og Akademikernes streik ble stoppet av regjeringen med tvungen lønnsnemnd.

NSF-leder: – Dette er et riktig vedtak

Unio får altså beholde avtalen. Det ble kjent onsdag 20. november.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) har Unio som hovedorganisasjon. I tariffområdet staten er de fleste sykepleiere ansatt på høyskoler og universiteter.

Ellers er politi og forskere blant de største gruppene i Unio stat.

– Dette er et riktig vedtak. Og et nødvendig vedtak. Det er vi fornøyde med, selvfølgelig, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

– Hva er essensen?

– Essensen er at vi nå er sikret dagens avtale frem til 2026. Og kanskje lenger.

I 2026 er det igjen hovedtarifforhandlinger, som er annethvert år.

Se fakta om avtalen og hvorfor det ble streik lenger nede i saken.

Fakta
Rikslønnsnemnda slutning

1. Hovedtariffavtalen mellom Kommunal- og distriktsdepartementet (nå Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet) og Unio for perioden 1. mai 2022 – 30. april 2024 videreføres frem til 30. april 2026.

2. Hovedtariffavtalen punkt 1.4 bokstav c skal lyde: Hvis partene ikke blir enige ved forhandlinger, kan partene si opp hovedtariffavtalen innen 14 dager etter at forhandlingene er avsluttet og med 14 dagers varsel, med utløp tidligst 1. mai 2025.

3. Hovedtariffavtalen punkt 2.5.1 bokstav b annet og tredje ledd skal lyde: Det forhandles lokalt innenfor en ramme på 2,7 % pr. dato av lønnsmassen. Forhandlingene skal være avsluttet så snart som mulig og senest innen 15. februar 2025. 

4. Virkningstidspunktet settes til 5. juni 2024. For de av Unios medlemmer som er omfattet av tjenestetvistloven § 26 a, settes virkningstidspunktet til 1. mai 2024.

Nå blir det lokale forhandlinger

Det settes nå i gang med lokale forhandlinger, som skal være ferdige innen 15. februar 2025.

Potten er på 2,7 prosent.

– Hva synes du om den rammen?

– Det er som forventet. Der er vanlig når Rikslønnsnemda trer inn at det ikke blir mer enn i frontfaget, sier NSF-lederen. 

Virkningspunktet for tariffoppgjøret er satt til 5. juni 2024. 

– Det er samme dag som streiken ble stoppet med tvungen lønnsnemnd. Det er vanlig, sier Larsen.

– Her har streik ført frem 

– Var det verdt å streike?

– Definitivt.

– Hvor mye kostet streiken?

– Jeg har ikke det tallet. Men det er det vi har et konfliktfond for. Streik er et av de midlene vi har, og her har streik ført frem. 

Nå står avtalen til noe annet blir bestemt.

– Utidig innblanding av regjeringen

Lill Sverresdatter Larsen legger til: 

– Det er vel verdt å minne om at regjeringen hadde en utidig innblanding midt i en lovlig kamp. Den blandet kortene. 

– Rikslønnsnemdas slutning bør være en alvorlig vekker for regjeringen. Regjeringen og LO stilte opp sammen for å argumentere mot at Unio og Akademikerne skulle få å beholde avtalen. Det bør velgerne merke seg til neste stortingsvalg, sier NSF-lederen. 

Statsråden: – Har handlet om å sikre lik lønn for likt arbeid

Det er digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) som representerte regjeringen da den vedtok tvungen lønnsnemnd.

– For staten har dette hele tiden handlet om å sikre lik lønn for likt arbeid, uavhengig av hvor du er organisert, sier hun nå til NTB.

– Selv om staten ikke fikk gjennomslag for én avtale i år, har vi fått flere viktige seiere, som jeg mener samlet legger til rette for at vi kan få én avtale gjennom forhandlinger mellom partene, sier hun.

Fakta
Om avtalen og hvorfor det ble streik:
 
  • Tidligere hadde Unio, Akademikerne, LO og YS en felles tariffavtale i staten.
  • I 2016 forhandlet Akademikerne frem en egen avtale. De ville ha mer lokal lønnsdannelse for sine medlemmer, som blant annet er leger, jurister, siviløkonomer, samfunnsvitere og psykologer. Høyre-regjeringen støttet dette.
  • I 2022 inngikk Unio en tilsvarende avtale som Akademikerne hadde.
  • Under tarifforhandlingene i 2024 ønsket LO, YS og motparten (staten) å gå tilbake til å ha én felles tariffavtale for alle de fire hovedorganisasjonene. Det ville ikke Unio og Akademikerne. Derfor ble det streik.
  • Unio-streiken ble stoppet med tvungen lønnsnemnd 5. juni. Akademikernes streik ble stoppet to dager tidligere.
  • Dermed ble det Rikslønnsnemnda som skulle avgjøre saken fem måneder senere.
  • 20. november kom Rikslønnsnemnda med sin slutning. Avtalene for både Unio og Akademikerne ble videreført til 2026.
Bildet viser streikemarkering av Unio

– Må sikres en skikkelig lønnsutvikling

Unio kaller konflikten prinsipiell på egne nettsider i dag.

Konflikten handler om selve forhandlingsretten i arbeidslivet: Kan staten tvinge fagforeninger over på en tariffavtale de ikke ønsker, når partene allerede har en eksisterende tariffavtale i bunn? 

I ytterste konsekvens ville det betydd at staten kan diktere tariffpolitikken for sine ansatte, mener Unio.

– Vi har tatt kampen for at utdanning skal lønne seg, og for at også statsansatte med høyere utdanning må sikres en skikkelig lønnsutvikling. Det sier leder av Unio stat, Guro Lind.

Hun kaller dagens beslutning for klok:

– Den er helt i tråd med Unios krav. Nå beholder vi vår egen tariffavtale som vi forhandlet fram med staten i 2022 og fortsetter arbeidet for at utdanning skal lønne seg i staten, sier Guro Elisabeth Lind på Unios nettside.

Korreks til staten som arbeidsgiver

Lind sier også:

– Kjennelsen i Rikslønnsnemnda er en tydelig korreks til staten som arbeidsgiver, som i stedet for reelle forhandlinger har forsøkt å tvinge motparten over på en avtale den selv har diktert. Nå forventer vi en helt annen og mer konstruktiv arbeidsgiverpolitikk fra regjeringen og statens personaldirektør, sier Lind.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse