Ventetidsløftet har allerede begynt å gi resultater

For meg er det opplagt at vi får til mer sammen enn hver for oss. Derfor var det en selvfølge å gå bredt ut da vi initierte ventetidsløftet. Sammen med de mest sentrale arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene, deriblant Norsk Sykepleierforbund, og de regionale helseforetakene har vi satt oss et forpliktende mål: Ventetidene skal markant ned.

Mange kjenner meg som notorisk utålmodig. Derfor hadde vi allerede før sommeren det første møtet med partene, både for å gjøre opp status etter de første ukene og ikke minst for å legge en konkret plan for hvordan vi sammen kan tråkke ytterligere på gassen fremover. Vi har helt tydelige forventninger og krav til hva vi skal få til, og vi trenger vårt fantastiske helsepersonell med på laget.

Sånn kan vi ikke ha det i Norge

Den viktigste årsaken til min utålmodighet er menneskene det gjelder. Siden 2017 har køen jevnt og trutt blitt lenger. I dag må du i snitt vente 15 dager mer enn du måtte for syv år siden. Sånn kan vi ikke ha det i Norge. Min aller viktigste jobb som helse- og omsorgsminister er å sørge for at folk i hele landet kan være trygge på at de får helsehjelp av høy kvalitet når de trenger det. 

Det er helt øverst på min agenda, og da må blant annet helsepersonell få anledning til å bruke sin kjernekompetanse i møtet med pasienter. Behovet for politisk handlekraft er stort. At regjeringen bevilget 2 milliarder kroner ekstra til helseregionene i revidert nasjonalbudsjett, betyr ikke at jeg anser jobben som gjort. Det er forutsetningen for at løftet kan holdes. 

Vi jobber langs tre spor

Når ventetidene har økt i lang tid, haster det med å reversere utviklingen. Tilliten til velferdsstaten avhenger av at vi lykkes med dette nasjonale prosjektet. Derfor har vi bedt helseregionene om å snu enhver stein. Men til tross for at jeg helst skulle sett at dette var løst i går, er det også viktig å understreke at det ikke nødvendigvis vil kunne bli gjort i en håndvending. Vi har forpliktet oss til å jobbe innstendig over tid, og vi jobber langs tre spor.

Det første sporet handler om vårt fantastiske helsepersonell. De som jobber i vår felles helsetjeneste, er vår aller viktigste ressurs og dermed også helt avgjørende for å redusere ventetidene. Da må vi sikre at vi gir dem muligheten til å bruke sin tid og kompetanse i møte med pasienter. 

Det gjør vi gjennom å ha et bevisst forhold til hvordan vi kan frigjøre tid og sikre bedre pasientflyt. Forbundslederen påpekte nylig i Sykepleien at det er på tide å hente inn flere yrkesgrupper og sette en stopp for trenden der sykepleiere må gjøre oppgaver som ikke krever sykepleierutdanning. 

Alle må trekke i samme retning

Det andre sporet handler om innovasjon. Om det er kunstig intelligens, nye organiseringsformer eller nyskapende måter å jobbe på, har det til felles at det frigjør ressurser. For å lykkes med en markant nedgang i ventetidene må vi teste nye måter å løse oppgaver på.

Det siste sporet handler om samarbeid. Vi lykkes ikke alene. Det er vår felles, offentlige helsetjeneste som er ansvarlig for å sikre forsvarlige tjenester av høy kvalitet til folk når de trenger det. Da må vi samarbeide. Vi må finne gode løsninger i både spesialisthelsetjenesten, i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og ikke minst på tvers. Alle gode krefter, offentlige, ideelle og private, må trekke i samme retning. Jeg er glad for å ha NSF med på laget. Det er viktig.

Som sosialdemokrat tror jeg på velferdsstaten vår, og at dette er den desidert beste måten å organisere samfunnet på. Men velferdsstatens relevans avhenger blant annet av hvorvidt folk opplever vår felles helsetjeneste som sin aller beste forsikring. Skal folk ha tillit og trygghet til velferdsstaten, må vi ta i bruk alle tiltak for å få ventetidene ned. Derfor er jeg positiv til at mange aktører ønsker å bidra. Det viktigste er at bidragene er offentlig prioritert og finansiert.

Vi er i gang

Ventetidsløftet har allerede begynt å gi resultater. Jeg har besøkt Drammen sykehus, hvor ventetidsløftet og ivrige, dyktige fagfolk har gjort det mulig å behandle pasienter på kveldstid. I Helse Vest har man flere steder begynt med utvidede åpningstider basert på frivillige løsninger med de ansatte, og Helse Nord har økt innkjøpet av øre-nese-hals-behandlinger med 50 prosent. Epilepsibehandlingene har økt med 100 prosent.

At helsetjenester skal være «big business», er ikke noe mål. Det er resultatene vi skal måles på, og da må vi ta i bruk de kraftigste tiltakene vi kan. I vårt første partnerskapsmøte diskuterte vi hvordan vi fremover skal jobbe målrettet og systemisk med å få ventetiden ned og holde trykket oppe. 

Vi ble enige om at vi i første omgang skal fokusere på ansvars- og oppgavedeling og teknologiske løsninger, være innovative knyttet til måten vi løser oppgaver og ansvarsdeling på, og vi må finne metoder og teknologi som frigjør tid og kapasitet hos helsepersonell. Det handler både om å bli bevisste på mulighetene som finnes, men også å vurdere hvordan vi kan forsere ulike hindre.

Ingen oppnår noe alene, og minst like viktig er faktumet at uten gjennomføringsevne strander selv den beste idé. Ventetidsløftet er i gang, og jeg skal følge arbeidet tett for å sikre at vi vi oppfyller vårt løfte til befolkningen: Folk i hele landet skal være trygge på at de får helsehjelp av høy kvalitet når de trenger det. Da trenger vi NSF og vårt fantastiske helsepersonell med på laget. Tusen takk for samarbeidet så langt. Jeg gleder meg til fortsettelsen.