Det viktigste er at hun ikke har vondt

«Det viktigste er at hun ikke har vondt» er den kommentar jeg hører hyppigst fra pårørende i jobben min som sykepleier på sykehjem. Særlig når pasienten ligger på det siste. Da er smertelindring ofte det viktigste for både pasient og pårørende.

Smerter er noe vi alle har et forhold til. Fra vår tidligste barndom hvor tårene rant i strie strømmer over en liten flis i fingeren. Hvor viktig var det ikke da at en omsorgsfull voksen tok oss på største alvor – fjernet flisen, blåste på fingeren og sa: «det går over»? For det gjelder å være løsningsorientert.

Mange typer smerte

«Total pain» er et viktig begrep i palliasjonsfaget, altså helhetlig smerte. Smertene kan også være av psykisk, sosial og åndelig/eksistensiell karakter. Hvordan er opplevelsen av å være menneske, både i eget og andres selskap? Har man vonde og vanskelige tanker og følelser, eller er dagene fylt med tilfredshet og glede?

Har man en opplevelse av et meningsfullt liv, eller ikke? Har man noe å kjempe for? Har man en tro på noe større enn oss mennesker? Tror man på et liv etter døden? Hva gir håp, hva gir tro og hva gir kjærlighet?

Det er ikke alltid det hjelper med morfin og lindrende medisiner hvis smertene er av en annen karakter enn kun det fysiske. Mange av våre gamle pasienter har levd et langt og innholdsrikt liv. I dagens samfunn er det større åpenhet å snakke om tabubelagte temaer. Slik var det ikke før.

Må frigjøre tid

Pasientene har behov for at noen har tid og anledning til å lytte til deres fortellinger, at noen er til stede med oppmerksomt nærvær, og kanskje trenger de en hånd å holde i.

Pasienten kan ha behov for å gjøre seg opp en status over hvordan livet ble, hva som har vært viktig og hvilke mennesker som har vært viktige for vedkommende. Har man noe uoppgjort, uavklart eller har man sluttet fred og akseptert livet slik det ble?

Helsepersonell får ofte i oppgave å lindre pasientens smerter, uansett karakter. Dette er tid- og ressurskrevende. Og det forutsetter at vi har nok folk på jobb med riktig kompetanse.

I den forbindelse vil jeg nevne husassistentstillingene som flere kommuner har startet med, deriblant Stavanger kommune. Husassistentene tar seg av mye av de praktiske oppgavene som det er mye av på et sykehjem. Dette fører til at helsepersonell får frigjort mer tid og ressurser til å bruke kompetansen sin på rett plass, nemlig hos pasienten i sin fullførelse av livet. For det viktigste er jo at hun ikke har vondt.