– Det haster med å få varmere klær på jobb

Amina Ibrahim føler at jobben hun gjør som hjemmesykepleier er usynlig for politikerne og arbeidsgiverne i kommunen. Hun jobber i hjemmetjenesten i bydel Vestre Aker i Oslo.

– Kommunen har ikke forståelse for hva vi gjennomgår når vi er på jobb, og nedprioriterer hjemmetjenesten med tanke på arbeidstøy, -sko og -biler, sier hun og fortsetter:

– Politikerne som vedtar budsjettene sammenlikner oss med sykepleiere på sykehjem og sykehus og tenker ikke på at vi er mye ute i all slags vær. Vi går, sykler og kjører til brukerne. Og når vi går, er det gjerne ti minutter mellom hver.

Fryser

Om vinteren fryser de. Alt de har fått av arbeidstøy fra kommunen er de blå kortermede bomullsskjortene og -buksene.

– Folk blir forkjøla og syke. Hjemmetjenesten har høyest sykefravær i bydelen. Folk bruker sine private vintersko og vinterjakker både på jobb og når vi har fri. Det er ikke så bra med tanke på smitte, sier hun.

Før fikk de en klesgodtgjørelse fra kommunen, men etter at det tynne arbeidstøyet kom, forsvant godtgjørelsen fra lønnsslippen, ifølge Ibrahim.

– Vi ønsker oss varmt tøy til å bruke om vinteren: ytterjakke, ullundertøy og sko til både sommer og vinter. Det får jo kommunens mannsdominerte yrker som jobber delvis ute. Hvorfor skal det ikke gjelde kvinnedominerte yrker, spør Ibrahim.

Biltrøbbel

Når de kjører, har de ti biler å velge mellom ved kontoret på Hovseter. Alle står ute og må børstes for snø og skrapes for is på kalde dager. To er bensinbiler. To bruker flere timer på å lade og seks får tomt batteri en halvtime etter at de er fulladet.

– Da velger de fleste å ikke varme opp bilen før de skal ut og kjøre. Vi fryser fremfor ikke å komme frem for å hjelpe brukerne, sier Ibrahim.

Bilene er heller ikke gode på vinterføret. Nylig hadde de en dag som var spesielt vanskelig: Åtte av de ti bilene ble sittende fast og måtte hentes av Falken.

– Bare det må jo være veldig dyrt for kommunen. I tillegg måtte vi ansatte gå kanskje 20 minutter. Det ble en kald opplevelse i tillegg til at vi ble forsinket med dagens oppgaver.

Mangler brodder og paraplyer

I vinter har Amina Ibrahim ramlet tre ganger på jobb.

– En av gangene ble jeg sykmeldt i to dager. Dette kunne vært forhindret hvis vi hadde noen brodder liggende i garderoben for de gangene vi skal gå de skumleste strekningene. Det samme kunne vi hatt med paraplyer for de dagene det regner, foreslår Ibrahim.

I fjor på denne tiden sendte plasstillitsvalgte et brev til verneombudet og bydelen. Amina Ibrahim og kollegene signerte. De ba om ytterjakke, ullundertøy og sko.

– Vi argumenterte med at det er kaldt om vinteren, at det er dårlig smittevernhåndtering at folk bruker samme klær på jobb som de bruker hjemme og at mange ikke har god nok økonomi til å kjøpe seg en egen jakke og sko til kun å bruke på jobb.

Kort tid etterpå fikk de svar fra avdelingsdirektør Evelyn Jakobsen.

Hun takket for henvendelsen og sa hun hadde tatt det opp med ulike fagforbund og hovedverneombudet. Hovedverneombudet skulle ta det opp med de andre hovedverneombudene i bydelene i Oslo kommune, og Jakobsen antok at de ville høre mer fra hovedverneombudet etter det.

– Vi har ikke hørt noe, sier Ibrahim.

Hjemmetjenesten i Porsgrunn ble hørt

I Porsgrunn fikk hjemmetjenesten i 2019 godkjent både ytterjakke, fleecejakke, regntøy, sommer- og vintersko. Da hadde de kjempet for det i tre år.

De hadde først drøftelsesmøter med arbeidsgiver der de krevde å bli likebehandlet med menn som jobbet i kommunen.

– Jeg fikk låne klærne til en mann som jobbet i teknisk etat, og stilte meg opp ved siden av ei som gikk i utstyret til hjemmesykepleien. Det ble bilde og sak i lokalavisa TA, sier Siri Sørli, hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Porsgrunn.

Se skjermdump fra TA under her:

Men kommunen avslo kravet og sa de ikke hadde råd, siden det var så mange som jobbet i hjemmetjenesten.

– Da skrev Elin Nerdahl hos NSFs fylkeskontor i Telemark et prosess-skriv for kretsmekling. I domsslutningen fra kretsmekler het det at det skulle være likebehandling mellom kvinner og menn i Porsgrunn kommune, sier Sørli og legger til et hjertesukk:

– Det er virkelig ille at man i kvinnedominert sektor måtte gå så langt som til brudd og bruke offentlige ressurser hos kretsmekler. Bare for å få stadfestet at kvinnedominert sektor har rett på samme behandling i forhold til arbeidstøy som mannsdominert sektor. Vi har altså fremdeles langt igjen til det er likestilling!

 Måtte prioritere eldre og ernæring

I Dagbladet før jul sa daværende helsebyråd Robert Steen at tilpassede uniformer i hjemmetjenesten er noe han hadde vært opptatt av lenge, og han foreslo derfor å sette av penger til dette i budsjettet for 2022.

– Det har dessverre vært et stramt budsjett i år og vi måtte blant annet prioritere eldre og ernæring, selv om jeg er enig i at tilpassede uniformer burde vært på plass for lenge siden, sa han da.

– Jeg skjønner at det blir dyrt, men det er en utgift kommunen må ta hvis de vil ha likestilling mellom manns- og kvinnedominerte yrker i kommunen. Det blir også dyrt når så mange blir syke av å fryse, sier Ibrahim.

Hun frykter at hjemmetjenesten vil miste dyktige fagfolk:

– Jeg er redd de vil velge å jobbe andre steder som er bedre tilrettelagt. Jeg skulle ønske politikerne så at dette haster. Jeg inviterer herved Raymond Johansen til å bli med meg på vakt en dag med minusgrader. Da får han se selv hva vi står i og at det haster med å få bedre arbeidstøy, -sko og biler.

Helsebyråden kaller det et budsjettspørsmål

Sykepleien sender Amina Ibrahims invitasjon videre til byråd Raymond Johansen, sammen med et par spørsmål:

– Kan hjemmetjenesten i Oslo vente seg bedre arbeidstøy i nærmeste fremtid? Ibrahim forteller også om biler som ikke fungerer så godt for dem. Er dette noe kommunen vil ta tak i for å forbedre?

Han svarer ikke.

I stedet kommer det et e-postsvar fra Marthe Scharning Lund (Ap). Hun er byråd for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo:

– Jeg har stor forståelse for at ansatte i hjemmetjenesten trenger arbeidstøy som er tilpasset årstidene, og målet må være at dette kommer på plass som det blant annet er gjort i Bydel Stovner. Men dette er, som mange andre ting, et budsjettspørsmål.