Fastlegenes nye «gullgruve»: Syke, eldre kvinner

Helseminister Ingvild Kjerkol holdt i dag pressekonferanse for å annonsere at de setter av 720 millioner kroner for å styrke basistilskuddet til fastlegene. De nye satsene skal gjelde fra 1. mai i år.

– Vi tilpasser basistilskuddet slik at det bedre gjenspeiler hvilke pasienter fastlegene har på listene sine. Det gjør vi for at pasienter med stort behov skal få bedre oppfølging, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i en pressemelding.

Fem kategorier

For å komme frem til de nye satsene, har regjeringen vektet pasientene i fem kategorier:

• Kjønn
• Alder
• Bruk av fastlegetjenester
• Sentralitet
• Sosioøkonomi

I praksis betyr dette at leger med mange eldre, kvinnelige pasienter fra grisgrendte strøk og med lav utdanning, vil generere mer penger.

Helfo har allerede lagt inn de nye satsene på sine nettsider. Her forklarer de hvordan pasientkategoriene er vektet, og hva det vil bety i kroner og øre.

I tabellen under kan du sjekke hva fastlegene tjener per pasient i året fra 1. mai for å ha pasienten på listen.

En jente i alderen 0–15 år gir fastlegen 0,6 kroner mer i året enn en gutt, samme hvilken kategori pasienten er i.

For ungdom i alderen 16 til 19 år tjener fastlegen 128,50 kroner mer på kvinner enn menn.

Størst forskjell for aldersgruppen 20 til 44 år

Den største forskjellen finner vi i aldersgruppen 20 til 44 år. Her vil legen tjene 226 kroner mer på kvinner. Helt konkret foreslås det at kvinner i kategorien «høy» gir fastlegen 1017 kroner, mens menn 791 kroner.

For de mellom 45 og 66 år er forskjellen 144 kroner og i alderen 67–79, 58 kroner og for de over 80 år er forskjellen minst på bare 33 kroner.

De eldre over 80 år har høyest pris på 1547 for kvinner og 1514 for menn.

NB! Bor man i tillegg usentralt får fastlegen ytterligere 99 kroner per pasient. De som havner i kategorien «lav» gir også samme tillegg, på 99 kroner.

En del av fastlegeløftet

I dag får fastlegene et fast tilskudd for hver pasient de har på sin liste uavhengig av pasientens helsebehov.

– Endringene innebærer at leger med pasienter med store behov kan velge å ha færre pasienter på listen sin, sånn at de får bedre tid til å ta seg av pasientene sine på en god måte, sier Ingvild Kjerkol i regjeringens pressemelding.

Helseministeren mener dette gir legene mulighet til å ansette mer personell for å sikre god oppfølging av de som trenger det mest.

– Samtidig vil fastlegene få større mulighet til å kombinere legelivet med familietid og fritid. Det vet vi er svært viktig for mange, sier Kjerkol.

Kommer en rapport i april

I april kommer et ekspertutvalg med sin rapport om fastlegeordningen. Dette var et utvalg Kjerkol opprettet etter valget.

– Utvalget skal foreslå konkrete forbedringer i årene fra 2024 og utover. Deres anbefalinger blir viktige for vårt videre arbeid med å sikre en stabil og fremtidsrettet allmennlegetjeneste, sier Kjerkol.

Hvordan dette vil påvirke de 214 000 i Norge som ikke har fastlege, er mer uvisst. Likevel var helseministeren optimistisk på tirsdagens pressekonferanse.