fbpx Helseplattformen på St. Olavs hospital: 27 prosent av sykepleierne har vurdert å slutte Hopp til hovedinnhold

Helseplattformen på St. Olavs hospital: 27 prosent av sykepleierne har vurdert å slutte

Rundt 2200 sykepleiere har svart på en fersk spørreundersøkelse ved St. Olavs hospital i Trondheim. 27 prosent svarer at de har vurdert å slutte som følge av arbeidsbelastningene etter innføringen av journalprogrammet Helseplattformen.

Undersøkelsen ble utført av Norsk Sykepleierforbund (NSF) på St. Olavs hospital, og avsluttet 16. januar i år.

Totalt 2200 sykepleiere har svart på ulike spørsmål knyttet til innføringen av journalsystemet Helseplattformen (HP).

Innføringen av systemet startet 12. november i 2022.

  • Hovedfunnet er at nær 80 prosent mener innføringen av HP har ført til større arbeidspress.
  • En tredjedel kjenner til ansatte som har blitt sykemeldt på grunn av HP.
  • 27 prosent sier de har vurdert å slutte i jobben på grunn av økt arbeidsbelastning på grunn av HP.
  • 21 prosent har vurdert å slutte som følge av arbeidsbelastningen generelt.
  • 52 prosent svarte nei – at de har ikke vurdert å slutte.

Mer bekymret for totalbelastningen

Maiken Isachsen-Hagen er foretakstillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund på St. Olavs hospital. Hun skriver i en e-post til Sykepleien at hun er mest bekymret for de 21 prosentene som svarer at totalbelastningen gjør at de vurderer å slutte.

– Når vi fra før av vet at en av fem sykepleiere er borte fra yrket etter 10 år, så samsvarer det skremmende godt med tallet som kommer frem i undersøkelsen. Klarer vi å rette opp det meste av det som utfordrer oss med HP så håper, og tror jeg, at det tallet som svarer at de vil slutte på grunn av HP faller, mener hun.

– Dere har nå fått mer tid på innføringen, vil det gi en positiv effekt?

– Ja, det at de som optimaliserer og feilretter i løsningen bare kan ha fokus på dette, fremfor å få ett helseforetak til nå, vil på sikt gi en positiv effekt for alle sluttbrukere av løsningen, tror Isachsen-Hagen.

– Vi har veldig høy tilstrømming av øyeblikkelig hjelp-pasienter. Vi har mange ferdigbehandlede pasienter som venter på plass i kommunen og vi har hatt høyt sykefravær. Som resten av befolkningen blir også sykepleiere rammet av infeksjonssesongen. At vi i tillegg har hatt store utfordringer med HP har ikke hjulpet på arbeidsbelastningen, og en utsettelse som fører med seg høyere tempo på feilretting og optimalisering, vil selvsagt bety noe positivt, men det vil ikke hjelpe på antallet pasienter som venter på plass eller antall pasienter som kommer som øyeblikkelig hjelp, forteller hun.

Slik svarte de 2200 sykepleierne på St. Olav på ulike spørsmål i undersøkelsen:

Hvordan vurderer du arbeidspresset på deg selv akkurat nå?

Inkludert totalbelastningen, med mange pasienter, HP og fullt sykehus.

De som har deltatt i undersøkelsen jobber her

Bekymrede ledere

Av de som har uttalt seg i St. Olavs-undersøkelsen er over 100 ledere med NSF-medlemskap. På spørsmål om merarbeidet med HP gjør at de fortsatt må leie inn ekstra personell, svarer til sammen 51 prosent at de er «enig» eller «helt enig».

Over 90 prosent av lederne sier de er «enig» eller «helt enig» i at de er bekymret for de ansatte og arbeidsbelastningen de står i totalt sett.

28 prosent av lederne svarer at de har opplevd sykefravær på grunn av HP. 35 prosent av lederne sier de ikke har opplevd HP-relatert fravær.

Fikser lederjobben

Over 47 prosent av lederne sier at deres arbeidsbelastning er håndterbar, 28 prosent svarer «verken eller» på spørsmålet.

Over 60 prosent sier at de jobber mer enn før på grunn av innføringen av HP.

Samtidig svarer 75 prosent («enig» og «helt enig») at arbeidsbelastningen er for høy og at det handler om totalen, ikke bare HP.

På spørsmål om de vurderer å slutte, svarer 21 prosent av lederne at de er «enig», mens 7 prosent sier de er «helt enig» i påstanden.

– Hva er hovedproblemene etter innføringen av HP?

– Det største problemet er de feilene som vi ikke visste om på forhånd, og som har vært en direkte pasientrisiko. Og at det har tatt for lang tid å fikse det, mener NSFs foretakstillitsvalgt, Maiken Isachsen-Hagen.

Superbrukere med lite tid

Undersøkelsen viser at flertallet av de spurte ønsker at superbrukere (som er veiledere blant de egne ansatte) var fristilt lengre og at de fortsatt har behov for den hjelpen superbrukerne ga dem.

Av de som deltok i undersøkelsen var litt over 500 personer superbrukere av HP.

Når de blir spurt om de fikk tid til å være superbruker på vaktene i januar, svarte 87 prosent at det fikk de ikke.

Over 70 prosent svarte at de i tillegg til å ha funksjoner som superbruker må gjøre sine faste oppgaver, og dette oppleves som belastende.

Legemiddeladministreringen er blitt bedre

– Etter at undersøkelsen ble gjennomført er det gjort flere endringer med legemiddeladministrering som skal bedre verktøyet, forteller Isachsen-Hagen.

– I tillegg til at det står som et av de viktigste satsingsområdene for feilretting videre, så vi håper at lukket legemiddelsløyfe skal fungere etter intensjon og bli et godt arbeidsverktøy, sier hun.

HP har blitt kritisert for at e-meldinger ikke kommer frem til riktig mottaker.

Over halvparten av 2200 sykepleiere sier at de ikke vet om meldinger de sender om eller til pasienten i HP når rette mottaker.

Omtrent like mange sier at de bruker mer tid på HP enn det gamle systemet Docullive.

46 prosent sier de må ringe rundt for å sjekke om riktig informasjon har kommet frem til riktig plass. 

I etterkant av undersøkelsen sier foretakstillitsvalgt Isachsen-Hagen dette:

– E-meldinger er også forbedret og fungerer bedre nå.

Forventet å bruke mer tid på journalføringen

76 prosent av sykepleierne i undersøkelsen sier de bruker mer tid på journalføring nå enn tidligere. 

– Det at man dokumenter andre ting nå enn før eller bruker lengre tid på dokumentasjon er ikke nødvendigvis bare negativt. Kanskje brukte vi for liten tid før? I tillegg så endrer vi måten vi dokumenterer på ganske dramatisk. Vi går fra fritekstsvar til standardisering og det vil være tidkrevende i starten. Det er forventet, mener Isachsen-Hagen.

På spørsmål om man fortsatt melder inn feil og mangler til superbruker, svarer 36 prosent «Ja», 27 prosent «Ja, men ikke alle». 9 prosent svarer «Nei, det hjelper ikke», 18 prosent «Nei, jeg har ikke tid» og 11 prosent svarer bare «Nei».

Fikk hundrevis av forbedringsforslag

Isachsen-Hagen skriver at de i undersøkelsen fikk 2500 fritekstsvar fra sykepleierne på St. Olavs. 

– Det er veldig verdifullt, og svarene er med på å nyansere bildet. Det er flere som kommenterer positive ting med HP-verktøyet som vi ikke hadde stilt spørsmål om, og det er kommet hundrevis av forbedringsforslag som vi har videreformidlet til arbeidsgiver for en best mulig løsning, skriver hun.

Fakta
Dette er Helseplattformen

En felles løsning for elektronisk pasientjournal i Midt-Norge for primær- og spesialisthelsetjeneste, basert på teknologi fra amerikanskeide Epic.

Disse er involvert eller skal involveres i prosjektet:

  • sykehus
  • kommuner
  • fastlege
  • private aktører
  • legevakt
  • hjemmetjeneste
  • sykehjem
  • helsestasjon
  • innbyggerne

Helse Midt-Norge har fire helseforetak eller sykehus. Det er totalt 66 kommuner, 170 fastlegekontor, cirka 140 avtalespesialister og cirka 340 andre aktører. Planen er at alle disse skal involveres.

Over 400 fageksperter er involvert, 220 fra helseforetakene og 220 fra kommunal helse og omsorg.

Prosjektet eies av Helse Midt-Norge RHF (60 prosent) og Trondheim kommune (40 prosent). Trondheims eierandel fordeles etter hvert som andre kommuner går inn i prosjektet.

Kilde: Helseplattformen

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse