Nord universitet: Vil unngå at spesialsykepleierne nøyer seg med videreutdanning

Holder det med videreutdanning? Eller bør spesialsykepleierne holde ut et semester til for å oppnå mastergrad?

På Nord universitet hopper de fleste av masterstudiet.

Gjelder anestesi, barn, intensiv, operasjon og kreft

Fra 1. januar 2022 begynte nye forskrifter å gjelde. De dreier seg om nasjonal retningslinje for de såkalte abiok-utdanningene for sykepleiere.

Abiok står for anestesi, barn, intensiv, operasjon og kreft.

Det betyr at eksisterende utdanninger trenger å bli godkjent ut fra nye krav. Hele studietilbudet står på agendaen onsdag 2. november når styret i Nord universitet skal møtes.

– For få sykepleiere fullfører

– Utgangspunktet er at vi har behov for å godkjenne disse utdanningene på nytt, sier Levi Gårseth-Nesbakk, prorektor for utdanning.

– Samtidig erkjenner vi at det er for få sykepleiere som fullfører masterstudiet. De hopper av etter tre semestre.

Det vil si at de nøyer seg med å ta videreutdanning.

En videreutdanning gir 90 studiepoeng, mens en fullført master gir 120 poeng.

Uro i fagmiljøet – ledelsen snudde

– Fordi mange hopper av masteren og kun tar videreutdanning, får vi feilvalg og feilregistreringer på masterløpet, sier prorektoren.

For å rydde opp i dette ønsket ledelsen i Nord universitet først å ha to utdanningsløp: Ett for videreutdanning og ett for master.

Dette skapte uro i fagmiljøet, som mener dette ville være i strid med den nye forskriften. Fakultetet ønsker ett utdanningsløp.

– Nå har vi lyttet til dekanen og vil presentere for styret at vi ikke ønsker å lyse ut spesialsykepleierutdanningen som videreutdanning, sier Levi Gårseth-Nesbakk.

– Også videreutdanningen vil ta to år

Prorektoren legger til at ledelsen samtidig besluttet å starte et løp for å endre på masteren, slik at også videreutdanningen vil ta to år. De vil fordele videreutdanningens emner på fire semestre i stedet for tre.

– Disse endringene vil først bli effektuert i forbindelse med opptaket i 2025, sier Gårseth-Nesbakk.

– Vi rekker ikke å endre mer for opptaket i 2023, for den skal markedsføres på nyåret. Vi må også ha prosess med sykehusene om dette.

Fornøyde lærere

En av fagpersonene som ble urolig, er Kari Skarsaune.

Hun er studieprogramansvarlig for master i spesialsykepleie på fakultetet for sykepleie og helsevitenskap på Nord universitetet, campus Bodø.

– Vi er veldig fornøyde med at ledelsen har snudd i saken og nå vil utlyse studiet kun som masterutdanning, slik også forskriften sier, sier Skarsaune, som selv er utdannet anestesisykepleier.

Nord universitet starter med nye kull masterstudenter i spesialsykepleie annethvert år. Neste oppstart er høsten 2023.

Fortsatt mulig å hoppe av

Ifølge den nye forskriften er det likevel mulig å «hoppe av» masterstudiet etter oppnådde 90 studiepoeng, og dermed få en godkjent videreutdanning.

Abiok-utdanningene har hver sine forskrifter, men følgende eksempel gjelder for alle fem:

Om 120 studiepoeng:

«Fullført utdanning på 120 studiepoeng gir mastergrad i intensivsykepleie og kvalifiserer for arbeid som intensivsykepleier, med handlingskompetanse til å bidra i utviklings- og forbedringsarbeid, samt kompetanse til å drive og utvikle kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde.»

Om 90 studiepoeng:

«Studenter som avslutter utdanningen etter 90 studiepoeng, har fullført videreutdanning i intensivsykepleie og kvalifiserer også til arbeid som intensivsykepleier, samt til å medvirke i utvikling av kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde.»

Dropper masteroppgaven

I dagens modell blir studentene ferdig med videreutdanning etter tredje semester. Det fjerde semesteret dreier seg om masteroppgaven.

– Veldig mange dropper oppgaven, og får dermed ikke mastergraden, sier Levi Gårseth-Nesbakk.

– Så dere vil at flere sykepleiere tar master?

– Det er utrolig viktig for oss. Og mastergradskompetanse er viktig i yrkeslivet. Det å skrive en masteroppgave gir verdifull kompetanse som de ikke får med seg om de kun tar 90 studiepoeng.

Trenger professorer og førstelektorer

Levi Gårseth-Nesbakk utdyper:

– Høyere akademisk kompetanse er en svært knapp ressurs innen dette feltet, men helt nødvendig for å kunne drive utdanningene, sier han.

Det er altså behov for førstekompetanse og toppkompetanse.

Førstekompetanse inkluderer stillingene professor, førsteamanuensis, førstelektor og dosent. Toppkompetanse inkluderer professor og dosent.

– Når denne kompetansen er så stor mangelvare, må vi nesten utdanne dem selv. Da må vi ha et system som i større grad sikrer at studentene fullfører masteren.

– De som etterspør kun videreutdanning, tenker kortsiktig

– Men det kan vel være god nytte å ha sykepleiere med videreutdanning i klinisk arbeid?

– Vårt problem er at for få tar master, og vi mangler doktorgradskompetanse. I tillegg vil samfunnet gå glipp av denne kompetansen. Det er sneversynt ikke å anerkjenne at sykepleierne har den masterkompetansen, sier Levi Gårseth-Nesbakk.

– De som etterspør kun videreutdanning, tenker kortsiktig og gjør det vanskelig for universitetet å drive utdanningen, mener han.

– Blir manglene innen førstestilling og toppkompetanse for store, kan vi ikke lenger tilby spesialsykepleie. Dette er derfor alvorlig.

– Sykehuset gir ikke dem med master bedre lønn

– Når det tar dem to år å ta videreutdanningen, blir det naturlig for studentene å samtidig gjøre seg ferdig med masteroppgaven, sier han.

– Hvorfor tror du masterstudentene hopper av?

– Fordi sykehuset tilbyr dem jobb etter fullført tredje semester og gir dem ikke bedre lønn om de fullfører masteren.

Prorektor Levi Gårseth-Nesbakk legger til:

– Mange studenter ser nok derfor ikke nytten i å fullføre masteren når fremtidig arbeidsgiver ikke anerkjenner masterkompetansen.

– Masterstudentene motarbeides av praksisfeltet

Sykepleiere vil heller ta en videreutdanning enn å ta master, viser en undersøkelse gjort av Norsk Sykepleierforbund.

Kari Skarsaune, universitetslektoren på campus Bodø, tror trenden vil snu.

– Men fortsatt ønsker mange sykepleiere å klare seg med videreutdanning?

– Ja, og det er fortsatt mulig. Det handler om signalene vi sender ut. Skulle videreutdanning lyses ut som eget løp, ville det vært i strid med forskriften. Men sykehusene vil ha spesialsykepleierne ut så fort som mulig, og vil ikke at sykepleierne tar master.

Skaraune opplever at masterstudentene ofte motarbeides av praksisfeltet:

– Jeg hadde nylig veiledning med to masterstudenter. De hadde spurt om fri, men nei, de fikk ikke én time.

– De aller fleste hopper av

– Hvor mange er det egentlig som hopper av?

– De aller fleste. Men sist kull hadde rekord, da var det bare litt over halvparten som hoppet av. Noen av dem som fortsatte, har søkt om utsettelse. Vi regner med at de vil levere, selv om de blir forsinket.

– Hvorfor hopper de av, tror du?

– Fordi det er vanskelig som nyutdannet spesialsykepleier i full jobb å gjennomføre masteroppgaven ved siden av.

– Studenten har gjerne fått utdanningsstilling for å gå på videreutdanning, så forsvinner den finansieringen det siste semesteret. Det er få som har muligheten til å ta fri, da må du være godt gift.

Blir lettere å ta masteroppgave

Skarsaune påpeker at med den nye løsningen starter studentene tidligere med masteroppgaven, samtidig som de har praksis.

– Da blir det nok lettere å bli ferdig på to år.

– Hva syns du om å la videreutdanningen gå over fire semestre?

– Det er kjempebra. Egentlig som vi ønsker oss, sier Kari Skarsaune.