– Noen ganger har det blitt en «ulovlig» klem

– Det å kunne gi en kollega en klem etter en tøff arbeidsdag. Det å kunne gi pårørende en støttende hånd på skulderen eller holde rundt en livredd pasient. Nå ser jeg så tydelig hva det betyr.

Elisabeth Aarseth Plassen blir litt grøtete i stemmen. Hun ser tilbake på de to mest hektiske årene i sin sykepleierkarriere. Det har vært en del vanskelige dager på jobb med mange dårlige pasienter, redde fordi de ikke fikk puste og usikre på hvor syke de ville bli.

– Jeg husker en spesiell vakt. Vi sto der med en kjempedårlig pasient, og det var ikke plass på intensiven. Vi spurte oss hvordan det skal gå med henne og var kjempebekymret. Det var tårer, pårørende kom, så måtte vi stå der bak visir og full smittedrakt og si, på avstand: Hvordan går det med deg? Det er i slike situasjoner jeg har kjent på kroppen hvor mye det fysiske betyr, sier hun.

Det har også vært litt stusslig å ikke kunne spise felles lunsj med kollegene for å holde avstand.

– Denne tiden har vært så spesiell for alle. Vi har trengt å støtte hverandre, så noen ganger har det faktisk blitt en «ulovlig» klem, innrømmer hun.

Først i mars i år kunne personalet ta av munnbindet når de er sammen med kolleger. Fremdeles er det munnbind inne hos pasienten ved nærkontakt over lengre tid.

8. mars 2020 kom pasient nr. 1

Vinteren i 2020, etter at viruset SARS-CoV-2 spredte seg fra Kina, steg spenningen på infeksjonsposten medisin 3 på Drammen sykehus. Når ville de få den første med covid-19? Hvordan ville dette viruset oppføre seg, hvor farlig var det egentlig? Og hvor hardt rammet ville Norge bli?

Søndag 8. mars skulle Elisabeth Aarseth Plassen på kveldsvakt. Hun fikk beskjed om at en eldre dame med koronasmitte, pasient nummer én, var på vei i ambulansen. Og det var hun som skulle ta imot.

– Jeg tenkte: Nå skjer det!

Det var også litt stas at nettopp medisin 3 på Drammen sykehus fikk den aller første koronapasienten.

– Nå hyller vi oss selv med kake 8. mars. Litt fordi det er kvinnedagen, og litt på grunn av at vi fikk vår første koronapasient, forteller hun og legger til hvor stolt hun er av hvordan kollegene på sykehuset har stått på gjennom pandemien. 

I 9. etasje på Drammen sykehus viser hun frem et rom som ble brukt til å isolere med sluse og vindu.

– Fordelen her er at det er vindu i døra. Så når vi var i slusen, kunne vi egentlig kommunisere med pasienten gjennom vinduet. Eller se til at vedkommende har det bra. Det sparte vi tid på, siden vi ikke måtte skifte smittedrakt når vi ikke trengte å gå inn.

– En fordel var også telefonene som er på rommene, sier hun og viser frem telefonrøret ved sengen.

– Den ble mye brukt av både personalet og pasienter som er i form til å ringe etter personalet, forklarer hun.

Tenker smittevern hele tiden

Nå lar sykehuset pasientene oftere ligge på avdelingen der de kom inn, i stedet for å flytte dem til en egen koronapost. En kirurgisk pasient med korona, for eksempel, blir liggende på kirurgisk. Slik unngås for mye flytting og dermed fare for smittespredning.

– Vi må bare tenke smittevern hele tiden. Og vi har sett betydningen av enerom, konstaterer hun.

I perioder måtte de kohortisolere pasienter på grunn av mangel på isolater. 

Mest spennende hvor mange som er på jobb

Elisabeth Aarseth Plassen var ferdig utdannet sykepleier i 2011. Hun har jobbet på medisin 3 på Drammen sykehus siden det. Det er her hun trives. Hun har tatt videreutdanning innen infeksjon og smittevern.

Da Sykepleien intervjuet henne for et år siden, syntes hun fremdeles det var mye interessant med det nye viruset.

– Jeg ser at jeg var veldig optimistisk og energisk. Nå er det ikke like spennende lenger. I starten var det jo noe nytt, nå har det blitt mer rutine for oss.

– Nå er vi mer spent på hvor mange det er på jobb.

Hun forteller hvor ekstremt vanskelig det har vært å få tak i folk denne vinteren.

– Det er blitt helt vanlig å være underbemannet, vi får bare beskjed om å gjøre det beste ut av dagene, forteller hun.

Tror på ny bølge til høsten

Avdelingen har fremdeles mange koronapasienter. Så pandemien er på ingen måte slutt. Plassen tror det kommer en ny bølge til høsten. Hvis ikke, i hvert fall etterdønninger.

– Dette viruset må vi leve med, men jeg håper folk ikke blir så syke at de trenger sykehusinnleggelse.

På medisin 3 er det en del koronapasienter som kommer tilbake på sengepost etter å ha ligget på respirator i mange uker. Det er veldig ressurskrevende pasienter som skal rehabiliteres og trenger intensiv oppfølging. De kommer på toppen av alle de andre pasientene, forteller hun.

I tillegg til infeksjonspasienter er det hematologiske og nyre- og endokrinologiske pasienter. Mange av disse er immunsuprierte, altså at de ikke har hatt noen effekt av vaksinen.

– Rundt nyttår begynte vi å gi monoklonale antistoffer til enkelte pasienter som tester positivt, forteller hun.

Lettere hverdag

Det har vært mye smitte blant kollegene, noe som har gitt høyt sykefravær. Selv hadde hun korona i vinterferien i år, som kom med barna fra barnehagen.

Barna er nå tre og fem år. Og besteforeldrene kan igjen steppe inn. Det kan bli lange dager, og de har vært til uvurderlig hjelp. Men i starten av koronaen kunne de ikke ha kontakt, da måtte mannen ta fri når hun var på dagvakt, siden barnehagen var stengt. Nå er familien vaksinert.

– Vi kan puste litt ut. Den vaksinen kom i rekordfart, noe som er utrolig imponerende! Den kom i grevens tid og har virkelig reddet mange liv!