FHI: 69 prosent lavere risiko for sykehusinnleggelse med omikron

FHI: Sammenlignet med deltavarianten er innleggelsesrisikoen ved omikronvarianten kanskje bare en tredel (Publisert 14:18)

Foreløpige analyser fra Norge tyder på at det 69 prosent lavere risiko for å bli lagt inn på sykehus med omikronvarianten av koronaviruset enn med delta.

Det skriver Folkehelseinstituttet (FHI) i sin risikorapport.

De siste fire ukene har andelen omikron blant nye pasienter som er innlagt på sykehus med covid-19 som hovedårsak, økt fra 1,7 prosent i uke 50 til 32 prosent i uke 1.

Nesten all koronasmitte i Norge nå er med omikronvarianten.

FHI påpeker at vaksinasjon kan påvirke alvorligheten av sykdomsforløpet for koronasmittede. Type vaksine, antall doser, intervall mellom dosene og tid siden forrige dose spiller inn her.

Det er derfor vanskelig å avgjøre om en observert forskjell i innleggelsesrisiko eller dødsrisiko skyldes vaksinasjon eller endringer i virusets virulens, altså dets evne til å skape sykdom, ifølge FHI.

Mildere sykdom med omikron hos vaksinerte betyr ikke nødvendigvis mildere sykdom hos uvaksinerte, påpeker FHI.

Omikronvarianten ser ut til å gi mindre alvorlig sykdom enn deltavarianten i alle aldersgrupper.

– Sammenlignet med deltavarianten er innleggelsesrisikoen ved omikronvarianten kanskje bare en tredel, risikoen for videre overføring til intensivavdeling ytterligere redusert og oppholdstida i sykehus forkortet, konkluderes det.

Regjeringen jobber fortsatt med tiltakene (Publisert 13:37)

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier at de senest onsdag får nye koronaråd fra fagmyndighetene, og at regjeringen skal vurdere dem før de bestemmer tiltak.

– Vi jobber nå inn i denne uken med å vurdere innspill fra fagetatene, som kommer inn også i dag. Og så skal vi ha en full diskusjon og gjennomgang i regjeringen av det. Dette vil vi offentliggjøre på en måte som gir dem som blir berørt nødvendig tid til å tilpasse seg, sier Støre til NTB.

Dagens tiltak skal ifølge regjeringen gjelde fram til fredag, men det er varslet endringer etter det. Onsdag formiddag er veien videre ikke endelig bestemt, ifølge statsministeren.

– Det viktigste nå er å treffe tiltak som stemmer med den veldige utfordringen vi har nå. Nemlig økt smitte – det er ventet å ligge en smittetopp foran oss, men samtidig lavere sykdomsbilde og innleggelser i forhold til smitte, som gjør det mulig å gjøre justeringer i tiltakene. Men dette er en fin balanse, sier statsministeren.

Foreløpig er det ikke kjent når regjeringen vil kunngjøre hvilke tiltak som skal gjelde etter 14. januar. Helse- og omsorgsdepartementet opplyser at de vil offentliggjøre tidspunktet for en pressekonferanse om koronatiltakene så snart det er klart.

Regjeringen varsler at de vil prioritere barn og unge når de justerer på tiltakene.

– Det gjelder skoler, barnehager, fritid og idrett. På alle de områdene har det vært tiltak, og vi går grundig gjennom det for å se på muligheter for gjøre tilpasninger slik at hverdagen blir mest mulig normal, sier Støre.

Helse Fonna gjenopptar planlagt behandling (Publisert 13:35)

Gjennom hele pandemien har planlagte behandlinger blitt utsatt i Helse Fonna. Fra og med neste uke planlegger de å øke antallet operasjoner.

– Vi øker forsiktig med operasjoner slik at vi får behandlet flere pasienter som nå sitter og venter. Vi er fortsatt usikre på hvordan de neste ukene blir med tanke på koronasituasjonen, men akkurat nå er det færre innlagte koronapasienter, spesielt på intensivavdelingene våre. Derfor øker vi aktiviteten, sier administrerende direktør Olav Klausen i Helse Fonna i en pressemelding.

Han får støtte fra klinikkoverlege Helge Espelid ved kirurgisk klinikk.

– Det er fint at vi nå kan komme i gang med mer kirurgi. Vi prioriterer å komme i gang med pasienter som ikke er av det tyngste slaget, men vi er også innstilt på at vi raskt må redusere aktiviteten hvis situasjonen tilsier det, sier han.

FHI: Nye vaksineanbefalinger for kvinner (Publisert 08:40)

FHI har anbefalt menn under 30 år å velge Pfizers koronavaksine i stedet for Modernas, men nå gjelder anbefalingen også for kvinner i samme alder.

Dette går frem av et informasjonsbrev signert smitteverndirektør Geir Bukholm og avdelingsdirektør Are Stuwitz Berg i FHI som ble sendt til landets kommuner, helseforetak og statsforvaltere tirsdag 11. januar, skriver Dagbladet.

«Det er gjennom nasjonale og internasjonale studier vist at myokarditt og perikarditt kan oppstå som en sjelden bivirkning etter koronavaksiner», heter det i brevet. Myokarditt er hjertemuskelbetennelse og perikarditt hjerteposebetennelse.

FHI skriver videre at disse tilstandene i utgangspunktet opptrer hyppigere hos menn enn hos kvinner, og at bivirkningen i størst grad er blitt sett hos gutter og menn under 30 år og oftere etter Modernas Spikevax-vaksine enn etter Pfizer/Biontechs Comirnaty.

«Nye data tyder på at risikoen for myokarditt også øker noe for kvinner under 30 år etter Spikevax. Utgangsrisikoen for myokarditt er imidlertid lavere for kvinner enn for menn, så antallet unge kvinner som vil kunne få denne bivirkningen etter Spikevax, er veldig lite selv om risikoen øker. På bakgrunn av dette anbefaler Folkehelseinstituttet at både menn og kvinner under 30 år tilbys Comirnaty når de skal vaksineres», skriver FHI i brevet.

Da FHI i begynnelsen av oktober rådet menn under 30 år til å ta Comirnaty-vaksinen, ble personer under 18 år samtidig rådet til ikke å få Spikevax.

WHO: Smittetilfeller økte globalt med 55 prosent i forrige uke (Publisert 13:30)

Antallet nye covid-19-tilfeller økte i forrige uke med 55 prosent globalt, mens antall koronadødsfall forble stabilt, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Det ble i forrige uke registrert rundt 15 millioner nye koronatilfeller globalt og over 43 000 koronarelaterte dødsfall, opplyser WHO.

Omikronvarianten står for rundt 59 prosent av alle sekvenserte smitteprøver, ifølge WHO, som understreker at det stadig kommer flere studier som fastslår at omikron gir mindre alvorlig sykdomsforløp enn deltavarianten.

Omikron, som først ble påvist i Sør-Afrika, førte til at smitten gikk til værs i landet. Nå har den sørafrikanske epidemien avtatt, og eksperter antar at smittebølgen er forbi.

Alle verdensregionene opplevde en smitteøkning i forrige uke, med unntak av Afrika, hvor antall nye registrerte smittetilfeller gikk ned 11 prosent. I Europa har antall smittetilfeller økt med 31 prosent den siste uka, mens antall koronadødsfall gikk ned med 10 prosent.

Samtidig har smitten gått betraktelig opp i Sørøst-Asia den siste uka, med en økning på 400 prosent. Det er spesielt i land som India og Thailand at smitten har økt mest.

FHI anbefaler mindre screening av koronaprøver (Publisert 11:19)

Det er ikke behov for å gjennomføre screening av koronaprøver der omikronvarianten utgjør 90 prosent av smittetilfellene, ifølge FHI.

Nasjonal virusovervåking med sekvensering vil avdekke nye varianter og endringer, men screening i hvert smittetilfelle er ikke lenger nødvendig, skriver FHI i en pressemelding.

Det gjelder områder der den nye virusvarianten utgjør 90 prosent av alle tilfeller.

Der dette ikke er tilfellet, men helsevesenet ikke makter fortsatt variantscreening, oppfordrer FHI til å prioritere screening av sykehusinnlagte og et representativt utvalg prøver.

Intensivert variantscreening kan tas opp igjen ved behov, skriver FHI.

Lokale karanteneregler i Ålesund, Sula og Giske oppheves (Publisert 09:50)

Barn og unge, samt elever i videregående skole i Ålesund, Sula og Giske i Møre og Romsdal, slipper nå karantene dersom de er nærkontakter.

Fra klokka 12 12. januar gjelder nasjonale karanteneregler også for barn og unge og elever i videregående skole i kommunene Ålesund, Sula og Giske i Møre og Romsdal.

Bakgrunnen for den lokale koronaforskriften var et høyt smittetrykk i regionen.

– Smittetrykket i Ålesundsregionen er nå lavere enn i landet som helhet. Det er dermed ikke grunnlag for å ha strengere regler lokalt, sier kommuneoverlege Alexander Wiig i Ålesund kommune til Sunnmørsposten.

Den lokale forskriften trådte i kraft før jul 15. desember og skulle i utgangspunktet gjelde til 29. desember, men ble forlenget til 12. januar.

Nye koronatiltak trådt i kraft i Sverige (Publisert 08:45)

Skjenkestopp klokken 23, antallsbegrensninger på sammenkomster og anbefaling om å redusere nærkontakter, er blant tiltakene som har trådt i kraft i Sverige.

De nye innstrammingene ble kunngjort i starten av uka etter at Sverige har opplevd stigende smitte den siste tiden. De trådte i kraft fra onsdag.

Framover må all alkoholservering stenge klokken 23, og på restauranter videreføres regelen om at det maksimalt kan være åtte personer i et selskap. Det er servering ved bordene og krav om én meters avstand mellom selskaper.

Regjeringen ber også voksne om å begrense antall nærkontakter innendørs. Det settes også begrensninger på hvor mange som kan møtes til offentlige arrangementer.

Dessuten skal alle svensker som kan jobbe hjemmefra, gjøre det.

– Vi vet godt at det er inngripende tiltak. Derfor understreker vi at dette er tiltak som vil bli vurdert løpende, sa Sveriges statsminister Magdalena Andersson da hun mandag kunngjorde tiltakene.

En halv million dansker kan miste koronapasset sitt (Publisert 08:44)

Danske helsemyndigheter endrer varigheten på gyldig koronapass etter andre vaksinedose, og en halv million dansker risikerer dermed å miste koronapasset.

Dersom det danske Epidemiudvalget følger regjeringens anbefaling, må det fra neste uke må det ha gått maks fem måneder siden man fikk andre dose for at koronapasset skal være gyldig.

Det kan gå utover over 500.000 innbyggere, som fikk vaksinen for minst fem måneder siden, og som ennå ikke har fått tredje dose eller booket vaksinetime.

Helsemyndighetene har ikke tatt stilling til hvor lenge koronapasset vil være gyldig etter man har mottatt tredje dose. Det er ikke tilstrekkelig informasjon om hvor lenge tredje dose beskytter, påpeker Sundhedsstyrelsen.