Rapport: Fritt behandlings­valg har ikke hatt forventet effekt på ventetid

Den økte valgfriheten for noen av pasientene gjelder to forhold:

• Flere behandlingssteder å velge blant
• Private aktører tilbyr alternative tilnærminger og behandlingsmetoder

Det økte mangfoldet er spesielt relevant innen psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusmiddelbehandling og rehabilitering.

Dette kommer frem i en evaluering av fritt behandlingsvalg.

Reduserte i liten grad ventetidene 

Regjeringens mål med å innføre fritt behandlingsvalg var å redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og få mer effektive sykehus.

Men ordningen har i liten grad bidratt til å realisere målene om reduserte ventetider og mer effektive sykehus, konkluderer forskerne i evalueringen.

Evalueringen er utført på oppdrag av Norges forskningsråd av forskere fra Universitetet i Oslo innen både helseøkonomi og rus og avhengighet.

Oddvar Kaarbøe, professor i helseøkonomi, har vært prosjektleder.

– Valgfriheten verdsettes mest i rus- og psykiatribehandlingen

– De fleste som har brukt fritt behandlingsvalg, er jo i somatikken. Men det virker som at pasientene innen rus- og psykiatribehandling setter mer pris på valgfriheten, sier Oddvar Kaarbøe til Sykepleien.

Han legger til:

– Det gjelder ikke bare valg av sted, men også valg av behandlingsmetode og behandlingsintensitet.

I somatikken er tilbudene mer standardiserte, for eksempel hjerteundersøkelsen EKG, påpeker professoren:

– Det er ikke så viktig om det er Kari eller Ola, det private eller det offentlige, som utfører en EKG. I psykiatri- og rusfeltet har det kommet flere tilbud med ny behandlingsfilosofi. Behandlingslengden er også forskjellig, så dette er ikke så overraskende.

– En EKG-undersøkelse sprenger ikke budsjettet

– Det er viktig å huske på at 17 000 av de rundt 18 000 som brukte fritt behandlingsvalg i 2020, var i somatikken, sier Kaarbøe.

Det ble betalt 400 millioner fra ordningen til Helfo-institusjonene, men mesteparten gikk til institusjonene tilbyr rusmiddel- og psykiatrisk behandling, forteller han.

– Det gir mening, for i det feltet er det betalt per liggedøgn, mens en EKG-undersøkelse ikke akkurat sprenger budsjettet, sier professoren.

Høyre vil øke, Ap vil skrote

«Erna med valgløfte: 100 000 flere inn i fritt behandlingsvalg», står det på Høyres nettside. 

– Pasientens helsetjeneste blir best når pasientene kan velge det tilbudet som passer deres situasjon, eller som har kortest ventetid. Derfor ønsker vi at enda flere skal få nyte av denne ordningen i neste periode, sier statsminister Erna Solberg på nettsiden.

Høyre vil:

• At 100 000 flere pasienter skal ta i bruk behandlingsvalg de neste fire årene
• Innføre fritt behandlingsvalg som standard slik at flere får informasjon om sin rett

Arbeiderpartiet mener derimot at kontrollen med fritt behandlingsvalg er for dårlig og vil skrote hele ordningen, ifølge NRK.

– Offentlige sykehus blir ikke mer effektive

– Hva syns du om forslaget om å utvide ordningen?

– Det er ikke så viktig hva jeg syns, sier professor Oddvar Kaarbøe.

– Noe er positivt, og noe er negativt med fritt behandlingsvalg. Men det er viktig å påpeke at ordningen ikke har stor effekt for de offentlige sykehusene. Det er blitt dyrere enn regjeringen så for seg. De tenkte at økt konkurranse ville føre til at det offentlige strakte seg lengre for å bli mer effektive, så flere ville velge offentlige tjenester. Men omfanget i fritt behandlingsvalg er så lite at offentlige sykehus blir lite påvirket.

– Antallet pasienter som får behandling i det offentlige, er enormt mye større enn de 18 000. Det er et viktig poeng å få frem, så man ikke tror at ordningen når flere enn den faktisk gjør, sier Kaarbøe.

Noen motarbeider pasientens ønsker

Forskerne sier i evalueringen at henvisere ikke informerer pasientene konsekvent om retten til fritt behandlingsvalg.

Noen motarbeider pasientens ønsker, sier de også.

Valgfriheten er derfor mer tilgjengelig for pasienter med kapasitet til å manøvrere seg gjennom systemet. Personer med høy sosioøkonomisk status velger seg i større grad til Helfo-godkjente institusjoner, er en av hovedkonklusjonene i rapporten. 

– En politisk vurdering

– Kan fritt behandlingsvalg for eksempel opprettholdes innen psykisk helsevern og rus, men droppes i somatikken?

– Dette er en politisk vurdering. Når Høie sier det viktigste er hva én pasient velger, og at det trumfer hvor mange som velger, så må han få mene det, sier Oddvar Kaarbøe til Sykepleien.

NRK har stilt helseminister Bent Høie følgende spørsmål:

– Fritt behandlingsvalg er i antall pasienter og kroner en marginal del av helsevesenet. Handler dette mer om ideologi enn om helse?

Bent Høie svarte slik til tv-kanalen:

– Nei, dette handler om å ta hensyn til den enkelte pasient.

Han viser videre til at ordningen er spesielt viktig for dem med rusavhengighet og psykiske helseutfordringer.

Forskerne: Må kunne velge ut fra egne behov

Forskerne kommer med flere anbefalinger i rapporten. Blant annet sier de dette:

• Et differensiert tilbud og muligheten til å velge behandlingssted ut fra egne behov, er viktig å ivareta i fremtidige reformer.
• Informasjonen i henvisningsbrevet er ikke tilstrekkelig for at alle pasienter skal kjenne sin rettighet om fritt behandlingsvalg. Det bør settes i verk tiltak for at ordningen skal bidra til reell valgfrihet.