Følte seg nedlatende behandlet av vekter på sykehuset

Jathushiga Bridget Rajah har vært pasient på Radiumhospitalet siden januar 2020, da hun fikk diagnosen eggstokkreft.

Hun er nå ferdigbehandlet, og er i jobb i 20 prosent.

Men en dag i juni skulle hun til kontroll på sykehuset, slik hun har vært mange ganger før. Denne gangen ble det spesielt ubehagelig.

Siden hun ikke følte seg så høy i hatten, hadde hun moren med seg som støtte.

– Slike kontrolldager er vanskelige. Jeg har fått vite at hvis jeg får tilbakefall, så dør jeg. Derfor syns jeg det var ekstra sterkt å bli møtt slik vi ble, sier hun.

Ble tatt bort til et hjørne

Som vanlig i koronatid, måtte de registrere seg i teltet ved inngangen for smitterisikovurdering.

Det som skjedde der, kom helt uventet på henne.

– Jeg og mamma gikk inn i teltet, litt spørrende. Så var det en helsearbeider som vinket meg bort, og vi gikk begge bort til henne og begynte med registreringen, forteller hun.

– Da kommer det en vekter og sier «kom her nå!». Mamma ble perpleks. Hva skjer?

– Han tar oss bort til et hjørne. Lurer på hvorfor vi er der. Og om det er en grunn til at jeg har følge.

– Han hørtes så militant ut

Rajah opplevde vekteren som autoritær:

– Det var måten han opptrådte på, som var vanskelig. Han hørtes så militant ut.

Hun opplevde at han ikke ville høre på hva hun hadde å si:

– Jeg sa at vi begge var fullvaksinerte, og lurte på om det var mulig å få ha mor med inn, siden gjenåpningen nettopp hadde startet, sier hun.

I ehåndboken til Oslo universitetssykehus står det at hvis det ikke er strengt påkrevet, vil pårørende ikke få tillatelse til å følge til behandling.

– Jeg har alltid forholdt meg til koronareglene på sykehuset. Men den eneste forklaringen jeg fikk nå, var at korona fantes, som om jeg ikke hadde forstått at vi sto midt i en pandemi. Jeg opplevde det som utrolig nedlatende.

Moren sa «jeg blir her, bare gå inn» og trakk seg tilbake.

– Det er jo kreftsyke folk vi snakker om

– Det er jo som regel en kjip situasjon når folk skal til Radiumhospitalet, det er jo kreftsyke folk vi snakker om. Helsearbeideren var også perpleks, sier Rajah.

Hun lurer på om det som skjedde, kan dreie seg om at vektere tradisjonelt har en tøff arbeidskultur, for eksempel som dørvakter.

– Og så blir det full krasj med en kultur som bør være annerledes i helsevesenet. Her må de forholde seg til sårbare pasienter. Sykehuset er ikke et utested, her skal de lytte, og for eksempel høre hvorfor pasienten syns det er relevant å ha med ledsager, mener Rajah.

(Se hva sikkerhetsrådgiveren fra sykehuset sier nede i saken.)

– Som om vi hadde gjort noe galt

Da hun gikk tilbake til helsearbeideren igjen for å fortsette registreringen, var hun irritert.

– Jeg sa at det var en ubehagelig opplevelse å bli tatt til side når vi først var blitt vinket inn, som om vi var kriminelle som hadde gjort noe galt. Jeg antar jo at de er samkjørte, de som jobber der ved inngangen.

Helsearbeideren tilbød seg å snakke med vekteren etterpå.

– Da tenkte jeg: «Jeg er snart 40, må kunne snakke med ham sjøl.»

«Jobben du gjør er kjempeviktig»

Hun gikk til vekteren og sa: «Jeg vil bare si at jobben du gjør er kjempeviktig». Da smilte han. Men så sa jeg at «måten du gjør det på er ubehagelig». Da gikk garden opp, og han begynte igjen å forklare om korona og smittefare.

– Han tok ned munnbindet og stakk en snus i munnen. Himmel og hav, tenkte jeg, han som var så opptatt av smittevern.

– Jeg blir ofte tatt for å være pakistansk

– Hvorfor var det dere som ble stoppet i smittevernteltet, tror du?

– Om det var fordi vi har en annen hudfarge, er vanskelig å vite. Men jeg opplevde ikke å bli lyttet til, og folk undervurderer ofte på grunn av hudfarge. De tror at vi ikke forstår dette med korona. Mange blir overrasket når jeg snakker dialekt.

Rajah er født og oppvokst på Moi ved Flekkefjord. Moren er fra Sri Lanka.

– Jeg blir ofte tatt for å være pakistansk. Jeg har jo lurt på dette med rasisme i helsevesenet, sier hun.

– Måten han tok oss til side – jeg fikk en guffen følelse. Jeg vet ikke om han ville gjort det på samme måte med hvit mann på 52. Jeg blir mistenksom når folk begynner å overforklare, fordi de tror vi ikke skjønner så mye om smittevern og om sykdommen, og mediene forteller om folk som drar til Pakistan og kommer hjem med korona.

– Andre tror at jeg ikke skjønner at det er en pandemi

– Er jeg litt var, eller er det fordi jeg merker noe skjult i det mellommenneskelige? Jeg opplever at andre tror at jeg ikke skjønner at det er en pandemi.

– Men i dette tilfellet følte jeg heller at han var på en makttripp, enn at det var hudfargen vår som trigget. Jeg opplevde at han underkjente min og mammas posisjon.

Jathushiga Bridget Rajah spør seg om sykehuset er bevisst hvordan de møter pasientene sine.

OUS: – Man skal ikke argumentere mot pasientene

Sykepleien har brakt spørsmålet hennes videre til Oslo universitetssykehus (OUS), som Radiumhospitalet er del av.

– Det er bare å legge seg flat, sier Robert Nylund Derås, sikkerhetsrådgiver ved sikkerhetsavdelingen på OUS.

Vektertjenesten er del av sikkerhetsavdelingen i OUS.

– Dette er ikke vår praksis. At noen bli huket tak i på en måte som oppleves ubehagelig, skal ikke skje. Man skal ikke begynne å argumentere mot pasientene. Det slår vi hardt ned på. Det skal ikke forekomme hos oss, sier Derås.

Bakgrunn fra servicebransjen

I over et år har OUS hatt pretriage ved inngangene til sykehusene.

– Rutinene har vi laget i samarbeid med helsepersonell. Det er samme system på Radiumhospitalet som på de andre sykehusene, og vekterne har de samme rutinene. De fleste vekterne som er ansatt ekstra i forbindelse med pretriage, har bakgrunn fra servicebransjen.

– Hvilken opplæring får vekterne som møter sårbare pasienter på sykehuset?

– Vi har samtaler med dem, for å se om de passer eller ikke. Det har hendt at vi har flyttet på vektere som av ulike årsaker ikke fungerer på det ene eller andre sykehuset, og vi har avsluttet arbeidsforhold med vektere som ikke er egnet eller har fungert i tjenesten. Vekterne som er ansatt nå, fungerer godt, sier Derås.

– Vi slår hardt ned på rasisme

– Alle kan ha en dårlig dag på jobben, men at noen tas til side på denne måten, skal ikke skje. Hadde hun klaget, ville vi ha snakket med vedkommende vekter, sier Robert Nylund Derås.

– Rasisme slår vi hardt ned på. 50 prosent av vekterne vi har ansatt i forbindelse med pretriage, har dessuten selv utenlandsk opprinnelse, sier sikkerhetsrådgiver Derås.

– Får dere ofte klager på vekterne?

– Svært få, med tanke på antall antallet henvendelser til sykehuset og antallet vektere, sier Derås.

– Har dere erfaring med tilsvarende saker som denne vi skriver om?

– Ikke som denne, bare muntlige henvendelser.

– Om hva da?

– Om måten vektere har snakket på til pasienter og pårørende, sier Derås.

Får veiledning av helsepersonell

– Dette med sårbare pasienter er vi opptatt av. OUS er et sykehus, ikke et kjøpesenter eller kontorbygg. Helsepersonellet veileder oss i sikkerhetsavdelingen, og gir oss råd om hvordan vi skal ha pasientene i fokus, sier Derås.

For å håndtere koronasituasjonen har OUS økt bemanningen og derfor leid inn tjenester fra blant annet et sikkerhetsselskap, opplyser han.

– Det har vi gjort for å ivareta pasientene, slik at de skal få en smidig, rask og effektiv vei gjennom pretriage, og for å ha god kontroll i henhold til de smittevernrutiner som ble innført i forbindelse med koronaen, sier sikkerhetsrådgiveren.

– Vi har hatt de samme ansettelsesrutiner og samtaler med alle vektere som ble ansatt i forbindelse med pretriage. Ved «lock down» i fjor steg arbeidsledigheten blant vekterne, noen av dem var vi så heldige å få ansatt hos oss.

Vektere hjelper også folk inne på sykehuset

Derås opplyser at på Radiumhospitalet er det fire–fem vektere på dagtid knyttet til koronasituasjonen (pretriage).

I tillegg er det vanlig vektertjeneste på dagtid.

– Som gjør hva?

– De rykker ut ved brannalarmer og tyveri. De stenger dører og vinduer. Hjelper folk inne på sykehuset.

På hele OUS anslår Robert Nylund Derås at det er 30–40 i vektertjenesten.