Sykepleierstudentene oppgir lav livskvalitet under pandemien
Norske sykepleierstudenter oppgir betydelig lavere livskvalitet og markant mer psykologisk stress under pandemien enn det den generelle befolkningen med samme kjønn og alder gjorde før pandemien, viser en ny studie.
Funnene er fra en studie som er utført av 15 forskere fra Livsforsk-nettverket, et nasjonalt nettverk som jobber med å styrke livskvalitetsforskningen i Norge.
Studien er inne til fagfellevurdering i tidsskriftet Health and Quality of Life Outcomes, men finnes tilgjengelig som en såkalt «preprint».
Over 2000 studenter
2605 sykepleierstudenter fra alle årstrinn på bachelorutdanningen ved fem universiteter i Norge svarte på en elektronisk spørreundersøkelse, det vil si 43 prosents svarrespons.
– Det er bra for en slik type undersøkelse, sier førsteforfatter på artikkelen og leder for studien, Elisabeth Grov Beisland, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet.
– Hva vil du si er hovedfunnet?
– At sykepleierstudenter rapporterer betydelig dårligere livskvalitet og flere symptomer på psykologisk stress under pandemien, sammenliknet med målinger gjort i den generelle befolkningen med samme kjønn og alder før pandemien.
Mulige årsaker
– Og hvorfor er det slik?
– Bekymring for covid-19 kan bare forklare noe av dette. Basert på våre analyser peker følelsen av ensomhet seg ut som en sterk prediktor for både dårligere livskvalitet og flere psykologiske plager under pandemien.
I tillegg fant forskerne en sammenheng mellom det å være ung student (under 25 år) og psykologisk stress, og at de som rapporterte lav tillit til myndighetenes håndtering av pandemien, også rapporterte både dårligere livskvalitet og mer psykologisk stress.
– Vi er nå i gang med en studie som ser på om faktorer knyttet til selve utdanningen kan utvide vår forståelse for hvorfor det er slik, sier Beisland.
Sammenliknet med før pandemien
Forskerne har sammenliknet skåren på de ulike parameterne som studentene ga i februar 2021, med skåren fra det de kaller referansebefolkningsmaterialer. Det er nærmere bestemt normdata de har hentet ut fra ulike kilder før pandemien, blant annet Norsk senter for forskningsdata (NSD) sin levekårsundersøkelse, utført i 2018.
Referansebefolkningen for «bekymring for covid-19» har derimot data som er hentet inn under pandemien. Det er en norsk studie av M.M. Iversen og kolleger fra 2021, publisert online i International Journal of Mental Health and Addiction.
Alle dataene er justert for kjønn og alder.
Les også: Skal studere hvordan helsepersonell i frontlinjen har det psykisk.
– Det er vel ikke så rart at sykepleierstudentene i februar i år skårer dårligere sammenliknet med folk før pandemien. Hvorfor har dere ikke sammenliknet grupper fra samme tidsrom?
– Det er ikke gjort forskning under pandemien på referansegrupper som vi kunne sammenlikne våre funn med. Jeg synes ikke det er en svakhet ved studien, fordi vi får frem nettopp den effekten pandemien har hatt på disse målingene, sier Beisland.
– Ikke så overraskende
Hun er enig i at funnene ikke er så overraskende:
– Samfunnet var nok veldig preget av pandemien i februar, under den andre bølgen, da vi hentet inn dataene fra studentene, så funnene må sees i lys av det. Sykepleiestudentene hadde da vært utsatt for et stort mentalt press med frykt for selv å bli syke, frykt for ikke å kunne innfri læringsutbyttene eller å få fullføre praksis og utdanningen sin.
– Noen av studentene hadde også vært i selvpålagt eller nødvendig karantene for å bidra til smittevern og pasientsikkerhet. Det er generelt lite rom for fravær på studiet, maks 10 prosent, og det kan medføre at man ikke får opprettholde studieprogresjon.
– Den betydelig lavere livskvaliteten, og det at studentene rapporterer markant mer psykologisk stress under pandemien enn det den generelle befolkningen med samme kjønn og alder gjorde før pandemien, er derfor ikke så overraskende.
Liten forskjell på generell helse
I artikkelens konklusjon skriver forskerne også at studentene rapporterer dårligere generell helse sammenliknet med referansebefolkningen.
Men tallene for generell helse viser liten forskjell blant gruppene: 3,5 for sykepleierstudentene versus 3,57 på en skala fra 1–5, der 5 er best.
– Tenker du at forskjellen på 0,07 har klinisk betydning?
– Nei. Opplevd generell helse er rapportert å være omtrent på nivå med tall for den generelle befolkningen før pandemien.
De i praksis kom best ut
– Var det noe som overrasket dere med resultatene?
– Vi ble nok litt overrasket over at rapportert bekymring for covid-19 bare kunne forklare noe av dette. Det kan kanskje bety at studentene har nødvendige kunnskaper og ferdigheter om infeksjoner og hvordan de skal beskytte seg. Det er jo nettopp noe av det de utdanner seg for å kunne håndtere, sier Beisland.
Halvparten av studiet består av praksis, og 61 prosent av dem som svarte, hadde vært i praksis under pandemien.
– De kunne ikke som andre studenter sitte trygt hjemme på hybelen. Man kunne tenke seg at det ville skape høyere grad av bekymring å måtte bevege seg til og fra praksis med kollektivtransport og ha kontakt med pasienter som potensielt kunne smitte dem, sier Beisland.
Tvert imot fant forskerne at de som hadde vært i praksis, rapporterte mindre grad av bekymring for covid-19 enn de som ikke fikk gå i praksis.
– Om det var det at de kom seg ut fra hybelen, eller at de var i et faglig og sosialt læringsmiljø, vet vi ikke, sier Beisland.
– Oslomet-studentene kom dårligst ut
Forskerne fant også at sykepleierstudentene fra Oslomet kom dårligst ut på alle målingene, noe de mener kan ha sammenheng med at Oslo har hatt høyest smittetrykk over svært lang tid.
De andre universitetene som var med i undersøkelsen, var Høgskulen på Vestlandet, NTNU i Trondheim, Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger.
– Så dere på om størrelsen på utdanningsinstitusjonene eller kullene hadde noe å si for hvordan studentene skåret?
– Nei. Vi har data på det, men har ikke gjort analyser på det så langt.
Stressmestring og krisehåndtering
– Hvilke konsekvenser tenker dere at funnene deres bør få?
– De funnene vi har gjort, viser at sykepleiestudentenes psykiske helse og livskvalitet var svært påvirket under pandemien, men at det ikke hadde så mye med bekymring for covid-19 å gjøre.
– I fremtidige studier bør det ses nærmere på andre faktorer som kan forklare den nedsatte livskvaliteten og det økte psykologiske stresset. Vi tenker at det er viktig å se funnene ut ifra konteksten og bruke dette til å se på hva vi kan gjøre for å forebygge liknende påvirkning ved eventuelle fremtidige pandemier.
– Er det noe utdanningsinstitusjonene kan gjøre?
– Kanskje de bør tilby kurs i stressmestring og krisehåndtering?
– Praksis under en pandemi er viktig
I artikkelen viser forskerne til en stor amerikansk studie fra 2021 som sier at det er viktig å ta fatt i studenters psykiske helseutfordringer, spesielt under en pandemi, ellers vil det kunne få store konsekvenser for studentenes helse og utdanning på lang sikt.
– Selv tenker jeg at funnene våre kan gi viktig informasjon til utdanningsinstitusjonene før neste pandemi. Våre funn kan tyde på at det å få gå i praksis under en pandemi er viktig, sier Elisabeth Grov Beisland.
0 Kommentarer