– Manglende rehabilitering har konsekvenser

Mange rehabiliterings- og mestringstilbud ble koronastengt etter 12. mars.

– Mitt inntrykk etter å ha spurt litt rundt, er at det har gått mest utover de som ikke hadde et omfattende og akutt behov for rehabilitering, sier Jannicke Brekklund, leder i NSFs faggruppe for sykepleiere i rehabilitering.

Les også:Korona: – Brukere forteller at tjenester bare ble tatt vekk

– Poliklinikker ble stengt eller fikk redusert tilbud og gruppetilbud ble avlyst. Pasienter ble sendt hjem uten å være ferdigrehabilitert, rehabiliteringsavdelinger på sykehjem ble til korttidsavdelinger og korttidsavdelinger på sykehjem ble omgjort til covid-19-mottak. Og selv om mange av covid-19-sengene ble stående tomme, var nok dette riktig vurdering i den aller første fasen når vi måtte forberede oss på det verste, sier hun.

– Tidlig rehabilitering gir best resultat

Men manglende rehabilitering og hjelpetilbud som forsvinner, har konsekvenser, selv om de ikke synes umiddelbart, sier hun:

– Vi vet jo ikke hvor bra en pasient kunne blitt, hvem som kunne fått enda bedre språk, hånd- eller synsfunksjon med mer trening, hvem som kunne unngått en depresjon, hvilken familie som kunne blitt spart for en belastning ved at et familiemedlem ble gående hjemme i stedet for å delta i et mestringstilbud.

– Men på en måte haster det alltid med rehabilitering. For vi vet at tidlig rehabilitering gir best resultater. Vi vet også at den hjelpetrengende perioden forlenges om man ikke får nødvendig trening og mestringsstøtte tidlig. Sykmeldinger kan bli lengre enn nødvendig, de psykiske følgende større enn nødvendig.

– Det er positivt at det er bygget opp mange nye og flotte digitale tilbud de siste månedene. Dette kan mange dra nytte av fremover også. Men vi må huske at dette er tilbud som ikke når alle. Alvorlig sykdom utløser ofte en krise. Behovet for en tett og motiverende hånd på ryggen er ekstra stor da, sier hun.

Les også:Kreftsyk under korona: – Jeg var alene i huset i tre måneder

– Mange tilbud er nå åpnet igjen, helt eller delvis. Det er positivt. Samtidig har jeg også fått tilbakemeldinger på at det er færre pasienter som benytter seg av rehabiliteringstilbudene på grunn av smittefrykt, sier hun.

– Håper vi har lært 

– Hva kan gjøres annerledes rundt rehabilitering og mestring av sykdom ved en eventuell ny og omfattende nedstenging?

– Det er klart at når det står om liv og død så må det gjøres knallharde prioriteringer. Jeg tenker det er viktig å planlegge for det verste. Det jeg imidlertid håper vi har lært, er at å forberede mottak av dårlige pasienter i en pandemi ikke nødvendigvis trenger å bety at eksisterende tilbud må opphøre umiddelbart.

– Både i kommunen og spesialisthelsetjenesten rapporteres det om avdelinger som sto tomme i ukesvis, i påvente av covid-pasienter som aldri kom. Det ordinære tilbudet bør bestå så lenge som overhodet mulig.

– Smitteforebyggende tiltak er nå godt innarbeidet i rutinene, og jeg håper derfor at både helsepersonell og pasienter tør å stole på at rehabiliteringstilbudene er trygge for alle parter, sier hun.