Sykepleiere diskrimineres på grunn av hudfarge: «Pasienten ville ikke bli stelt av svarte folk»

«Kollega kommer ikke inn hos brukere på grunn av hudfarge.»

«Pasient uttrykker at hen er glad for å ha ‘hvit pleier’.»

«Det ble sagt at landet jeg kommer fra forbindes med fluer og elendighet. At det er ikke noe vits å lære barna mine mitt morsmål.»

Dette er noen få av kommentarene som har kommet inn i en spørreundersøkelse Sykepleien nylig har gjennomført for å kartlegge ulike former for diskriminering av sykepleiere i jobbsammenheng.

LES OGSÅ: – Jeg ser du ikke er norsk, sa pasienten

Over 2600 tilfeldig utvalgte medlemmer av Norsk Sykepleierforbund har deltatt i undersøkelsen.

Hver fjerde sykepleier oppgir at de det siste året har opplevd at kolleger utsettes for diskriminerende eller hatefulle ytringer. I mer enn 6 av 10 tilfeller antas sykepleierens hudfarge å være motivasjonen bak ytringen.

Artikkelen fortsetter under diagrammene.

I undersøkelsens spør vi både om respondentene kjenner til at andre sykepleiere på deres arbeidsplass har blitt diskriminert, og om hva man selv har blitt utsatt for.

Totalt er det 8,7 prosent som oppgir de selv har vært utsatt for diskriminerende eller hatefulle ytringer det siste året, men andelen er her vesentlig høyere for utenlandsfødte sykepleiere, da i særdeleshet dem som har et afrikansk eller asiatisk opprinnelsesland.

Artikkelen fortsetter under diagrammet.

Fritekstsvar fra undersøkelsen

«Beboere sier de 'ikke liker sånne svarte' i omsorgsboligen. Gjerne foran dem det gjelder.»

«Det har vært en beboer som ofte referer til ansatte med mørk hud med n-ordet. Ansatte håndtere denne situasjonen på en veldig profesjonell og rolig måte, men jeg blir ukomfortabel når jeg hører eller ser det skje.»

«Jeg har gjentatte ganger opplevd at kollegaer blir negativt diskriminert av pasienter på grunn av hudfarge. For noen pasienter går det bedre etter hvert når de blir kjent med vedkommende. For andre går det seg ikke til.»

Forbudt ved lov

I Norge er diskriminering forbudt gjennom en rekke lover, deriblant arbeidsmiljøloven, likestillings- og diskrimineringsloven og straffeloven.

Blant annet er det forbudt med usaklig forskjellsbehandling på grunn av kjønn, alder, seksuelle orientering, politiske syn, religion, funksjonsnedsettelse, graviditet, omsorgsoppgaver, deltidsansettelse og medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, for å nevne noe.

I denne undersøkelsen har vi primært konsentrert oss om forhold som omfattes av straffelovens paragraf 185. Det vil si, ifølge lovens bokstav, diskriminerende eller hatefulle ytringer på grunn av noens hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne.

Fritekst svar fra undersøkelsen

«Jeg har opplevd at pasienter har brukt n-ordet for å beskrive meg. Selv om jeg tror at bruken handler om uvitenhet, opplever jeg at det setter medpasienter i forlegenhet. Selv synes jeg det er vanskelig å vite hvordan jeg skal håndtere det.»

«Opplever ofte at eldre pasienter behandler pleiepersonell som har en annen hudfarge og religion ufint, snakker ufint til dem, nekter å ta imot hjelp fra dem.»

«Jeg har hatt pasienter som har nektet behandling/hjelp fra meg på grunn av hudfargen min. Pasienter som har kalt meg for neger og andre rasistiske navn. Pasienter som nekter å tro på at jeg er utdannet sykepleier på grunn av hudfargen min. Pasienter som ikke stoler på at jeg har den kompetansen jeg har på grunn av hudfargen min. Pasienter som har baksnakket meg til kollegaene mine på grunn av hudfargen min.»

En mindretall varsler

På spørsmål om hvem som står bak diskrimineringen, svarer litt over halvparten at det var en bruker/pasient, mens 20 prosent svarer pårørende. 40 prosent oppgir at en kollega sto bak, mens 24 prosent svarte at det var en leder. Det var mulig å krysse av for flere svaralternativer, og derfor er summen høyere enn 100.

2 av 3 sykepleiere som har opplevd diskriminerende eller hatefulle ytringer fra pasienter, varslet ikke noen om hendelsen ifølge undersøkelsen.

38 prosent av dem som ikke varslet, oppgir som grunn at pasienten ikke kunne holdes ansvarlig for sine handlinger. 37 prosent mente det ikke var noe å varsle om, mens 28 prosent ikke trodde det ville blitt tatt tak i. (Det var her mulig å krysse av for flere alternativer.)

Konsekvenser

Litt over halvparten av dem som har opplevd diskriminerende eller hatefulle ytringer, uavhengig av hvem som sto bak, sier hendelsen har medført forbigående ubehag. 

23,2 prosent sier de har fått tanker om å slutte i jobben/yrket. Omtrent like mange skal ha fått vedvarende ubehag, mens 20,7 prosent oppgir å ha fått en følelse av utslitthet.

Artikkelen fortsetter nedenfor diagrammet.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå utførte sykepleiere med utenlandsk statsborgerskap rundt 7,6 prosent av sykepleierårsverkene i den norske helse- og omsorgstjenesten i 2016. Andelen har vært relativt stabil de siste årene.