– Atomkrig er en helsekrise vi ikke kan forberede oss på

Denne våren har verden endret seg dramatisk. Frykten for en usynlig fare har spredt seg i befolkningen. Vi sykepleiere har stått i frontlinjen i møte med koronaviruset og følt på kroppen hva det betyr ikke å ha tilgang på nok utstyr og personell.

Men hva gjør vi i møte med en fare der verneutstyr, sykehus og medisiner sprenges i filler dersom katastrofen inntreffer?

Som en atombombe

Som intensivsykepleier vet jeg godt hvor viktig det er å være forberedt. Under koronakrisen var vi forberedt i form av fagkunnskap, men i de første ukene etter utbruddet var det mangel på smittevernutstyr og stor usikkerhet knyttet til personalmangel og arbeidsbyrde.

Vi kjente på effektene av nedskjæringer over flere år, og det ble tydelig hvor sårbare vi er på grunn av sykepleiermangelen.

I Norge var vi likevel heldige som unngikk tilstander som de vi så fra Italia. Vi hørte situasjonen der bli omtalt som om en atombombe hadde eksplodert. 

Vesentlig forskjell

Og det er noen likheter mellom koronapandemien og bruk av atomvåpen. Pandemien var en varslet krise, men verden var ikke beredt. Eksperter advarer også om økt fare for atomvåpenbruk.

Koronaviruset rammet helsearbeidere; det samme vil en atomvåpeneksplosjon gjøre. Da bomben gikk av over Hiroshima, ble 1654 av 1780 sykepleiere drept eller skadet.

Men til tross for noen likheter er det en vesentlig forskjell. For menneskeheten vil overleve korona. Atomvåpen er en eksistensiell trussel.

Katastrofale konsekvenser

Bruk av atomvåpen, enten det er med hensikt eller som et resultat av en ulykke, vil ha katastrofale konsekvenser, både for mennesker og miljø.

En enkelt bombe vil kunne drepe hundretusener, en atomkrig kan drepe milliarder. Mange vil drepes umiddelbart av trykk og varme, andre vil rammes av de snikende sykdommene fra radioaktiv forurensing.

Sykepleiere og leger vil være blant de drepte. Sykehus vil være jevnet med jorden, og medisinlagre og utstyr ødelagt. Ingen stat eller humanitær organisasjon vil kunne gi nødvendig hjelp. Ødeleggelsene vil være for omfattende, og strålingsfaren for høy. 

Ikke ratifisert av Norge

Etter bruk av atomvåpen er ikke manglende beredskap en relevant diskusjon. Derimot vil vi spørre oss selv hvorfor vi ikke gjorde mer for å forby verdens verste masseødeleggelsesvåpen.

Det er derfor helsearbeidere verden over, deriblant Det internasjonale sykepleierforbundet og World Medical Association, har engasjert seg i arbeidet for å forby og avskaffe atomvåpen.

Dessverre har Norge verken signert eller ratifisert FN-traktaten som forbyr all aktivitet relatert til disse våpnene. Regjeringen har stilt seg på atomvåpenstatenes side og skjermer dem for internasjonalt press for å forhandle om reell og gjensidig nedrustning. 

Når atomvåpenstatene nå bruker enorme summer på å modernisere sine arsenaler, må våre folkevalgte tørre å si fra at det er utdatert, illegitimt og uakseptabelt å true med massedrap av sivile. Reell trygghet skapes ikke av å true hverandre med utslettelse. 

Katastrofe vi ikke kan forberede oss på

Koronapandemien har vist hvor sårbart samfunnet vårt er, spesielt når helsevesenet rammes. Nå må vi ta lærdom av vårens hendelser og investere ressursene i en tryggere verden, ikke i masseødeleggelsesvåpen. 

Bruk av atomvåpen er en katastrofe vi ikke kan forberede oss på, men vi kan forhindre at den skjer. Som helsearbeidere må vi si ifra: Ved bruk av atomvåpen kan vi ikke hjelpe.

Innleggsforfatteren er støttemedlem i Norske leger mot atomvåpen.