– Den prekære sykepleiermangelen er et etisk problem

Sykepleiere har sitt daglige virke i helsetjenestene i hele vårt langstrakte land. Vi har en spredt bosetting, og mange har lang vei til sykehus. I værharde Finnmark er det 50 mil mellom sykehusene i Kirkenes og Hammerfest.

Vi har rett til likeverdige, faglig forsvarlige og omsorgsfulle tjenester uansett hvor i landet vi bor. Likevel er det i dag store ulikheter i tilgangen på helsetjenester. Dette er et nasjonalt problem.

Rådet for sykepleieetikk mener at dette er en varslet krise. Vi ønsker å synliggjøre noen av problemene forårsaket av mangelen på sykepleiere og å fremme tiltak som kan bidra til mer riktig bruk av den kompetansen sykepleiere har.

Likeverdige tjenester forutsetter sykepleiekompetanse

Mangelen på sykepleiere er en viktig årsak til at ikke alle mottar likeverdige, faglig forsvarlige og omsorgsfulle helsetjenester. Mange steder i landet er det ikke tilfredsstillende sykepleiekompetanse på sykehjem, i hjemmetjenester og på enkelte sykehus. Og pandemien vi nå opplever, synliggjør med all mulig tydelighet behovet for sykepleiernes kompetanse i alle deler av helsevesenet.

I dag mangler vi mer enn 6000 sykepleiere, og sykepleiermangelen i Norge har økt til tross for at Norsk Sykepleierforbund har varslet om denne utviklingen gjennom lang tid.

Sykepleiernes yrkesetiske retningslinjer sier at «sykepleieren har ansvar for en sykepleiepraksis som fremmer helse og forebygger sykdom [og som] ivaretar den enkelte pasients behov for helhetlig omsorg.»

Dette er utgangspunktet for all praksis, uansett hvor faget utøves. Vi vet at hverdagens travelhet i stor grad hindrer sykepleierne i nettopp dette. Opplevelsen av en sykepleiepraksis hvor det ikke blir lagt til rette for å utøve helhetlig omsorg, kan føre til utmattelse og at flere forlater arbeidet i kommunene eller spesialisthelsetjenesten.

Det må altså settes inn tiltak som får sykepleiere til å velge å bli i yrket. Vi vet at frafallet er altfor stort. Det er nødvendig å rette søkelyset mot forhold som lønn, arbeidstid, jobbtilfredshet og opplevelsen av å kunne yte faglig forsvarlig sykepleie.

Stor merverdi av 100-prosentstillinger

Er samfunnet tjent med økonomiske rammer i helsevesenet som ikke tillater 100-prosentstillinger for sykepleiere og helsefagarbeidere? 

En høy andel deltidsstillinger fører til stor arbeidsbelastning og pulverisering av ansvar. Den utstrakte bruken av deltid i alle deler av helsetjenesten bidrar til den akutte sykepleiermangelen vi nå opplever.

Det har gjennom årene blitt inngått flere avtaler mellom Spekter, KS og Norsk Sykepleierforbund om strategier for å øke antallet 100-prosentstillinger. Likevel er resultatet så langt nedslående.

Det er på høy tid med nytt tankegods som treffer behovet. Forutsetningen for å lykkes med heltid er at alle må få tilbud om 100-prosentstillinger i avdelingen hvor de har sitt daglige arbeid og sin kompetanse.

Vi tror at deltidskulturen vil endres over tid når både arbeidsgivere og arbeidstakere opplever fordelene med 100-prosentstillinger og en større kontinuitet og sikkerhet i møte med pasientene. 100-prosentstillinger vil styrke rekrutteringen til sykepleieryrket og heve kompetansen og kvaliteten. I det lange løp vil det også bli rimeligere for arbeidsgiverne.

Kompetente medarbeidere og færre vikarer gir tryggere arbeidsmiljøer og mer tilfredse pasienter og pårørende. Vår erfaring er at kontinuitet og forutsigbarhet i personalgruppen bidrar til mer effektivitet, meningsfulle vakter og stolthet over yrket vårt.

Mange sykepleiere reduserer sine stillinger eller forlater arbeidsplassen sin fordi arbeidsbelastningen er altfor stor. Vi vet at gjennomsnittsalderen for sykepleiernes avslutning i arbeidslivet er 57 år, fordi mange blir uførepensjonert før de fyller 65. 

Dette er ikke Helse-Norge tjent med. Det må legges til rette for at alle skal kunne ha arbeidsdager som står i forhold til kapasitet og opplevelse av mestring, og en god ivaretakelse av pasientene.

Oppgaver for andre enn sykepleiere

I dag må sykepleiere utføre mange oppgaver som ikke krever sykepleiekompetanse, som for eksempel portørtjeneste, renhold og tilberedelse av måltider. Det er på høy tid å endre organiseringen til det beste for både brukere, pasienter og sykepleiere.

Det etiske aspektet er sammensatt, da sykepleiere skal ha tid til å ivareta den enkelte pasientens behov for helhetlig omsorg. Vi vet at det er mange sykepleiere som føler avmakt og et moralsk stress i arbeidshverdagen.

Portørtjenesten er viktig for flyten, hele døgnet. Det bør forventes at det ansettes tilstrekkelig med medarbeidere for å ta hånd om de oppdragene portørene får. Det blir feil å lene seg på dem som arbeider pasientnært. Spesielt om kvelden og natten er det sårbart å forlate sin avdeling, da det er færre som kan ta hånd om pasientene.

Renhold er et fag som skal utføres forskriftsmessig, og dette er renholdernes domene. Et forbilde kan være hoteller, hvor organiseringen virker helt suveren. De ansatte som har ansvaret for renhold og oppredde senger, har et totalansvar. Det skal skinne når gjestene kommer!

I sykehus og i kommunehelsetjenesten er denne yrkesgruppen pålagt mange begrensninger – for eksempel er det forutbestemt hva som skal utføres daglig, ukentlig og sjeldnere. Dette gjøres for å tilfredsstille marginale budsjetter.

Ved synlig blod, oppkast, urin eller avføring blir en sykepleier eller helsefagarbeider bedt om først å gjøre rent før renholderen kan fortsette. Det er kanskje tid for en endring, hvor renholderne blir en del av avdelingens arbeidsmiljø og ikke organiseres for seg selv. Det skal skinne – noe som også er smitteforebyggende og skaper trivsel.

Det er mange viktige oppdrag i løpet av dagen, og ikke minst bør også måltider være innbydende og godt planlagt. Men det tar mye tid og kan derfor løftes til medarbeidere som har mulighet til å gjøre dette samvittighetsfullt og gjennomført.

Tiltak som monner

Vi mener at den prekære sykepleiermangelen også er et etisk problem som truer pasientens eller brukerens rett til å motta faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp.

Vanskelige etiske dilemmaer, valg og prioriteringer fører til moralsk stress. Det må være harmoni mellom oppgaver og ressurser, da det er det viktigste insitamentet for at sykepleierne skal bli ved sitt fag.

Vi har pekt på noen forhold som kan iverksettes umiddelbart:

• Det må tilbys 100-prosentstillinger der hvor sykepleiere og helsefagarbeidere har sin kompetanse, og det må utlyses deltidsstillinger bare for studenter.
• Praktiske oppgaver som stjeler tid fra pasientrettet arbeid, må delegeres til andre medarbeidere.

Rådet for sykepleieetikk mener at sykepleiekompetansen må styrkes i hele vårt langstrakte land. Trygge og ansvarsbevisste sykepleiere som trives med utøvelsen av sitt fag, er en helt grunnleggende forutsetning for at alle skal kunne motta den helsehjelpen de trenger og har krav på. Dette er en forutsetning for god pasientsikkerhet.