Antallet nye jordmødre går ned

Jordmødre har lenge varslet at de mener kvaliteten på fødetilbudet er under press. En ny rapport fra Helsedirektoratet er overlevert til Helsedepartementet med flere forslag til hvordan fødselsomsorgen kan styrkes. (se nederst i saken)

Jordmorforbundet har sammen med andre aktører deltatt i arbeidet med rapporten (se faktaboks).

Det blir færre nye jordmødre

Helsedirektoratet anslår at dagens jordmormangel er på rundt 200 årsverk. I tillegg viser tall fra SSB at 32 prosent av jordmødrene er over 55 år. Dette tallet har vært stabilt de siste seks årene.

Tallet på nye autorisasjoner til jordmødre går ned. I 2012 ble det delt ut 284 nye autorisasjoner til jordmødre. I 2018 sank tallet på autorisasjoner til jordmødre til 202.

60 prosent vurdere å slutte

Rapporten ble overlevert til statssekretær i Helsedepartementet, Anne Grethe Erlandsen. I den forbindelsen viste leder av Jordmorforbundet, Hanne Charlotte Schjelderup, til tall fra NSFs medlemsundersøkelse som også gir grunn til bekymring:

• Over 60 prosent av jordmødrene ved landets store kvinneklinikker har vurdert å slutte som følge av stort arbeidspress.
• Over 90 prosent av jordmødrene sier at de ikke greier kravet om en-til-en omsorg av kvinner i aktiv fødsel.

– Rapporten om jordmortilbudet viser flere mangler og utfordringer i jordmortjenesten – blant annet at den er underfinansiert, sier Schjelderup på NSF sine nettsider.

Finansiering

Hanne Charlotte Schjelderup og resten av arbeidsgruppa mener de reelle kostnadene ved fødsler ikke dekkes tilstrekkelig inn gjennom DRG-koden og heller ikke i hvordan sykehusene bruker innsatsstyrt finansiering (ISF)

Du kan lese mer om DRG og ISF på Helsedirektoratets nettside.

– Avdelinger der ISF-inntekten utgjør en stor andel av budsjettet, blir sårbare for endringer i aktivitetsnivå, og særlig på områder der aktiviteten i liten grad kan påvirkes, som for fødsler, skriver arbeidsgruppa i rapporten.

Siden antallet fødsler har gått ned de siste årene, har konsekvensen blitt at ISF-inntektene til fødeavdelingene er redusert.

Arbeidsgruppa foreslår at helseforetakenes inntekter må fordeles på en bedre måte.

– Vi må ha en finansieringsmodell som ivaretar den komplekse tjenesten som fødselsomsorgen er. Vi kan ikke spare oss bort fra kvalitet. Det har vi ikke råd til. Fødsler er den viktigste verdiskapningen vi har her i landet, sier Schjelderup.

Flere komplikasjoner

Statssekretær Erlandsen sier i en pressemelding at rapporten inneholder viktige forslag.

– Rapporten understreker at Norge er et av verdens tryggeste land å føde i, men at det er en økning i andel risikopasienter blant de fødende. Dette stiller nye krav til ressurser og kompetanse ved fødeklinikkene, sier Erlandsen.

Risikoen for komplikasjoner under fødselen øker blant annet for kvinner over 30 år.

Tall viser at gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende i 2018, var 29,4 år. Mer enn halvparten av de fødende i 2018 var over 30 år. I tillegg viser statistikken at hver femte er 35 år eller eldre, samtidig som tallet på fødende over 40 år bare øker.

Arbeidsgruppens anbefalinger

Arbeidsgruppen har kommet frem til følgende anbefalinger:

Bemanning og kompetanse ved fødeinstitusjoner

• Sykehusene bør planlegge for at det er kvalifisert personell tilgjengelig for den behandling den gravide trenger. Bemanning bør tilpasses antall pasienter i avdelingen i henhold til definert ansvarsområde og i tråd med kvalitets- og kompetansekrav definert i Nasjonale kvalitetskrav til fødeinstitusjoner
• Det bør utarbeides nasjonale normtall for bemanning ved fødeinstitusjonene som ivaretar krav til kvalitet og kompetanse i fødselsomsorgen, (jf. Helsedirektoratets anbefalinger om bemanningsnorm ved nyfødtintensivavdelinger i retningslinjen Nyfødtintensivavdelinger – kompetanse og kvalitet
• Helseforetakene bør ha en langsiktig plan for å rekruttere, beholde og utdanne helsepersonell i fødeinstitusjonene som dekker behovet for god kvalitet i fødselsomsorgen

Seleksjonskriteriene

• Seleksjonskriteriene for fødsler slik disse er nedfelt i veilederen «Et trygt fødetilbud» bør gjennomgås og vurderes på bakgrunn av endringer i kompleksitet i fødepopulasjon og behov for oppdatert kunnskapsgrunnlag

Finansiering

• De regionale helseforetakene/helseforetakene har gjennom sine inntektsfordelingssystemer ansvar for at fødeenhetene får tilstrekkelig økonomisk handlingsrom til å innfri kravene til kvalitet, kompetanse og bemanning i fødselsomsorgen. Dette kan i noen tilfeller innebære at foretakene bør vurdere å øke andelen rammefinansiering til fødeavdelingene.
• Helsedirektoratet bør følge opp behov for justeringer i klassifikasjonssystemet og modellen for kostnadsberegninger, i tråd med forhold belyst i denne rapporten. Målet er å sikre at ISF gir et riktig bilde av kompleksitet og ressursbruk for ulike typer fødsler og behandlingsforløp. Det bør også sikres at tiltak for å forebygge komplikasjoner fanges opp i modellen.
• Helsedirektoratet bør utrede videre muligheten for å finansiere (deler av) fødselsomsorgen som helhetlige tjenesteforløp. Dette kan integreres i det pågående utviklingsarbeidet knyttet til forløpsfinansiering i ISF.

Følgetjeneste

• De regionale helseforetakene bør implementere nasjonale føringer for følgetjeneste og beredskap og sikre at fødende kvinner får trygghet og kvalitet i helsetilbudet.
• Det anbefales økt jordmorkompetanse i kommunene. Det bør vurderes å opprette kombinasjonsstillinger kommune/sykehus for jordmødre.