Finnes sykepleieforskning?

Jeg hadde akkurat startet som student på masterstudiet i Sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo, var stolt og kjente at jeg endelig var på rett sted i livet. Jeg satt meg som mål å bli forsker allerede i første semester på sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Bergen i 1995.

En bekjent, som nettopp hadde oppnådd doktorgrad i ett av de klassiske universitetsfagene, utbrøt med dårlig skjult arroganse at doktorgrad var ikke så stas lengre; for nå kunne til og med sykepleiere ta doktorgrad. Jeg kjente en klump i magen. Skammen viste seg som en dyp rødfarge i ansiktet mitt.

Ambisjoner

Jeg sa ikke noe om mine egne ambisjoner, jeg sa ingen ting. I dag, mer enn 10 år etter, hadde jeg med stolthet sagt at selvfølgelig skal sykepleiere ta doktorgrad og forske – og sykepleiere er ganske gode på det, faktisk.

Sykepleievitenskap finnes, det er den samlede forskningsbaserte kunnskapen og innsikten som skal danne grunnlag for undervisning og utvikling ved universiteter og høgskoler og med relevans for klinisk sykepleiepraksis. Men finnes sykepleieforskning?

Navlebeskuende

I lederen jeg skrev i april, om «Shitty nursing» brukte jeg betegnelsen «sykepleieforskere» om forfatterne jeg refererte til. En kollega av meg sa følgende, etter å ha lest lederen: «Hvorfor snakkes det om sykepleieforskning hele tiden? Det er ikke alle som identifiserer seg med det, vi er mange sykepleiere som driver med tverrfaglig forskning, for eksempel. Kan vi ikke bare kalle det forskning?».

Kollegaen min mente at vi får rykte på oss for å være navlebeskuende og kun være interessert i oss selv, når vi betegner forskningen som sykepleieforskning. Leger driver ikke med legeforskning, sier noen. Nei, det er sant. Men mange leger – og andre enn leger – driver med medisinsk forskning.

Faget heter medisin, profesjonen heter lege. I sykepleie heter faget og profesjonen nesten det samme. Faget er sykepleie, profesjonen er sykepleier. Det er mulig at det er her frykten for navlebeskuing har oppstått.

Flere enn sykepleiere

Men, hva er sykepleieforskning? Norsk Sykepleierforbund definerer sykepleieforskning i sin politiske plattform for forskning slik: «Forskning med formål å produsere kunnskap som underbygger, utvikler og forbedrer organisering og utøvelse av sykepleie kan defineres som sykepleieforskning.»

Dette betyr at det er flere enn sykepleiere som kan drive med sykepleieforskning. Jeg kjenner for eksempel en ergoterapeut som er en glimrende sykepleieforsker, og jeg kjenner sykepleiere som ikke driver med sykepleieforskning i det hele tatt. Hva du er «i bånn» er altså ikke viktig her.

Komplekst

Sykepleie er et komplekst fag som krever kunnskap om samfunn, medisin, psykologi, jus og annet, i tillegg til kunnskap om sykepleiefaget – og det krever ferdigheter til å utøve faget.

Kompleksiteten i sykepleiefaget krever at sykepleieforskere har kunnskap om hvilke metoder som er hensiktsmessige å bruke og har ferdigheter til å bruke dem for å utvikle og videreutvikle relevant kunnskap som kan brukes til å understøtte og skape gode helsetjenester, på system – og individnivå.

Det er derfor vi finner organisasjoner som fremhever sykepleieforskningen fremfor å skjule den, som for eksempel Norsk selskap for sykepleieforskning, Dansk Selskab for Sygeplejeforskning, European Academy of Nursing Science og National Institute of Nursing Research (USA). Flere vitenskapelige tidsskrift-titler fremhever at tidsskriftene publiserer sykepleieforskning.

Hele 10 utgaver av Polit og Hungler / Polit og Becks metodebok Nursing Research er brukt som «metodebibel» fra 1978 og frem til i dag. Hva burde boken hete, om man skulle slutte å bruke begrepet sykepleieforskning? Det er jo vitterlig forskningsmetoder for forskning innen faget sykepleie boken dreier seg om.

Ikke annenrangs

Er du sykepleier og mener du driver med noe annet enn sykepleieforskning? Det er helt ok. Men det er ingen skam å si høyt at man driver med sykepleieforskning, når man faktisk gjør det. De av oss som driver med sykepleieforskning bør ikke være redde for å bli oppfattet som annenrangs forskere, for det er vi ikke – tvert imot. Sykepleieforskning finnes!