Sintef-forsker mener multidosesystem bør forenkles

I fire år har forsker Kristine Holbø fulgt med på bruken av medisindispensere og multidoser i hjemmesykepleien i tre forskjellige kommuner: Trondheim, Stavanger og Bjugn. Prosjektet har fått navnet Min medisin.

– Mye er bra med både multidoser og medisindispensere. Mitt oppdrag har vært å se etter hva som kan forbedres, understreker hun.

Observerte bruken

Holbø er produktdesigner, og hun og kolleger fra Sintef har jobbet sammen med sykepleiere som har vært prosjektledere for studien i hver enkelt kommune.

16 tjenestemottakere har blitt dybdeintervjuet og observert hjemme.

Intervjuene ble gjennomført i to runder. Første runde handlet blant annet om praktisk håndtering av legemidler, anskaffelse og administrasjon. I andre runde konsentrerte intervjuene seg om brukeropplevelser knyttet til praktiske utfordringer, glemsomhet og informasjon om legemidler.

Mistet tabletter

Nå sitter Holbø i sluttføringen av en rapport om studien. Det er også skrevet en artikkel i prosjektet som publiseres i Nordisk Velferdsforskning 22. mars.

Konklusjonen hennes er at det er en god del å ta tak i for å forenkle bruken av multidose – både med selve multidoseposen og tjenesten rundt:

– De ansatte vet lite om hva som skjer med medisinene mellom utdelingene av multidosene hver 14. dag, hvis brukerne ikke har annen bistand fra hjemmesykepleien.

Multidosene kommer i poser på rull, med en eller flere poser for hvert doseringstidspunkt. Enkelte får en elektronisk dispenser som mater ut posene på riktig tidspunkt, uåpnet eller åpnet.

– Uavhengig av om de hadde en dispenser som matet ut posene, hadde brukerne mange av de samme utfordringene. De aller fleste hadde opplevd å miste tabletter på gulvet. Da hadde de ikke et lager å hente medisiner fra, så de måtte eventuelt åpne en ny pose eller få tak i tabletten på en annen måte. Eller de tok ikke medisinen som ble mistet, sier hun.

Både dosett og pose

Holbø forteller om en av brukerne hun intervjuet, som fikk medisiner på rull:

– Hun åpnet alle posene og tømte innholdet ut på senga. Så fordelte hun tablettene i en ukesdosett. Hun hadde noen av medisinene i denne dosetten fra før, og hun følte hun ikke fikk oversikt når hun måtte forholde seg til både poser og dosett. Hun gjorde det på denne måten fordi hun trengte å ha bedre kontroll, sier Holbø. 

Hun så også at mange brukere åpnet posene og la klar tablettene i eggeglass eller liknende.

– Mange sa at det var fort gjort å glemme når det var medisiner to steder, og medisinene skulle tas til ulike tidspunkt.

Hun fikk også tilbakemeldinger på at posene var skjøre, så tablettene falt ut før de skulle. Samtidig kunne posene være vanskelige å åpne, så tablettene spratt ut og ble borte, fordi avrivningen ikke skjedde kontrollert.

– Da blir mye av tryggheten i multidosene borte, sier hun.

Bort med faksen

Med en produktdesigners blikk, og i samarbeid med sykepleierne i prosjektet, har hun kommet frem til fire områder for forbedring av medisinutdelingen:

Først og fremst mener hun at hele medisineringstjenesten bør forenkles. Faksen må bort. Bedre digital kommunikasjon rundt resepter kan lette arbeidet til de ansatte. Det kan også gjøre mange av brukerne mer selvhjulpne, dersom de får digital støtte fra apotek og fastlege.

– Jeg vet at E-helsedirektoratet jobber med forbedringer for brukere med hjemmesykepleie. Det kan løse mye av dette problemet, sier Holbø.

Holbø og prosjektgruppen har laget et konkret forslag til hvordan medisinposene bør merkes for å gjøre det enklere for brukeren å holde rede på medisinene sine:

– Brukerne må få bedre oversikt over hvilke medisiner de skal ta når. Posene må bli lettere å åpne. Alle medisiner som pasienten tar, må kunne inkluderes i samme system.

Må tilpasses den enkelte

Individ-tilpasset informasjon er et annet forslag til forbedring: for å informere brukere om medisinene de tar. Mer detaljert, kvalitetssikret informasjon bør også være lett tilgjengelig på papir, internett eller via en app på telefonen. I dag har ikke brukerne tilgang til medisinenes pakningsvedlegg.

– Noen fikk et ark med informasjon og bilde av medisinene, men det lå ikke i rutinene å dele ut denne informasjonen. Noen steder lå arkene i en perm som brukerne oppfattet at tilhørte hjemmesykepleien, og de forholdt seg derfor ikke til arkene, sier Holbø.

– Dispenser på stua passer ikke for alle

Mer varierte og persontilpassede løsninger har hun også tro på.

Hjemmesykepleier eller fastlege bør få et verktøy som hjelper dem med å tilpasse medisineringsløsningen til hver enkelt bruker. I dag kartlegges behovet hovedsakelig med tanke på om digitale medisindispensere kan hjelpe brukerne, sier Holbø.

– Det passer ikke alle å ha en dispenser på stua som mater ut medisiner. Kanskje blir det snarere et hinder for å kunne være ute i aktivitet?

Kanskje viser kartleggingen at de trenger nettopp en elektronisk medisindispenser. Men den kan også vise at de kan ha nytte av veiledning i åpning av posene, gode råd for oppbevaring av medisiner, hjelp til å lage påminnelser på telefon, eller noe annet som er tilpasset akkurat dem sier hun.

Les også:

Med e-multidose blir pasientsikkerheten sterkt ivaretatt

Slik kan legemiddelhåndteringen bli mer forsvarlig og riktig