Før rusavhengige – nå forskere

På Haukeland universitetssykehus i Bergen har en gjeng samlet seg rundt et bord. De diskuterer forskningsmetode.

En av dem er Oscar Tranvåg. Han er psykiatrisk sykepleier og postdoktor ved institutt for global helse og samfunnsmedisin på Universitetet i Bergen.

Men flertallet er ikke typiske forskere. Realkompetansen er derimot høy.

Hva er egentlig verdighet?

Oscar Tranvåg og hans medforskere er godt i gang med forskningsprosjektet Ruver. Navnet er satt sammen av ordene rusavhengighet og verdighet.

Åtte–ti av medforskerne er tidligere rusavhengige, et par er pårørende. Etter hvert skal de ut og intervjue rusavhengige. Det vil si både dem som er i aktiv rus, og dem som har kommet seg ut av rusen.

Målet er å konkretisere hva verdighet er for dem.

«Når ble du krenket? Hva skjedde? Hvordan opplevde du det?»

Oscar Tranvåg har startet møtet med å minne om spørsmålene de vil ha svar på:

– De to viktigste er: Hva legger personer med rusavhengighet i begrepet verdighet? Og hva skjer med verdigheten når de møter helsepersonell?

Det nikkes og det mumles:

– Mm, mmm.

– Helt essensielt, sier en.

Tranvåg utdyper:

– Vi vil vite: Når opplever du at verdigheten din blir krenket? Hva er det som gjør at du blir krenket? Og hvordan oppleves krenkelsen? Når, hva og hvordan.

– Ja, det er den subjektive opplevelsen det handler om, kommenterer en annen.

Tranvåg fortsetter:

– Og vi vil vite hva som fremmer verdighet. Når føler man seg ivaretatt og vernet om?

Blandet bakgrunn, men med kompetanse i rusavhengighet

Ideen om dette verdighetsprosjektet ble født på fjorårets Røst-konferanse for rusfeltet. Oscar Tranvåg hadde holdt foredrag om nettopp verdighet og krenkelser.

Tilhørerne kjente seg igjen. Mange meldte sin interesse for å delta i prosjektet ved håndsopprekking. Dette er det femte møtet.

Les om hvordan det startet:  Ruth Donovan kjemper for rusavhengige: – Det kunne like godt vært meg

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Medforskerne er av begge kjønn. Noen har vært alkoholavhengige, noen har hatt langvarig narkotikaavhengighet. De har alle slags yrker og utdanning.

– Det de har til felles, er erfaringer med rusavhengighet. I så alvorlig grad at de, eller deres nærmeste, har trengt hjelp for å komme ut av det. Noen har vært inn og ut av behandling i mange år, sier Tranvåg.

Noen har vært ute av rusen lenge, noen er i behandling for øyeblikket.

– Alle har gjort seg sine erfaringer med helsevesenet fra innsiden. Brukerne er sterkt til stede i dette prosjektet. Vi vil ha innsideinformasjon. Det kommer vi til å få, sier Tranvåg.

Les om Odd Roar og Sindre:  Holder seg edru og nyktre som medforskere

Både legale og illegale rusmidler

Tilbake til diskusjonen rundt bordet: Hvem skal de intervjue? Skal de intervjues alene, eller i gruppe? Skal de skille på ulike typer rus?

– Narkoman eller alkoholiker; de ser ikke forskjellig på krenkelser, mener en.

– Nei, det er vel ikke forskjell på krenkelsene de opplever i helsevesenet, samtykker en annen.

 – Vi får kanskje mer ærlige svar en til en. Men det kan bli mer dynamisk i gruppe, reflekterer en tredje.

De blir fort enige: Både individuelle intervjuer og i fokusgruppe er lurt. Ikke dele på ulike typer rus, men både legale og illegale rusmidler må ned.

Best å dele kvinner og menn

Det er mer å ta stilling til: Skal de intervjue kvinner og menn hver for seg?

Noe skjer når det annet kjønn ikke er til stede. Det kan hende at menn og kvinner tenker ulikt om hva som er krenkende i møte med helsepersonell, påpekes det.

Én viser til at mange rusavhengige har vært utsatt for incest.

– Gutter er veldig utsatt for seksuell vold, minner en annen om, og får straks respons på at det er et fortiet tema som bør frem i lyset.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Ville sett på fine pupper

– På rene mannemøter kan man lettere snakke om det. De har kanskje ikke snakket om det til noen før. Det er så godt å høre når noen får det ut. Da kommer skammen ut også, sier en som har vært stille til nå.

Han har et poeng til:

– Hvis det er kvinner med, vil jeg sitte og se på fine pupper. Men i en ren mannegruppe vil jeg være fokusert.

Det humres, og de konkluderer: Rus er rus, men dele kjønn.

– Det høres jækla fint ut, sier en.

En annen minner om at de må rekruttere flere kvinner, inkludert noen på heroin.

– Sterk brukermedvirkning

Medforskning innebærer å forske sammen med dem det gjelder – og ikke bare følge den tradisjonelle tenkningen om å forske på dem.

– Det er sterk brukermedvirkning i dette prosjektet. Vi begynte med et tomt ark. Så har vi gått steg for sted, forteller Tranvåg.

30. august skal prosjektbeskrivelsen legges frem på årets Røst-konferanse. Der skal flere av medforskerne fortelle om personlige opplevelser i helsevesenet.

Må være forskningsetisk godkjent

Som prosjektleder skal Tranvåg kvalitetssikre forskningen. Blant annet må prosjektet godkjennes av den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk.

– Å arbeide med det grunnleggende er viktig. Vi bygger på det forskningsrådet sier om brukermedvirkning.

Å innhente data er litt frem i tid:

– Vi skal intervjue to grupper: De som er i aktiv rus, og de som ikke ruser seg lenger. De som tilhører den andre gruppen, må ha vært nyktre eller edru i minst ett år. Vi ville skille tydelig på de to gruppene, for å finne ut om de blir møtt forskjellig i helsevesenet. De som ikke er i aktiv rus, må ha hatt litt tid til å være nyktre.

De har også bestemt seg for å ha med en gruppe som er i legemiddelrelatert rehabilitering (LAR).

– Det er en diskusjon i miljøet om LAR er rus eller ikke. Vi er blitt enige om ikke å regne det som rus. Det er mennesker under medisinsk behandling.

– De har levd det livet, snakker språket

For å rekruttere intervjupersoner skal de kontakte dem som møter rusavhengige daglig, for eksempel Strax-huset, et lavterskeltilbud som blant annet deler ut rene sprøyter.

Å intervjue dem som aktivt ruser seg, er ikke for alle. Flere i gruppen har selv erfaring fra å ruse seg på harde stoffer.

– Den erfaringen Marianne Pierron og Sindre Remme Strand har, er gull verdt. De har levd det livet. Da vi nylig var i tunnelen ved Strax-huset, var Sindre med. Noen lurte på hva vi ville, de var litt ampre. Men Sindre var full av ro. Han har en troverdighet. De kjenner hverandre igjen, snakker samme språket, sier Tranvåg.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

– Medforskerne vet hva det går i. Det er nyttig når vi skal lage intervjuguide.

Tranvåg skal kurse dem om kvalitative intervjuer og analyse og gjennomføre dette forskningsarbeidet sammen med medforskerne.

Drives av idealisme

– Når kan vi vente oss forskningsresultater?

– Om alt går etter planen, vil vi foreta intervjuene på nyåret. Vi håper å kunne publisere resultatene i løpet av 2019.

– Får medforskerne betalt for å være med?

– Nei, ingen får betalt for alt arbeidet som nå legges ned i forskningsprosjektet Ruver. Her er det entusiasmen og idealismen som er drivkreftene. Det gode samholdet, samarbeidet og det å være med noe meningsfullt – skape ny og viktig kunnskap om rusavhengige menneskers verdighet – er belønning i seg selv, sier Oscar Tranvåg.