Fire av ti vil flytte bistandsmidler til norsk helsevesen

Det viser resultater NTB har fått fra årets helsebarometer fra Kantar TNS. Norge bruker i dag omkring 10,5 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på helse. Norge ligger med det på gjennomsnittet av hva andre OECD-land bruker, men mange mener vi burde ligge over gjennomsnittet.

Hele 60 prosent av de spurte mener vi bruker for lite på helse og omsorg i dag. 31 prosent syns vi bruker passelig med penger, mens bare 2 prosent syns vi bruker for mye.

De som vil bruke mer av BNP på helse, er spurt om hvilke sektorer de vil hente pengene fra.

37 prosent svarer at de vil redusere potten til bistand og utviklingshjelp, 30 prosent vil ta penger fra olje- og energisatsing og 23 prosent ser for seg kutt i midlene brukt på innvandring og integrering. 18 prosent vil kutte i overføringene til idrett og kultur.

Enighet

Selv om det er noen forskjeller, er det stor politisk enighet når det gjelder helse og omsorg. Særlig velgerne til Arbeiderpartiet (Ap), Fremskrittspartiet (Frp) og SV slutter opp om å øke helsebudsjettet, hele 67, 64 og 61 prosent av deres velgere er for det.

På spørsmålet om hvor de ekstra helsekronene skal hentes fra, er «bistand og utviklingshjelp» hyppigste svar for velgere i Frp, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Ap.

Blant SV-, KrF- og MDG-velgerne er det mest populært å tappe olje- og energisektorens budsjett til fordel for mer penger til helse.

Aps helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol reagerer på spørsmålsformuleringen, der folk må velge å tappe politiske områder for å styrke helsesektoren. Hun mener å bruke mer på helse ikke behøver å bety at det skal brukes mindre på noe annet.

– Det kunne blitt langt mer interessant om folk også fikk velge hvor de vil hente inntekter, for eksempel om de ville forsake skattelette for å styrke helsevesenet, sier hun til NTB.

Partiet deler for øvrig bekymringen til flertallet i befolkningen, og mener det brukes for lite penger på sykehus, i kommunehelsetjenesten og til forebygging av sykdom.

Savner handlekraft

Dersom regjeringen må prioritere tydeligere mellom 13 ulike samfunnssektorer i statsbudsjettet, svarer klart flest, hele 24 prosent, at det er helse og omsorg som må prioriteres først. 15 prosent mener arbeid og sysselsetting bør prioriteres fremfor alt annet, mens 12 prosent svarer skole og utdanning.

Svarene fra undersøkelsen tyder på at folk, uansett partitilknytning, savner tydelighet og handlekraft fra politikerne i helsepolitikken. Selv om regjeringen får bedre tilbakemeldinger enn på samme tid i fjor for jobben de gjør, mener mange fremdeles at regjeringen ikke gjør nok for å forberede seg på flere eldre og syke.

– Det er mange som etterlyser en nasjonal investeringsplan etter modell fra nasjonal transportplan, der det redegjøres for hvordan man de neste årene skal arbeide i retning av overordnede og langsiktige mål i helsepolitikken, påpeker avdelingsleder Eva Fosby Livgard i Kantar TNS.

Riktig kompetanse

Når folket blir bedt om å prioritere, mener 29 prosent at det viktigste er å sørge for at det blir nok helsepersonell med riktig kompetanse, spesielt innen eldreomsorgen. 18 prosent mener at det er viktig å fornye, forenkle og forbedre helsetjenestene, mens 12 prosent vil at tilbud til psykisk helse og rusbehandling skal prioriteres høyere.

Alle resultatene fra Helsebarometeret legges frem onsdag.