Klovnekraft

Hvilke verktøy er det vi som sykehusklovner tar med oss inn på sykehusene for å skape gode møter? Hvordan greier vi som scenekunstnere å kommunisere med alle uansett alder og tilstand på sykehusene? Og hvordan er det mulig at sykehusene har anerkjent oss som går på kryss og tvers i de hvite korridorene og «forstyrrer» hverdagen til pasientene, pårørende og ansatte? Det enkle svaret på alt dette er at alle trenger øyeblikk av håp, glede og latter uansett hvilke situasjoner man befinner seg i. Også i en stresset arbeidshverdag på sykehuset kan det være godt å le litt og få en såpeboble i håret på vei til neste oppgave.

Reduserer frykt

Alle utøverne i Sykehusklovnene er profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg innen faget sykehusklovning. Etter atten års drift teller vi i dag over tretti sykehusklovner fordelt på hele landet. Klovnene blir brukt mer og mer i tverrfaglig samarbeid på de ulike avdelingene og bidrar blant annet til å redusere frykt, bruk av bedøvelse og tvang i enkle prosedyrer. Vi kan ikke gjøre noe med barnets situasjon, men vi kan gjøre noe med opplevelsen av å være på sykehus. Hver eneste dag ser vi at gode opplevelser kan skape gode ringvirkninger for alle involverte.

Sykehusklovnenes mål er å mobilisere barn og unges værekraft uansett livssituasjon. Vår viktigste oppgave er å «tune inn» på dem vi treffer og imøtekomme deres behov. Noen av våre viktigste verktøy for å kunne mestre denne typen for improvisasjon er våkenhet og tilstedeværelse. Heldigvis har klovnen en egen evne til å leve i nuet. Med verdens minste maske – den røde nesen – får vi som klovner en mulighet til å komme veldig tett på folk og fryde oss sammen med dem i øyeblikket.

Samspill, åpenhet og ærlighet

I dette nuet tar vi pause fra alt annet som et sykehusopphold kan medføre. Våre møter er basert på samspill, åpenhet og ærlighet og vi er opptatt av å ha imøtekommende, fargerike kostymer og minimalt med klovnesminke. Sykehusklovnene blir ofte beskrevet med ord som tillitsfulle, lekne, fantasifulle, naive, poetiske, fargerike, musikalske, morsomme og undrende. Det er fantastisk når et barn utbryter: «Men dere er jo ekte klovner dere!»

Ved siden av å videreutvikle vårt eget fag har vi også opparbeidet oss en bred kompetanse innen kommunikasjon med barn og unge som vi gledelig deler med andre. For man trenger ikke å være verken skuespillerutdannet eller klovn for å skape gode møter mellom mennesker. Det fantastiske er at de aller fleste av oss er født med gode sosiale antenner og en dose kreative evner. Vi har alle en stor verktøykasse med lek, fantasi, humor, musikalitet, undring og poesi inni oss som vi burde tørre å hente frem litt oftere.

I møte med barn og unge er det viktig at vi som voksne våger å gi litt av oss selv. Vi mister verken faglighet eller troverdighet ved å vise at også vi er sårbare og villige til å le litt av oss selv når det trengs. Bivirkningene av både humor og lek er utelukkende positive. Med senkete skuldre er det også lettere å hente frem livsgnisten som kan bidra til selvregulering.

Broen til trygghet

For meg trengs det bare ett ord for å beskrive god kommunikasjon; tillit. Et godt møte handler om tillit om du har på deg klovnedrakt eller hvit frakk. Tillit får vi om vi bruker de ekstra minuttene det tar «å tune inn» på de vi skal møte. Tillit vinnes med ærlighet og gjensidig respekt mellom mennesker, uansett størrelse. Små mennesker helt fra babystadiet legger sine liv i våre voksne hender. Dette er allerede tillit på aller høyeste plan. Så er det vårt ansvar som voksne å se hvert enkelt barn og finne broene som skaper trygghet mellom oss.

Kroppsspråk, stemmebruk, øyekontakt, pust og plassering i rommet er alle viktige faktorer i tilnærming og kommunikasjon. Samhandling med de yngste barna handler ofte om undring, musikalitet og fantasi. Tillit kan åpenbare seg gjennom et smil, en «high five» eller en ball som blir tatt imot av små hender. I møte med eldre barn og ungdom har man muligheten til å dykke ned i all slags kreativitet og oppfinnsomhet og veksle mellom både humor og alvor.

«Vi har ikke tid til å leke eller bruke tiden på tull», tenker kanskje mange i en presset arbeidssituasjon. Men noe vi alle vet er at når kommunikasjonen ikke fungerer mellom barn og voksne kan en prosedyre ta evigheter å gjennomføre. Et besøk på sykehus skal ikke ha samme effekt som et besøk på sirkus, men oppnår man gode førstemøter kan man legge solide grunnsteiner i en kontakt som skal vare livet ut.

Ærlighet, varme og lekenhet

Etter å ha jobbet med barn og unge i unntakstilstand på sykehus, i flyktningleirer og på asylmottak i 25 år har jeg hatt et behov for å skape noe konkret ut av alle møtene. Resultatet ble de tre bildebøkene «Jeg er Døden», «Jeg er Livet» og «Jeg er Klovnen». Ambisjonen med bøkene var å virvle opp store temaer slik at vi kan tilnærme oss både livet, døden og klovnen (som et symbol på mennesket) på en ærlig, varm og leken måte. Dette er også tre av hovedingrediensene i sykehusklovnenes tilnærming til mennesker: Ærlighet, varme og lekenhet.

Kanskje kan vi som går litt på kryss og tvers i korridorene inspirere andre som jobber med mennesker til å leke litt mer og tørre å bruke humor på jobben. Som vår ungdomsambassadør Max uttalte da han var syk: «Plutselig kan alle trenge en klovn!» Vi i Sykehusklovnene blir i alle fall inspirerte av alle de flotte og dyktige menneskene som jobber på sykehusene og er takknemlige for å få være med å gjøre hverdagen for barn og unge på sykehus litt lettere.

«Å møte noen
 er å gi litt av seg selv
 og tørre å ta imot.

Et blikk
eller et smil
kan være starten på alt.

Å være sammen
er den største
skatten vi har.»